Alkoholisme, noen spørsmål?

[AnonymBruker]

1. Hvor arvelig er dette? Når 5 stykker i en og samme familie har drikkeproblemer, da må det vel ha litt med arv å gjøre?

2. Når man ikke innser at man har et problem til tross for mange dumheter (vold, fyllekjøring osv), er dette en form for vrangforestilling?

3. Er det ofte at mennesker med ADHD har alkoholproblemer? Mistenker noe sånt, drikkingen kommer periodevis.

Vurderer sterkt å bli avholdsmenneske selv pga dette.

Anonymous poster hash: a34ea...9f9

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Ved alkoholisme er det både et innslag av genetisk arv, men også betydelig sosial arv.

 

2. Nei, det er ikke en vrangforestilling slik en ser det ved psykoser. Det er mer en benekting.

 

3. Personer med ADHD som ikke har fått korrekt behandling i barndommen har alkoholproblemer dobbelt så ofte som "normalbefolkningen"

Periodedrankere bør utredes for bipolar lidelse som for øvrig er meget genetisk arvelig.

 

Periodedrikkere som mellom drikkeperiodene kan karakteriseres som ressurspersoner, har bipolar lidelse inntil det motsatte er bevist.

[AnonymBruker]

Sosial arv er det nok ja. Kan se dette generasjoner bakover i tid.

For meg virker det som om selvinnsikten mangler totalt. Bortforklaringer, å skylde på alle andre er tingen.

Det går vel ikke an å behandle/utrede en person for bipolar når han benekter både psykisk problemer og alkoholisme?

Vi er dypt bekymret for den ene, drikker, sover, drikker, sover osv.

Skal man be slike mennesker i juleselskap?

Anonymous poster hash: a34ea...9f9

[frosken]

Sosial arv er det nok ja. Kan se dette generasjoner bakover i tid.

For meg virker det som om selvinnsikten mangler totalt. Bortforklaringer, å skylde på alle andre er tingen.

Det går vel ikke an å behandle/utrede en person for bipolar når han benekter både psykisk problemer og alkoholisme?

Vi er dypt bekymret for den ene, drikker, sover, drikker, sover osv.

Skal man be slike mennesker i juleselskap?

Anonymous poster hash: a34ea...9f9

Hvis vedkommende oppfører seg ok når h*n er edru, så kan det kanskje være et alternativ med alkoholfritt juleselskap.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ville satt en lengre periode med rusfrihet som betingelse for å bli bedt i juleselskap.

[AnonymBruker]

Hvis vedkommende oppfører seg ok når h*n er edru, så kan det kanskje være et alternativ med alkoholfritt juleselskap.

Ja, må jo bare være alkoholfritt. Risikerer jo at noen kommer full i selskapet uansett.

Anonymous poster hash: a34ea...9f9

[AnonymBruker]

Jeg ville satt en lengre periode med rusfrihet som betingelse for å bli bedt i juleselskap.

Ja, bare det at vedkommende ikke ser selv at det er et problem. Har vært full døgnet rundt i 1,5 uker nå. Dessuten må vi gjemme det vi måtte ha i huset av alkohol, ellers blir det stjålet.

Hva gjør man når personen i tillegg har nerveproblemer og har truet med selvmord. Slår man handa av slike mennesker?

Anonymous poster hash: a34ea...9f9

[frosken]

Ja, bare det at vedkommende ikke ser selv at det er et problem. Har vært full døgnet rundt i 1,5 uker nå. Dessuten må vi gjemme det vi måtte ha i huset av alkohol, ellers blir det stjålet.

Hva gjør man når personen i tillegg har nerveproblemer og har truet med selvmord. Slår man handa av slike mennesker?

Anonymous poster hash: a34ea...9f9

Hvis det er barn tilstede i juleselskapet, så hadde jeg så avgjort ikke invitert noen med såpass store alkoholproblemer som du beskriver her. Jeg synes barn kan få lov til å oppleve jul uten den typen problemer som rus kan medføre.

 

Hvis du ønsker å gjøre noe hyggelig i forhold til alkoholikeren, så kan du gjøre det på andre tidspunkter enn i julen. Jeg mener også at du evt. kan begrunne den manglende juleinvitasjonen helt konkret med alkoholproblemene.

[AnonymBruker]

Hvis det er barn tilstede i juleselskapet, så hadde jeg så avgjort ikke invitert noen med såpass store alkoholproblemer som du beskriver her. Jeg synes barn kan få lov til å oppleve jul uten den typen problemer som rus kan medføre.

 

Hvis du ønsker å gjøre noe hyggelig i forhold til alkoholikeren, så kan du gjøre det på andre tidspunkter enn i julen. Jeg mener også at du evt. kan begrunne den manglende juleinvitasjonen helt konkret med alkoholproblemene.

Vet ikke hva vi ikke har prøvd i forhold til dette. Hvis han dukker opp full i julen, må vi sørge for å transportere han hjem. Vi har barn og jeg sitter hele tiden å håper at han ikke dukker opp.

Når du hele tiden har slike familiemedlemmer er det vanskelig å skjerme ungene hele tiden. Nå er det noen andre sine barn som skal være her i julen, mine er voksne.

Hvilken glede er det i å ligge alene i et kaldt hus og drikke i mange dager og uker?

Anonymous poster hash: a34ea...9f9

[frosken]

Vet ikke hva vi ikke har prøvd i forhold til dette. Hvis han dukker opp full i julen, må vi sørge for å transportere han hjem. Vi har barn og jeg sitter hele tiden å håper at han ikke dukker opp.

Når du hele tiden har slike familiemedlemmer er det vanskelig å skjerme ungene hele tiden. Nå er det noen andre sine barn som skal være her i julen, mine er voksne.

Hvilken glede er det i å ligge alene i et kaldt hus og drikke i mange dager og uker?

Anonymous poster hash: a34ea...9f9

Alkoholisme er noe dritt - både for den det gjelder og de nærmeste omgivelsene. Tror ikke akkurat det handler om at det er glede i det når fylla har tatt helt over, men jeg tror ikke nødvendigvis at det er lett å slutte heller.

 

Dere har sikkert prøvd det meste, men tror jeg ville ha forsøkt å si eksplisitt før julaften at han ikke er velkommen siden han ikke er edru og det er barn til stede. Det er en naturlig konsekvens av hans manglende edruhet og kanskje forståelig selv for ham på ett eller annet vis. De fleste har en slags fornemmelse av at det ikke er ok med fyll i nærheten av barn - i alle fall inntil de allerede er fulle :-(

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, bare det at vedkommende ikke ser selv at det er et problem. Har vært full døgnet rundt i 1,5 uker nå. Dessuten må vi gjemme det vi måtte ha i huset av alkohol, ellers blir det stjålet.

Hva gjør man når personen i tillegg har nerveproblemer og har truet med selvmord. Slår man handa av slike mennesker?

Anonymous poster hash: a34ea...9f9

Hvis noen skal komme i selskap hos meg, er det jeg som definerer om vedkommende er ruset /har et rusproblem eller ikke. Jeg kan ikke akseptere at de som oppfører seg korrekt er de som skal bøye av og lide for en annens avvikende adferd.

 

Når vedkommende i tillegg har nerveproblemer, oppfordrer en vedkommende til å ta kontakt med helsevesenet. Det samme når noen truer med selvmord.

 

Å sette grenser for er noe helt annet enn å slå hånden av. Vedkommende blir ikke bedre av å få ture frem på samme viset. Vedkommende trenger at noen setter foten ned og sier klart at nå er det nok, og at neste stasjon er det profesjonelle hjelpeapparatet.

[AnonymBruker]

Hvis noen skal komme i selskap hos meg, er det jeg som definerer om vedkommende er ruset /har et rusproblem eller ikke. Jeg kan ikke akseptere at de som oppfører seg korrekt er de som skal bøye av og lide for en annens avvikende adferd.

 

Når vedkommende i tillegg har nerveproblemer, oppfordrer en vedkommende til å ta kontakt med helsevesenet. Det samme når noen truer med selvmord.

 

Å sette grenser for er noe helt annet enn å slå hånden av. Vedkommende blir ikke bedre av å få ture frem på samme viset. Vedkommende trenger at noen setter foten ned og sier klart at nå er det nok, og at neste stasjon er det profesjonelle hjelpeapparatet.

Dette har pågått lenge nå. Har "dratt" vedkommende til legen og snakket med legen flere ganger. Også fått han innlagt, men utskrevet dagen derpå. Han har jo intet problem, benekter alt i edru tilstand.

Jeg snakket med fastlegen igjen for noen dager siden. Han var vel ikke klar over riktig alt. Tror ikke jeg kan gjøre mere nå, orker det heller ikke. Et sted går også grensen min, selv om jeg har problemer i forhold til dette.

Er lei av å rømme unna fulle folk, tror det er noe som forfølger meg dette. Og jeg som ikke liker alkohol engang. God Jul!

Anonymous poster hash: a34ea...9f9