Er det håp, eller må jeg gi opp? Mannsspørsmål.

[AnonymBruker]

Det er en jeg er veldig glad i, men usikker på hvordan jeg skal vurdere hans potensiale som partner.

 

Han er nok klar over at han tidligere har vært ganske vanskelig i forhold, fordi han gjorde tidlig et poeng ut av at han ville så veldig gjerne at vi to skulle funke, derfor skulle han gjøre alt han kunne for å bli mer medgjørlig. 

 

Etter hvert har det kommet frem en del kvinne-kritiske holdninger. Han er en veldig kjekk mann, men later til å klandre kvinners kravstorhet og urimelighet for at hans forhold ikke har vart, og stiller seg totalt uforstående til at samtlige av hans ekskjærester lever i lykkelige og fungerende forhold netter. Han ser slett ikke noe galt i å hente hjem en ung kone fra den 3. verden, og sa han godt kan gjøre det i fremtiden.

 

Han sier han ikke hadde noen tillit til kvinner da han var yngre, og at han var veldig umoden. Han sier moren hans var ustabil og laget mange problemer da han var liten, faren var visstnok helt uskyldig, og var bare sur når han først var hjemme. Han er en stor pappagutt som et par ganger i uka reiser hjem til foreldrene sine og kommer full derfra, og han reiser på ferie med dem selv om han er 40+. 

 

Jeg ante konturene av samme mentalitet som han professoren på Markedshøyskolen som skrev i Dagbladet forleden (9.oktober). 

 

Jeg går forholdsvis rolig frem når jeg skal ta opp noe, og prøver mitt beste å ikke være en sånn kravstor og urimelig dame. Jeg har dessuten prøvd å ikke reagere så forferdelig mye på uttalelsene hans, og heller se det an. Han tåler uansett ikke kritikk. En venn av han, NN, har sagt at han har veldig lavt selvverd. (NN er forresten åpen om sin kvinnefiendtlighet og mener alle damer burde gå til psykolog, og drar årlig på sex-ferie til den 3.verden. Jeg er ikke overbegeistret over vennskapet deres. De møtes et par ganger i uka. Jeg tror NN meget mulig er en sånn som oppmuntrer han til å ikke bli en tøffel, og at han må sette meg på plass og være sjefen.) 

 

Etter hvert følte jeg meg testet, ved at han uteble fra avtaler. Jeg fikk en følelse av at han prøvde å provosere frem reaksjoner fra meg. Til slutt sa jeg ifra, og han mente jeg var urimelig (!) og at jeg prøvde å lage en scene, men han tok noe ansvar etterpå og medga at han kunne ha gjort noe annerledes. Det samme skjedde igjen.

 

Det hele har blitt litt uoversiktlig for meg, så jeg prøver å nøste opp litt i hva som egentlig er problemet, og om det kan endres. 

 

Er en slik mentalitet et tegn på skepsis og lavt selvverd som kan overvinnes ved at han får tillit til meg, eller pleier det å være ganske fastlåst? Er det noen bestemt måte jeg bør nærme meg problemet på, for å ha best mulig sjanse til å indusere en positiv utvikling? Bortsett fra dette er han oppegående og velfungerende. 

Anonymous poster hash: 1cfe6...e04

[AnonymBruker]

og stiller seg totalt uforstående til at samtlige av hans ekskjærester lever i lykkelige og fungerende forhold netter. 

Anonymous poster hash: 1cfe6...e04

 

 

Etter han, skulle det stå. Markøren hopper litt.

Anonymous poster hash: 1cfe6...e04

[frosken]

Jeg tror du bør reflektere over hovedregelen om at man kun kan forandre seg selv, ikke andre.

 

Å velge en partner fordi man tror man skal klare å endre vedkommende, tror jeg er uklokt.

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør reflektere over hovedregelen om at man kun kan forandre seg selv, ikke andre.

 

Å velge en partner fordi man tror man skal klare å endre vedkommende, tror jeg er uklokt.

 

Nei, men nå har han altså vært åpen om at han ikke har vært verdens enkleste tidligere, og at han vil gjøre alt for å bli bedre. Jeg skjønner at det ikke er gjort over natta. Jeg bare lurer på om det i det hele tatt er håp for han, eller om den mentaliteten jeg viser til som oftest er såpass fastgrodd og forlokkende å vende tilbake til, at det vil gjøre en varig endring svært lite sannsynlig. 

Anonymous poster hash: 1cfe6...e04

[Gjest gjesteleser]

Viser hans handlinger/refleksjoner/umiddelbare reaksjoner sålangt at han virkelig går inn for å endre seg selv?

 

Jeg for min del tror at dette er så fastgrodd i hans tankemønster at det ikke kommer noe godt ut av dette forholdet. Er du beredt på å leve sammen med ham dersom han IKKE endrer seg?

[Kayia]

Har han ikke allerede vist deg at han ikke gjør som han sier? Han sier at han vil endre seg, men du mener han legger "feller" for å framprovosere en reaksjon hos deg? 

 

Feller eller ikke, ut fra din beskrivelse høres ikke dette ut som en kar jeg ville råde noen til å inngå et forpliktende kjæresteforhold til.

[Gjest Gargamel]

Umoden? Lavt selvbilde? Misogynist? Kanskje, men jeg synes "dum" er et mer presist begrep. Tror ikke de har funnet noen kur enda.

[AnonymBruker]

Jeg ante konturene av samme mentalitet som han professoren på Markedshøyskolen som skrev i Dagbladet forleden (9.oktober). 

 

 

Professoren hadde noen gode poenger.

Anonymous poster hash: 33dec...56c

[AnonymBruker]

Viser hans handlinger/refleksjoner/umiddelbare reaksjoner sålangt at han virkelig går inn for å endre seg selv?

 

Jeg for min del tror at dette er så fastgrodd i hans tankemønster at det ikke kommer noe godt ut av dette forholdet. Er du beredt på å leve sammen med ham dersom han IKKE endrer seg?

 

Han har tatt seg selv i å gi meg for mye skyld, og helt av seg selv sagt alvorlig til meg at han kunne ha gjort annerledes. For eksempel at han burde ha sagt fra om at han ble sen, at jeg har rett i at han drikker for ofte, at han ikke burde ha dratt til sine foreldre den kvelden vi egentlig hadde en avtale. I beste fall indikerer det at han tar det alvorlig, i verste fall blir det bare sagt så jeg ikke skal kutte han ut. 

 

Jeg håper NHD kan komme med noen kvalifiserte gjett mht prognose. 

Anonymous poster hash: 1cfe6...e04

[AnonymBruker]

Har han ikke allerede vist deg at han ikke gjør som han sier? Han sier at han vil endre seg, men du mener han legger "feller" for å framprovosere en reaksjon hos deg? 

 

Feller eller ikke, ut fra din beskrivelse høres ikke dette ut som en kar jeg ville råde noen til å inngå et forpliktende kjæresteforhold til.

 

Det er samtidig viktig å se realistisk på en slik prosess. Han er 40+ og har hatt noen mislykkede forhold siden sin første kjæreste, et par ganske destruktive tror jeg, og jeg har ingen illusjoner om at et menneske plutselig skal være upåvirket av sin fortid eller at ubevisste spill ikke kan forekomme. Han er dessuten en mann som har vokst opp med en ustabil mor og sannsynligvis alltid vil være noe preget av det. Det er jeg selv, så det har jeg mye sympati for. Utover det vet jeg ikke hva som er realistisk, og det er derfor jeg spør. Forhåpentligvis kan NHD si noe om det. 

 

Merk at det med "feller" som du kaller det var en følelse jeg fikk, en mistanke om du vil. Jeg vet ikke om det er sånn. Det kan være han testet meg, det kan være hans kamerat NN - som jeg oppfatter som ganske sleip - hadde oppmuntret han til å 'vise meg hvem som er sjefen', 'pass på så du ikke blir tøffel, så hun ikke tar helt overhånd', eller det kan være jeg som innbiller meg noe. Isolert sett hadde jeg ikke reagert, men her er konteksten en del negative holdninger til kvinner. 

Anonymous poster hash: 1cfe6...e04

[AnonymBruker]

 

Professoren hadde noen gode poenger.

Anonymous poster hash: 33dec...56c

 

 

Jeg oppfatter det som en destruktiv mentalitet, og Anders Jæger kom med noen meget gode poenger i sitt tilsvar. 

Anonymous poster hash: 1cfe6...e04

[AnonymBruker]

 

Jeg oppfatter det som en destruktiv mentalitet, 

 

En person som liker å provosere provoserer på rett måte ved å snakke om ting som faktisk er aktuelle men satt på spissen. Hadde det var helt og holdent tull i det personen sier, så ville det jo ikke vært provokasjon ettersom alle hadde sett at det var tull og at det ikke fantes et fnugg av virkelighet i det. 

Anonymous poster hash: 33dec...56c

[AnonymBruker]

 

En person som liker å provosere provoserer på rett måte ved å snakke om ting som faktisk er aktuelle men satt på spissen. Hadde det var helt og holdent tull i det personen sier, så ville det jo ikke vært provokasjon ettersom alle hadde sett at det var tull og at det ikke fantes et fnugg av virkelighet i det. 

Anonymous poster hash: 33dec...56c

 

 

Det tror jeg er er en feilslutning. 

 

Det er mange grunner til at noe kan provosere. For eksempel selve temaet, historisk perspektiv, verdigrunnlag, enhvers personlige erfaringer med lignende argumentasjon, hvilke assosiasjoner det gir, og utsagn som kan oppfattes som grovt urettferdige.

 

Jeg er ingen rødstrømpe og kan være enig i at noen kvinner drar det for langt, akkurat som noen menn drar sin mannskamp for langt. Min ekle magefølelse av det avisinnlegget skyldes at jeg nok tenker mer som Anders Jæger, som takk og lov kom med tilsvar.

 

Dessuten legger jeg merke til at omtrent alle kvinner jeg kjenner anstrenger seg for å være en så bra partner som mulig og oppriktig elsker mannen sin, så jeg skjønner ikke helt hvordan noen kan mene at 'alt er kvinnenes feil'. Jeg hare bare hørt slikt fra menn jeg oppfatter som umodne på andre områder også.

Anonymous poster hash: 1cfe6...e04

[Gjest Gargamel]

For å svare mer utfyllende synes jeg det verste er at han drikker seg full med foreldrene flere ganger i uka. Jeg synes det er legitimimt å mene at kvinner i gjennomsnitt er for kravstore (vet ikke om det er sant) , men det er ikke ok å trekke det inn i forholdet til kjæresten. Kompisen virker et hakk verre, for hva det er verd.

Endret 12. oktober 2014 av Gargamel

[Gjest Xtra]

Vanskelig. Pappagutt og drikker seg full med foreldrene - ofte. Forkvaklet kvinnesyn og generelt kritisk til alt og alle, men tåler selv ikke kritikk. Sjefete. Mistroisk (tester deg?).

Hvorfor vurderer du i det hele tatt å inngå et seriøst forhold med en slik mann??

Kan være en fordel å være noe mer kristisk når det gjelder egenskaper, som er langt viktigere enn ytre status, som artikkelforfatteren er mest opptatt av.

Endret 12. oktober 2014 av Xtra

[Gjest Xtra]

Jeg oppfatter det som en destruktiv mentalitet, og Anders Jæger kom med noen meget gode poenger i sitt tilsvar. 

Anonymous poster hash: 1cfe6...e04

Har du link til tilsvaret?

[mrxx]

Jeg fatter bare ikke at noen kvinner velger å gå inn i slike forhold når de allerede vet så mye om en mann.

Hvorfor vil dere, dere så vondt? Dette må dere da skjønne at det ikke kommer noe godt ut av. Jeg fryser på ryggen bare jeg leser om hvordan denne mannen er.

 

Jaja, lykke til.

 

Men har ikke du skrevet om denne mannen før? Mener det er noe kjent med innlegget. Eller er det en annen kvinne som skriver om samme mann?...skulle ikke forundre meg:-)

[AnonymBruker]

For å svare mer utfyllende synes jeg det verste er at han drikker seg full med foreldrene flere ganger i uka. Jeg synes det er legitimimt å mene at kvinner i gjennomsnitt er for kravstore (vet ikke om det er sant) , men det er ikke ok å trekke det inn i forholdet til kjæresten. Kompisen virker et hakk verre, for hva det er verd.

 

Flere ganger er å ta i. Typisk hver fredag, noen ganger enda en dag. Jeg tror det er han og faren som går ned på stranda og drikker seg fulle etter at de har spist. Jeg vet ikke om moren drikker. Jeg vet bare at han var engstelig da han var liten fordi hun var deprimert og drakk mye. 

Anonymous poster hash: 1cfe6...e04

[AnonymBruker]

Vanskelig. Pappagutt og drikker seg full med foreldrene - ofte. Forkvaklet kvinnesyn og generelt kritisk til alt og alle, men tåler selv ikke kritikk. Sjefete. Mistroisk (tester deg?).

Hvorfor vurderer du i det hele tatt å inngå et seriøst forhold med en slik mann??

Kan være en fordel å være noe mer kristisk når det gjelder egenskaper, som er langt viktigere enn ytre status, som artikkelforfatteren er mest opptatt av.

 

Synes du det er ofte? Hvordan mener du han er sjefete? 

 

Jeg oppfatter ikke testingen som mistroisk, men kanskje for å fremprovosere en anledning til å demonstrere at han gjør som han vil. 

Anonymous poster hash: 1cfe6...e04

[AnonymBruker]

Jeg fatter bare ikke at noen kvinner velger å gå inn i slike forhold når de allerede vet så mye om en mann.

Hvorfor vil dere, dere så vondt? Dette må dere da skjønne at det ikke kommer noe godt ut av. Jeg fryser på ryggen bare jeg leser om hvordan denne mannen er.

 

Jaja, lykke til.

 

Men har ikke du skrevet om denne mannen før? Mener det er noe kjent med innlegget. Eller er det en annen kvinne som skriver om samme mann?...skulle ikke forundre meg:-)

 

Han har selvfølgelig også en rekke gode egenskaper, og jeg får noe ut av at han selv har opplevd mye av det jeg har opplevd. Jeg føler han forstår meg bedre enn mange andre. 

 

Jeg spurte om noe før en gang, men har tenkt over saken og lurt på om jeg overdrev noen punkter. Man har andre dårlige erfaringer, må vite. Jeg ser det litt annerledes nå. 

Anonymous poster hash: 1cfe6...e04