Ekspertsvar Forteller dere psykiateren "alt"?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alt utenom seksuelle fetisjer

Anonymkode: f6f19...f9c

Har de noen som helst betydning for de plager du har søkt hjelp for?

Forøvrig en meget bra og nyttig tråd (som vanlig med noen usaklige unntak).

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Forøvrig en meget bra og nyttig tråd (som vanlig med noen usaklige unntak).

Mesteparten av den er over ti år gammel. Evig aktuell.

Anonymkode: d2204...723

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mesteparten av den er over ti år gammel. Evig aktuell.

Anonymkode: d2204...723

Jeg dro den likevel frem, for den er like aktuell i dag  

Tør man å hoppe på dypt vann og kanskje få fremgang i terapien, eller er man for redd for hva som kan skje? Og er det noe å frykte? I så fall hva?

Anonymkode: 040c4...b87

[Madelenemie]

3 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Har de noen som helst betydning for de plager du har søkt hjelp for?

Forøvrig en meget bra og nyttig tråd (som vanlig med noen usaklige unntak).

Hei!

Jeg så ikke at tråden var fra 2005. Men hva er de usaklige unntakene?

[Madelenemie]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg dro den likevel frem, for den er like aktuell i dag  

Tør man å hoppe på dypt vann og kanskje få fremgang i terapien, eller er man for redd for hva som kan skje? Og er det noe å frykte? I så fall hva?

Anonymkode: 040c4...b87

Hei!

Jeg går jo selv i terapi, men har aldri tenkt på at det er å hoppe på dypt vann.

Jeg forstår ikke en gang at det er terapi, men det heter psykoedukasjon, så da er det terapi. (overlegens begrep)

Det meste kan man få svar på, på net, forskjellen ved å komme på sykehuset, er at man får medmenneskelig kontakt, og en annen form for medmenneskelig forpliktelse har jeg tenkt på, noe jeg liker. Jeg blir likt, og jeg liker at psykologen liker meg. Jeg liker også psykologen.  Jeg har begynt å ta med meg kaffe inn på kontoret :-) så det er jo nærmest som å gå på kafe. Psykologen er ung, så jeg føler meg ikke så bunden av å bryte noen respektgrense.

Med min pensjonerte psykiater, var jeg avslappet, men hennes alder, gjorde jo også sitt til at jeg feks ikke turte drikke kaffe forran henne. Tror kun ved en anledning da hun hentet meg 10 min før, og jeg ble stresset, at det endte med at jeg tok med kaffen inn, men jeg drakk den ikke, jeg klarte ikke. (hm merkelig mekanisme egentlig?)

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg går jo selv i terapi, men har aldri tenkt på at det er å hoppe på dypt vann.

Jeg forstår ikke en gang at det er terapi, men det heter psykoedukasjon, så da er det terapi. (overlegens begrep)

Det meste kan man få svar på, på net, forskjellen ved å komme på sykehuset, er at man får medmenneskelig kontakt, og en annen form for medmenneskelig forpliktelse har jeg tenkt på, noe jeg liker. Jeg blir likt, og jeg liker at psykologen liker meg. Jeg liker også psykologen.  Jeg har begynt å ta med meg kaffe inn på kontoret :-) så det er jo nærmest som å gå på kafe. Psykologen er ung, så jeg føler meg ikke så bunden av å bryte noen respektgrense.

Med min pensjonerte psykiater, var jeg avslappet, men hennes alder, gjorde jo også sitt til at jeg feks ikke turte drikke kaffe forran henne. Tror kun ved en anledning da hun hentet meg 10 min før, og jeg ble stresset, at det endte med at jeg tok med kaffen inn, men jeg drakk den ikke, jeg klarte ikke. (hm merkelig mekanisme egentlig?)

Om man tør å snakke om det mest sårbare, hemmelige og kanskje mest intime, så er det å hoppe på dypt vann. Og det er i disse tingene mine traumer ligger. Og for å bearbeide dem, må jeg tørre å utfordre skammen og angsten. Jeg har i alfor mange tidligere terapier ikke turt å snakke om disse tingene, men derfor har kanskje ikke terapien virket så godt heller. Men nå er jeg endelig hos rette terapeut, som jeg har fått en tillit til. Man sier ikke sitt mest intime og sårbare til en man ikke har tillit til. Det er det dette handler om for min del. Kaffe tar jeg ikke med inn til timen, men vann hender det jeg har med meg.

Anonymkode: 040c4...b87

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å være åpen, men det er ikke alt som er like enkelt å snakke om. Tror jeg har klart å fortelle om det viktigste. Det har tatt tid og noen klarer jeg ikke å snakke om, men jeg kan svare på spørsmål jeg får om det som er vanskeligst.

Har søkt hjelp for å få orden på meg selv, så da tror må jeg på en måte gå "all in" for å få den hjelpa jeg har behov for. Jeg må gi av meg selv, selv om kroppen min til tider stritter i mot.

Jeg er også villig til å gjøre forandringer og følger de anbefalinger jeg får både når det gjelder medisin og andre tiltak.

Anonymkode: 60f64...009

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ingen får ha med noe annet enn vann inn i timene hos meg. Ingen annen drikke, ikke mat.

[Trine]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Ingen får ha med noe annet enn vann inn i timene hos meg. Ingen annen drikke, ikke mat.

Så streng du er!!! Hvorfor får de ikke det?

[AnonymBruker]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Ingen får ha med noe annet enn vann inn i timene hos meg. Ingen annen drikke, ikke mat.

Jeg ble ofte tilbudt både kaffe og te (og vann).

Anonymkode: f3e48...29a

[AnonymBruker]

Jeg sier det meste til behandleren min, hvis jeg skal legge skjul på noe, blir behandlingen gjerne bare halvveis også.  Mine "skitne" fantasier om sex med lege egner seg ikke som tema på noen som helst måte hos noen.

 

Det er terapi som skal skje i det rommet, ikke kosestund med kaffe og kaker

Anonymkode: 05eab...f48

[Madelenemie]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om man tør å snakke om det mest sårbare, hemmelige og kanskje mest intime, så er det å hoppe på dypt vann. Og det er i disse tingene mine traumer ligger. Og for å bearbeide dem, må jeg tørre å utfordre skammen og angsten. Jeg har i alfor mange tidligere terapier ikke turt å snakke om disse tingene, men derfor har kanskje ikke terapien virket så godt heller. Men nå er jeg endelig hos rette terapeut, som jeg har fått en tillit til. Man sier ikke sitt mest intime og sårbare til en man ikke har tillit til. Det er det dette handler om for min del. Kaffe tar jeg ikke med inn til timen, men vann hender det jeg har med meg.

Anonymkode: 040c4...b87

Hei!

Jeg er glad på dine vegne, 

Bra du har truffet en sånn god teraput, det tror jeg har alt å si for oss mennesker når vi strever.

[Madelenemie]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble ofte tilbudt både kaffe og te (og vann).

Anonymkode: f3e48...29a

Hei!

Det har jeg blitt også, noe jeg setter pris på. :-)

Men uten å bli tilbudt det, tar jeg ikke med meg, selv om det står fremme og man tydeligvis kan forsyne seg.

[AnonymBruker]

Jeg blir glad hvis flere svarer på dette. Jeg skal snart terapi  nå, og er usikker på hva jeg tør å si. Jeg vet at jeg skal kunne klare å presse meg selv til å spytte ut det verste som aldri har blitt fortalt før (det er enda verre enn det jeg har blitt henvist for, men har en sammenheng). Det er ikke grunn til innleggelse (tror jeg) men er veldig syke ting som jeg skammer meg over. Hjelper det å si det verste? Er det noen som har blitt psykere av det? 

Anonymkode: 62ddf...273

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir glad hvis flere svarer på dette. Jeg skal snart terapi  nå, og er usikker på hva jeg tør å si. Jeg vet at jeg skal kunne klare å presse meg selv til å spytte ut det verste som aldri har blitt fortalt før (det er enda verre enn det jeg har blitt henvist for, men har en sammenheng). Det er ikke grunn til innleggelse (tror jeg) men er veldig syke ting som jeg skammer meg over. Hjelper det å si det verste? Er det noen som har blitt psykere av det? 

Anonymkode: 62ddf...273

Jeg har blitt dårligere i en kort periode. Jeg har spydd, hatt selvmordstanker, vært kvalm, følt meg psykere fordi det har framprovosert sterke reaksjoner i meg osv. vondt skal vont fordrive er min erfaring.

Anonymkode: 864e0...040

[AnonymBruker]

Huff, kasta du opp der inne? Hvordan reagerte behandleren når det kom ut ?

Jeg føler at de tingene jeg allerede har sagt de siste årene før henvisning har blitt latterliggjort fordi det er så rart samtidig som at det har blitt tatt veldig på alvor. Det som har vært sagt har vært posjonert forsiktig over lang tid. Så lurer på hvordan de reagerer når det kommer fram hvor ille det egentlig er. 

Anonymkode: 62ddf...273

[AnonymBruker]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg er glad på dine vegne, 

Bra du har truffet en sånn god teraput, det tror jeg har alt å si for oss mennesker når vi strever.

Takk! Ja, en god terapeut kan ha alt å si. Håper du har det samme, om du trenger det.

Anonymkode: 040c4...b87

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir glad hvis flere svarer på dette. Jeg skal snart terapi  nå, og er usikker på hva jeg tør å si. Jeg vet at jeg skal kunne klare å presse meg selv til å spytte ut det verste som aldri har blitt fortalt før (det er enda verre enn det jeg har blitt henvist for, men har en sammenheng). Det er ikke grunn til innleggelse (tror jeg) men er veldig syke ting som jeg skammer meg over. Hjelper det å si det verste? Er det noen som har blitt psykere av det? 

Anonymkode: 62ddf...273

Jeg tror man skal prøve å sette ord på alt som plager en. Tror åpenhet kan bidra til at behandlingen virkelig hjelper. Det er tøft å åpne seg om vanskelige ting, men hvis det oppleves som vanskelig, tenker jeg at det virkelig er noe man burde få frem i lyset. 

Anonymkode: 040c4...b87

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er terapi som skal skje i det rommet, ikke kosestund med kaffe og kaker

Anonymkode: 05eab...f48

Nettopp. Rammene (i dette tilfellet kun vann) understreker dette.

[Trine]

53 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Nettopp. Rammene (i dette tilfellet kun vann) understreker dette.

Ja, stemmer det, for mannfolk klarer ikke gjøre to ting på en gang. Både drikke kaffe og behandle liksom, nei det går ikke