Arbeidsledige isolerer seg

[tonie]

6 minutes ago, gråstein said:

Du forstår jo ingen ting.

Det er faktisk ubehagelig og sårt å få spørsmål som "har du fri i dag", "hva jobber du med", "når skal du ha ferie" og "hvor skal du på ferie i år" (ja det er faktisk noen som aldri drar på ferie).

Det skjønner jeg, men løsningen er ikke å slutte å snakke om slike ting. Forskjellene er der selv om vi later som de ikke er det. Jeg tror det er mye bedre om vi  innser at det faktisk er forskjell på folk og at det aldri har vært og aldri kan bli sånn at alle kan ha det samme. Etter hvert som tallet på arbeidsløse stiger kommer denne gruppen til å møte mer forståelse, når man ser at det kan ramme hvem som helst. 

[tonie]

17 minutes ago, AnonymBruker said:

Det er du som virker snål.  Ingen har kommet med de sammenligningene som du henviser til.  Kutt ut denne besserwissertonen overfor noe du ikke vet.  For en opplysning at du svarer ja når du har fri og så skal arbeidsledige kutte ut sytinga fordi du svarer riktig.  Kan du forklare meg sammenhengen, den er for vanskelig for meg?  Vet du også hvordan familie til homofile skal svare når det kommer spørsmål om ektefeller og barns far eller mor som ikke eksisterer?  Tror du det kan være sårt for noen og at det hadde kunnet være godt å diskutere det uten innblanding av dem som ikke vet hva det er og synes det må da være så lett?  Hva med en mor som tenker på smerten som hennes barn har gått igjennom og om det blir smertefullt for barnebarna?  Har du erfaring til å uttale deg om dette?  På psykiatrisk forum blir det påstått at karrieremødre og skilte foreldre kan være skadelige for barn på linje med depressive mødre.  Kan du forstå det, eller blir det for vanskelig å forstå følelser som du muligens ikke har prøvd selv.

Anonymkode: 936b1...80e

Hehe, jo takk skal du ha. Du er en smule arrogant selv som tar for gitt at en som er imot overdreven dulling ikke har opplevd motgang og aner hvordan det føles. Kanskje jeg har det, og kanskje det var fordi noen sa sin usensurerte mening og det ikke kom folk løpende med puter jeg kom meg ut av suppa? Det kan jo være sånn for alt du vet:)

Jeg skjønner at det er tøft å stå utenfor og det er trist at folk isolerer seg, men jeg tror faktisk det kan bli enda verre for dem det gjelder om vi later som ingenting og unngår temaet. Da blir det skambelagt hvis det ikke har vært det før.

[gråstein]

4 timer siden, tonie skrev:

Det skjønner jeg, men løsningen er ikke å slutte å snakke om slike ting. Forskjellene er der selv om vi later som de ikke er det. Jeg tror det er mye bedre om vi  innser at det faktisk er forskjell på folk og at det aldri har vært og aldri kan bli sånn at alle kan ha det samme. Etter hvert som tallet på arbeidsløse stiger kommer denne gruppen til å møte mer forståelse, når man ser at det kan ramme hvem som helst. 

Som du skriver, arbeidsledighet kan ramme hvem som helst, og er nok ikke så stigmatiserende. Det er uføre og sosialklienter som er lavest på rangstigen, og som dette er ekstra vondt og vanskelig for.

[frosken]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det ville ikke være helt lett for meg å lyve slik selv om det er ufarlig løgn.  Jeg har selv erfaring av å isolere meg mer og mer selv om jeg egentlig er sosialt menneske.  Det har med mye mer å gjøre enn å snakke om jobb.  Hvis noe spør om det pleier jeg å si hva jeg er utdannet til og hva jeg leter etter.  Det er ikke det verste.  Noen ganger er det vanskelig å høre de som gleder seg til helger, ferier osv.  Jeg forventer ikke at alle slutter å snakke om det eller at folk slutter å snakke om ekteskap og ektefeller når jeg har vært skilt i mange år.  Smerten over å være arbeidsledig er stor og det er smerten over skilsmisse også og de som har opplevd det må få lov å diskutere det.  Det er lov å synes at det er vanskelig om frisøren spør om man har fri i dag.

Anonymkode: 936b1...80e

Selvfølgelig er det lov å synes det er vanskelig om frisøren spør om man har fri i dag. Det er også lov til å mene at løsningen allikevel ikke vil være at frisører får beskjed om å unngå de fleste vanlige samtaleemner.

 

[frosken]

1 time siden, gråstein skrev:

Som du skriver, arbeidsledighet kan ramme hvem som helst, og er nok ikke så stigmatiserende. Det er uføre og sosialklienter som er lavest på rangstigen, og som dette er ekstra vondt og vanskelig for.

Det er neppe uføre som er lavest på rangstigen. Sykdom er tross alt den mest sosialt aksepterte grunnen til å være utenfor arbeidslivet. Jeg vil anta at sosialklienter nok er de som lettest utsettes for stigmatisering.

[laban]

8 timer siden, tonie skrev:

Denne tråden er noe av det snåleste jeg har sett. Det finnes altså mennesker som mener at det å spørre om noen har enn fridag er å sammenligne med å kalle folk hore og neger.

 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er du som virker snål.  Ingen har kommet med de sammenligningene som du henviser til. 

Anonymkode: 936b1...80e

Eh - jo, to ganger har tonie fått svar som handler om å kalle folk ord som "neger". 

Endret 6. februar 2016 av laban

[AnonymBruker]

9 timer siden, tonie skrev:

Denne tråden er noe av det snåleste jeg har sett. Det finnes altså mennesker som mener at det å spørre om noen har enn fridag er å sammenligne med å kalle folk hore og neger. Det er dere som skambelegger det å være uten jobb, ikke jeg. Hvis det er isolasjonen som har gjort dere sånn er det trist, men jeg har ingen tro på at noen blir bedre av at det blir forbudt å spørre hva folk jobber med og om de har fri når de går til frisøren på dagtid. 

Det hender forresten at jeg også er hos frisøren på dagtid. Noen ganger har jeg fri, da svarer jeg "ja". Prøv det og kutt ut sytinga. 

Å bare svare "ja"  er ikke så lett om neste spørsmål er hva du jobber med. Da blir det bare enda mer flaut når man videre må fortelle at man faktisk ikke er i noe jobb. Ettersom det er mange uten jobb som synes dette er sårt, så er det ikke spesielt sårbart. Om det var bare en og annen som isolerte seg, kunne man sagt det var sårbart. Det er klart dette er vanskelig når mange blir asosiale fordi de ikke har jobb. Derfor bør også folk være litt forsiktig med å spørre om sånt. Slik det er nå er det veldig mange som maser og om man bare kunne redusert det litt kunne det kanskje hjelpt. Snakk om vær, nyheter, politikk, helse, klima osv. Det finnes utallige emner man kan snakke om utenom hva man jobber med.

Anonymkode: 251e0...b40

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å bare svare "ja"  er ikke så lett om neste spørsmål er hva du jobber med. Da blir det bare enda mer flaut når man videre må fortelle at man faktisk ikke er i noe jobb. Ettersom det er mange uten jobb som synes dette er sårt, så er det ikke spesielt sårbart. Om det var bare en og annen som isolerte seg, kunne man sagt det var sårbart. Det er klart dette er vanskelig når mange blir asosiale fordi de ikke har jobb. Derfor bør også folk være litt forsiktig med å spørre om sånt. Slik det er nå er det veldig mange som maser og om man bare kunne redusert det litt kunne det kanskje hjelpt. Snakk om vær, nyheter, politikk, helse, klima osv. Det finnes utallige emner man kan snakke om utenom hva man jobber med.

Anonymkode: 251e0...b40

Jeg synes det er drøyt av deg å kalle det syting. Jeg syns det er bra med åpenhet om det som er vanskelig og det blir ikke lettere når man får høre at det er klaging. Det er nesten ingen som ønsker å være alene hele tiden.  Ingen som ønsker å ta en time hos frisøren kl. 17.00 når det hadde passt best klokken 11.00. Men når et sår stadig blir rippet opp i når man er sammen med andre, så vil man jo prøve å unngå at det sjer. Det er ikke alltid man føler for å snakke om det som sliter en. Man ønsker kanskje å glemme det f.eks en kveld man skal ut å ha det gøy.

Anonymkode: 251e0...b40

[PNG]

4 hours ago, frosken said:

Det er neppe uføre som er lavest på rangstigen. Sykdom er tross alt den mest sosialt aksepterte grunnen til å være utenfor arbeidslivet. Jeg vil anta at sosialklienter nok er de som lettest utsettes for stigmatisering.

Syns det virker som folk ikke bryr seg om hva ytelsen heter, siden pengene kommer fra samme sted uansett. De mener at de fleste uføre ikke er syke. Syns det virker som om det er mer akseptert om man har rusproblemer. Men hva vet jeg, kanskje jeg bare er i kontakt med "feil" folk. Faen nå hisser jeg meg opp. Jeg hater folk.

[Annkarin]

Jeg ble spurt på et stand up show hva jeg drev med meg. Kunne jo ikke si ufør, så jeg sa jeg syr gardiner.

[gråstein]

14 timer siden, frosken skrev:

Det er neppe uføre som er lavest på rangstigen. Sykdom er tross alt den mest sosialt aksepterte grunnen til å være utenfor arbeidslivet. Jeg vil anta at sosialklienter nok er de som lettest utsettes for stigmatisering.

Sosialklienter er helt sikkert nedest på rangstigen. Men de fleste går på sosialen i en begrenset periode. Er man ufør er det "for life". Og sitter man ikke i rullestol, eller har andre synlige lyter, tenker nok folk sitt.

Endret 6. februar 2016 av gråstein

[gråstein]

10 timer siden, Annkarin skrev:

Jeg ble spurt på et stand up show hva jeg drev med meg. Kunne jo ikke si ufør, så jeg sa jeg syr gardiner.

Kanskje jeg skulle si det? 

Risikoen er at folk tror man er "sånn".

Men men.

Endret 6. februar 2016 av gråstein

[PNG]

1 hour ago, gråstein said:

Og sitter man ikke i rullestol, eller har andre synlige lyter, tenker nok folk sitt.

De aller fleste gjør nok det ja.

[Inner self]

Jeg ror rundt grøten når noen spør hva jeg gjør. Det er pinlig å være uføretrygdet, enda pinligere var det når jeg var yngre. Jeg brukte faktisk ikke honørbilett på mange år, betalte heller dobbelt for å slippe "ydmykelsen-"....

[gråstein]

1 time siden, PNG skrev:

De aller fleste gjør nok det ja.

Er det umoralsk å kjøpe seg privat rullestol?

[PNG]

49 minutes ago, gråstein said:

Er det umoralsk å kjøpe seg privat rullestol?

Hvordan det, har du lyst til å trille rundt?

 

 

[gråstein]

9 minutter siden, PNG skrev:

Hvordan det, har du lyst til å trille rundt?

 

 

Kanskje litt vel flaut. 

[tonie]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Å bare svare "ja"  er ikke så lett om neste spørsmål er hva du jobber med. Da blir det bare enda mer flaut når man videre må fortelle at man faktisk ikke er i noe jobb. Ettersom det er mange uten jobb som synes dette er sårt, så er det ikke spesielt sårbart. Om det var bare en og annen som isolerte seg, kunne man sagt det var sårbart. Det er klart dette er vanskelig når mange blir asosiale fordi de ikke har jobb. Derfor bør også folk være litt forsiktig med å spørre om sånt. Slik det er nå er det veldig mange som maser og om man bare kunne redusert det litt kunne det kanskje hjelpt. Snakk om vær, nyheter, politikk, helse, klima osv. Det finnes utallige emner man kan snakke om utenom hva man jobber med.

Anonymkode: 251e0...b40

Etter "ja" tar den som føler seg støtt  selv ansvar for å skifte tema før frisøren rekker å komme med oppfølgende spørsmål. Jeg synes løsningen du vil ha er å skyve ansvaret  for eget velbefinnende over på andre. Det er på høy tid at folk begynner å ta mer ansvar selv igjen, og kanskje også lærer seg å tåle litt ubehag . Av de alternative samtaleemnene du nevner er det flere som sikkert kan oppleves som like støtende som jobbspørsmål for noen. Alle har sitt, ikke bare de trygda og arbeidsløse.

 

[Katt-ja]

On 4 February 2016 at 11:24 PM, PNG said:

De "aller fleste" er faktisk ikke i arbeid. 20% av befolkningen i arbeidsfør alder har uføretrygd/aap/sosialhjelp/arbeidsledighetstrygd etc.

Jeg ville vel sagt at 80% er "de aller fleste"...

Jeg synes vel også at det blir vanskelig med smalltalk hvis alt som kan såre skal unngås. 

[PNG]

13 hours ago, tonie said:

Det er på høy tid at folk begynner å ta mer ansvar selv igjen, og kanskje også lærer seg å tåle litt ubehag.

Hvordan vet du om du gjør dette? Virker veldig selvsikkert. Jeg sier ikke at du ikke gjør dette, etter min mening kan det godt stemme at du gjør dette, det jeg tenker på er hva du selv tror/vet.