Ekspertsvar Forteller dere psykiateren "alt"?

[gråstein]

Er det ikke bra med en ekstra dose koffein så man er våken og fokusert?

[Nicklusheletida]

28 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Nei, det er ikke det NHD. Det er drikke, væske. Ikke overtolk. 

Enig med deg Jeg vil tro at en kopp kaffe vil løse opp stemningen litt, uten at det blir så løssluppent at det ender med sex på legekontoret Hadde det vært snakk om et glass vin , hadde jeg forstått Nhd, men kaffe ? Jeg tviler på at en ung,nyutdannet psykiater ville sett på en kopp kaffe som noe useriøst og farlig . I hvilket 10-år lærte du dette på skolen Nhd 

[XbellaX]

14 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Enig med deg Jeg vil tro at en kopp kaffe vil løse opp stemningen litt, uten at det blir så løssluppent at det ender med sex på legekontoret Hadde det vært snakk om et glass vin , hadde jeg forstått Nhd, men kaffe ? Jeg tviler på at en ung,nyutdannet psykiater ville sett på en kopp kaffe som noe useriøst og farlig . I hvilket 10-år lærte du dette på skolen Nhd 

 

Det kan fnises litt av dette men jeg liker tankegangen hans ( ....selv om jeg synes han er litt småkjip på akkurat kaffen). For klienter med sarte sjeler og et kaotisk indre ligger det mye trygghet i en behandler med klare grenser og et tydelig skille. 

[Nicklusheletida]

4 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Det kan fnises litt av dette men jeg liker tankegangen hans ( ....selv om jeg synes han er litt småkjip på akkurat kaffen). For klienter med sarte sjeler og et kaotisk indre ligger det mye trygghet i en behandler med klare grenser og et tydelig skille. 

Jeg skjønner hvor han  vil hen jeg også, men at grensa var noe overdrevet.

[ISW]

5 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Det kan fnises litt av dette men jeg liker tankegangen hans ( ....selv om jeg synes han er litt småkjip på akkurat kaffen). For klienter med sarte sjeler og et kaotisk indre ligger det mye trygghet i en behandler med klare grenser og et tydelig skille. 

En ting jeg setter pris på, er at behandleren er tilgjengelig, tror de tre jeg gjennom tidene har gått til alle har gitt meg nr og mailadressen sin. Jeg har aldri misbrukt det, er kun for å eventuelt bytte timer jeg har tatt kontakt. Men det er greit å vite at man kan ta kontakt om det skulle være noe, uten at det skal bryte noen grenser (skjønner at også behandlere har et liv utenom jobben).

Fastlegen derimot, gjør seg utilgjengelig. Lurer på om dette er et litt særnorsk fenomen, de fleste jeg har snakket med på utenlandske forum har nr til legen sin og ringer ved behov. Hvis jeg en sjelden gang trenger å snakke med fastlegen er det irriterende å sitte i en halvtime kø, snakke med (sur) sekretær og at fastlegen ringer tilbake den dagen i uka han har telefontid.

Tilgjengelighet er viktigere enn kaffe :-)

[XbellaX]

1 minutt siden, issomethingwrong skrev:

En ting jeg setter pris på, er at behandleren er tilgjengelig, tror de tre jeg gjennom tidene har gått til alle har gitt meg nr og mailadressen sin. Jeg har aldri misbrukt det, er kun for å eventuelt bytte timer jeg har tatt kontakt. Men det er greit å vite at man kan ta kontakt om det skulle være noe, uten at det skal bryte noen grenser (skjønner at også behandlere har et liv utenom jobben).

Fastlegen derimot, gjør seg utilgjengelig. Lurer på om dette er et litt særnorsk fenomen, de fleste jeg har snakket med på utenlandske forum har nr til legen sin og ringer ved behov. Hvis jeg en sjelden gang trenger å snakke med fastlegen er det irriterende å sitte i en halvtime kø, snakke med (sur) sekretær og at fastlegen ringer tilbake den dagen i uka han har telefontid.

Tilgjengelighet er viktigere enn kaffe :-)

 

Tilgjengelighet eller kaffe, gosh den der er vanskelig.. kaffe henger høyt for meg! ;- ) Om fastlegen skulle tatt telefonen eller ringt tilbake til alle som ønsker så tror jeg knapt de hadde fått tid til annet, men jeg er enig i at tilgjengelighet definitivt er viktig. Det å kunne sende epost eller sms til legekontoret (timebestilling/resepter osv) ville f.eks hjulpet betraktelig fremfor å skulle bruke en halv arbeidsdag på i det hele tatt å komme frem på telefon.

 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Tilgjengelighet eller kaffe, gosh den der er vanskelig.. kaffe henger høyt for meg! ;- ) Om fastlegen skulle tatt telefonen eller ringt tilbake til alle som ønsker så tror jeg knapt de hadde fått tid til annet, men jeg er enig i at tilgjengelighet definitivt er viktig. Det å kunne sende epost eller sms til legekontoret (timebestilling/resepter osv) ville f.eks hjulpet betraktelig fremfor å skulle bruke en halv arbeidsdag på i det hele tatt å komme frem på telefon.

 

Kan man ikke sende sms for timebestilling og resepter til de fleste legekontorer nå for tiden?

Anonymkode: f3e48...29a

[XbellaX]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan man ikke sende sms for timebestilling og resepter til de fleste legekontorer nå for tiden?

Anonymkode: f3e48...29a

Det er blitt bedre men det er fortsatt kun telefon hos mange, fryktelig tungvindt. 

[Trine]

2 timer siden, Madelenemie skrev:

mm

da har vi det litt likt, jeg hadde det akkurat sånn som deg, jeg turte ikke forssyne meg,

det var for mye uavklart, jeg var for usikker på mange elementer i systemet som også eksisterer på et venterom, så jeg foretrakk å vente til jeg forstod systemet. Men nå etter 10 år :-) forsyner jeg meg av og til hvis jeg er feks ca 15 min før tid.

Jeg øver meg også litt på å komme ikke så alt for lenge før, men jeg syns det er bedre å være på den sikre siden ang tiden, jeg har bare med meg en bok, og som regel er det stille på venterommet, men ikke alltid, det hender det sitter veldig høyrøtsde psykisk utviklingshemmede der, og det misliker jeg jo,

Jeg skjønner jo at når ting står framme så er det lov å forsyne seg, men enig i at bordet er for lavt også vet jeg ikke hva jeg skal gjøre om jeg ikke rekker drikke opp før jeg blir hentet. Om jeg hadde bodd i Oslo hadde jeg også vært mye tidligere ute. Her vet jeg at det ikke er kø og at det alltid er parkering rett utenfor, så da er det greit å øve seg her på å ikke komme altfor tidlig.

[frosken]

49 minutter siden, issomethingwrong skrev:

En ting jeg setter pris på, er at behandleren er tilgjengelig, tror de tre jeg gjennom tidene har gått til alle har gitt meg nr og mailadressen sin. Jeg har aldri misbrukt det, er kun for å eventuelt bytte timer jeg har tatt kontakt. Men det er greit å vite at man kan ta kontakt om det skulle være noe, uten at det skal bryte noen grenser (skjønner at også behandlere har et liv utenom jobben).

Fastlegen derimot, gjør seg utilgjengelig. Lurer på om dette er et litt særnorsk fenomen, de fleste jeg har snakket med på utenlandske forum har nr til legen sin og ringer ved behov. Hvis jeg en sjelden gang trenger å snakke med fastlegen er det irriterende å sitte i en halvtime kø, snakke med (sur) sekretær og at fastlegen ringer tilbake den dagen i uka han har telefontid.

Tilgjengelighet er viktigere enn kaffe :-)

Jeg tenker at det er helt utopisk at fastleger skal være tilgjengelig på telefon (dvs. at vedkommende skal ta telefonen når pasienter ringer). Min fastlege har 4 pasienter pr time, ca 7 timer om dagen, 5 dager i uken. Ca 2000 pasienter på listen sin. Dersom alle disse skulle kunne ta direkte kontakt på telefon, kan jeg ikke helt skjønne hvordan vedkommende skulle få gjort noe særlig. Heldigvis er sentralbordet på mitt legekontor ok bemannet, og fastlegen er også flink til å ringe tilbake dersom jeg har bedt om det.

Psykiatere og psykologer har en mye lavere antall pasienter de har behandlingsansvar for.

[ISW]

5 minutter siden, frosken skrev:

Jeg tenker at det er helt utopisk at fastleger skal være tilgjengelig på telefon (dvs. at vedkommende skal ta telefonen når pasienter ringer). Min fastlege har 4 pasienter pr time, ca 7 timer om dagen, 5 dager i uken. Ca 2000 pasienter på listen sin. Dersom alle disse skulle kunne ta direkte kontakt på telefon, kan jeg ikke helt skjønne hvordan vedkommende skulle få gjort noe særlig. Heldigvis er sentralbordet på mitt legekontor ok bemannet, og fastlegen er også flink til å ringe tilbake dersom jeg har bedt om det.

Psykiatere og psykologer har en mye lavere antall pasienter de har behandlingsansvar for.

Man kan si det, men husk at av de 2000 fastlegen har på listen så er det kun et fåtall som på et gitt tidspunkt er syke (og har behov for kontakt med legen). Alle har jo en fastlege. Men alle som en psykolog eller psykiater har til behandling, er jo pr definisjon syke.

Nå tenker jeg uansett ikke at fastlegen skal gi ut mobilnummeret sitt, men på mitt legekontor er sekretærene grunnleggende sure, samt at det ofte tar 30 minutter å få svar der. Hvis jeg f.eks skal bestille en time (nå har jeg for ordens skyld ikke vært hos fastlegen siden februar i fjor) så får jeg en sånn "dr. xxxx har sååååååååå mye å gjøre" og det sier hun hver gang jeg har bestilt. Det må jo være noe legen instruerer de i å si, derav mener jeg utilgjengelig. At legen har påtatt seg for mye jobb fritar ikke fra å levere kvalitet. Da får man heller kutte ned antallet på listen eller jobbe overtid.

[*skal*]

Jeg synes alltid det der er et vanskelig spørsmål. Det er kanskje "enklere" (ikke som i lett men mindre komplisert) om man kommer med et klart definert problem. Når det meste i livet er kaos og man ikke stoler på noen, så blir det å si "alt" både umulig og å for min del å være betydelig mer modig enn det jeg var den gangen jeg ba om hjelp for første gang. 

Derimot har jeg forsøkt å være åpen om det - at det er mye der som jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til, ikke tør, ikke har ord for. At jeg ikke prøver å skjule ting, men må ha med meg selv på veien. Hadde det vært et krav om "alt eller ingenting", så hadde jeg nok valgt den andre veien den gangen, og jeg begynner heldigvis å bli mer og mer glad for at jeg ikke gjorde det. Livet begynner å bli mer og mer verd å leve, selvom det ikke ble sånn jeg hadde tenkt. 

Også måtte jeg bare kommentere den kaffen. For jeg drikker stort sett aldri noe på timene. Men noen ganger, spesiellt når jeg ikke har fått i meg frokost, så har jeg tatt med en kaffe (latte) inn. Også har det vært til hjelp, så nå bruker jeg det når jeg trenger det. For at det hjelper meg i å holde fast på her og nå, Kaffe er "voksendrikk", jeg likte ikke kaffe som barn, så smaken minner meg på at jeg er voksen nå. 

Og en av de gangene kom det en kommentar fra psykologen, klarer ikke å huske sammenhengen, men var mot slutten, når vi orienterte oss mot at jeg skulle ut og snakket litt løsere, iallfall sa hun "vi sitter jo ikke akkurat her å drikker kaffe". 

Så å drikke kaffe i overført betydning er kanskje noe annet enn den faktiske drikken. for den har vist seg å være ganske nyttig!

 

[AnonymBruker]

En kommentar til dette med kaffedrikking ol: Det er fortsatt mange terapeuter som mener at kaffedrikking fort vil kunne fungere som en uønsket avledningsmanøver i terapi. Deltok en gang i et behandlingsopplegg med stort innslag av grupper. Der sa de fra ved oppstart at ingen form for mat eller drikke kunne tas med i behandingssammenheng.

Anonymkode: 4f0b7...916

[AnonymBruker]

21 minutter siden, *skal* skrev:

Jeg synes alltid det der er et vanskelig spørsmål. Det er kanskje "enklere" (ikke som i lett men mindre komplisert) om man kommer med et klart definert problem. Når det meste i livet er kaos og man ikke stoler på noen, så blir det å si "alt" både umulig og å for min del å være betydelig mer modig enn det jeg var den gangen jeg ba om hjelp for første gang. 

Derimot har jeg forsøkt å være åpen om det - at det er mye der som jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til, ikke tør, ikke har ord for. At jeg ikke prøver å skjule ting, men må ha med meg selv på veien. Hadde det vært et krav om "alt eller ingenting", så hadde jeg nok valgt den andre veien den gangen, og jeg begynner heldigvis å bli mer og mer glad for at jeg ikke gjorde det. Livet begynner å bli mer og mer verd å leve, selvom det ikke ble sånn jeg hadde tenkt. 

Også måtte jeg bare kommentere den kaffen. For jeg drikker stort sett aldri noe på timene. Men noen ganger, spesiellt når jeg ikke har fått i meg frokost, så har jeg tatt med en kaffe (latte) inn. Også har det vært til hjelp, så nå bruker jeg det når jeg trenger det. For at det hjelper meg i å holde fast på her og nå, Kaffe er "voksendrikk", jeg likte ikke kaffe som barn, så smaken minner meg på at jeg er voksen nå. 

Og en av de gangene kom det en kommentar fra psykologen, klarer ikke å huske sammenhengen, men var mot slutten, når vi orienterte oss mot at jeg skulle ut og snakket litt løsere, iallfall sa hun "vi sitter jo ikke akkurat her å drikker kaffe". 

Så å drikke kaffe i overført betydning er kanskje noe annet enn den faktiske drikken. for den har vist seg å være ganske nyttig!

 

Jeg tenker alltid at det er et mål at man tar ansvar for det man er i stand til å ta ansvar for på et visst tidspunkt. Verken mer eller mindre.

Anonymkode: 4f0b7...916

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

3 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Enig med deg Jeg vil tro at en kopp kaffe vil løse opp stemningen litt, uten at det blir så løssluppent at det ender med sex på legekontoret Hadde det vært snakk om et glass vin , hadde jeg forstått Nhd, men kaffe ? Jeg tviler på at en ung,nyutdannet psykiater ville sett på en kopp kaffe som noe useriøst og farlig . I hvilket 10-år lærte du dette på skolen Nhd 

Det lærte jeg på 80-tallet, og det lærer de fortsatt de som går hos kompetente psykoterapiveiledere.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det lærte jeg på 80-tallet, og det lærer de fortsatt de som går hos kompetente psykoterapiveiledere.

Jeg setter stor pris på profesjonalitet hos behandlere. Det er veldig viktig for meg og min utvikling. 

Men om du får en pasient som har så stor angst, og en kopp kaffe vil løsne litt på den angsten - at hun nyttiggjør seg terapien fordi hun har denne koppen/tryggheten å holde i, eller hva jeg nå skal kalle det - ville du og dine kolleger gjort et unntak da?

Anonymkode: 864e0...040

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei. Fordi jeg ikke kjøper unnskyldningen/forklaringen om at det er avgjørende.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Nei. Fordi jeg ikke kjøper unnskyldningen/forklaringen om at det er avgjørende.

Den skjønte jeg egentlig ikke. 

Tenkte bare på at hvis det var til hjelp for behandlingen. Det var mao konstruktivt ment.  

Jeg trenger ikke dette selv, men hvis det ville ført til et gjennombrudd i behandlingen så tenkte jeg at det kanskje kunne være konstruktivt. 

Får egentlig ikke til å forklare hva jeg mener. Men jeg setter som sagt stor pris på profesjonelle behandlere. Jeg ville aldri våget å slippe en uprofesjonell behandler inn på meg. 

Anonymkode: 864e0...040

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den skjønte jeg egentlig ikke. 

Tenkte bare på at hvis det var til hjelp for behandlingen. Det var mao konstruktivt ment.  

Jeg trenger ikke dette selv, men hvis det ville ført til et gjennombrudd i behandlingen så tenkte jeg at det kanskje kunne være konstruktivt. 

Får egentlig ikke til å forklare hva jeg mener. Men jeg setter som sagt stor pris på profesjonelle behandlere. Jeg ville aldri våget å slippe en uprofesjonell behandler inn på meg. 

Anonymkode: 864e0...040

... Men altså, det går an å ta med seg en vannflaske å holde i også. Det hadde for min del funket like bra som en kopp kaffe. Det er bare den "tryggheten" å ha noe å holde i - akkurat som jeg synes det er en trygghet å ha lommer i jakka mi som jeg kan ha hendene i når jeg er nervøs. Jeg snakket med politiet i går, pg grudde meg veldig til de kom. Det hjalp å kunne holde hendene i lomma på jakka mi.

Håper du ser poenget mitt

Anonymkode: 864e0...040

[AnonymBruker]

Om jeg forteller psykiatrien alt?  Nei det gjør jeg ikke men jeg forteller psykologen alt.Og fordi jeg forteller psykologen alt så forteller  han psykiatrien alt og så ender jeg opp med time hos psykiatrien i morgen .

Så kommer psykiatrien til å si at jeg må ta medisiner mot psykose og så kommer jeg til å si nei og så får jeg ny time igjen om noen uker akkurat som før og sånn går nå tiden.Vurderer å slutte å fortelle psykologen alt og.

Anonymkode: 44eff...8e8