Ekspertsvar Nok en grunn til aggressiv depresjonsbehandling

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2488039&utm_source=TWITTER&utm_medium=social_jn&utm_term=346312365&utm_content=|article_engagement&utm_campaign=article_alert&linkId=20690439

[Gjest]

Et oppsummerende og sammenfattende norsk tydning av dette er.. ? 

[AnonymBruker]

Hvis du har depresjon så er du skyld i at ungene dine gjør det dårlig på skolen. Kort oppsummert. Som om vi foreldre ikke har nok skyldfølelse for ungene våre.

Anonymkode: 7ea0a...5bc

[PNG]

Går vel mest på samfunnsmedisin.

[gråstein]

Mer medisin, alle skal få.

[frosken]

Den ‎04‎.‎02‎.‎2016 at 22.41, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2488039&utm_source=TWITTER&utm_medium=social_jn&utm_term=346312365&utm_content=|article_engagement&utm_campaign=article_alert&linkId=20690439

For en god del år siden leste jeg en fagbok som oppsummerte det forskning hadde vist av skadelige effekter på barns utvikling som følge av foreldres psykiske lidelse. Det som overrasket meg mest den gangen, var i hvilken grad depresjon hos mor påvirket barns utvikling. Jeg har nevnt dette på dol en del ganger, men det har ofte vekket negative reaksjoner av typen "man skal ikke legge sten til byrden". Jeg mener allikevel at denne typen informasjon er usedvanlig viktig at blir kjent - også blant helsepersonell - da den viser hvor viktig det er at gravide og nybakte mødre prioriteres i forhold til behandling.

[Gjest]

38 minutter siden, frosken skrev:

For en god del år siden leste jeg en fagbok som oppsummerte det forskning hadde vist av skadelige effekter på barns utvikling som følge av foreldres psykiske lidelse. Det som overrasket meg mest den gangen, var i hvilken grad depresjon hos mor påvirket barns utvikling. Jeg har nevnt dette på dol en del ganger, men det har ofte vekket negative reaksjoner av typen "man skal ikke legge sten til byrden". Jeg mener allikevel at denne typen informasjon er usedvanlig viktig at blir kjent - også blant helsepersonell - da den viser hvor viktig det er at gravide og nybakte mødre prioriteres i forhold til behandling.

Ja, det er viktig at gravide og nybakte mødre blir prioritert hjulpet. Men også seinere i barnets oppvekst selvsagt, hvis det skulle vise seg at mor fikk depresjon. Men noe med denne forskningen får meg til å bli rimelig irritert! Det er ikke bare deprimerte mødre som kan skade barnas utvikling. Hva med karrierekvinner som sjelden har tid til å følge opp barna sine? Vellykkede og veltilpasset skal dem fremstå, mens ungene deres mangler emosjonell nærhet til mødrene sine. Og hva med alle de skilsmissebarna som vokser opp? De kan bli vel så skadet av foreldrenes skilsmisse som av en deprimert mor. Om ikke mer.

Men i dagens samfunn er det stuereint med skilsmisser og at mor er utearbeidende. Men jeg tviler på om barn av disse har det noe særlig bedre og fungerer så mye bedre enn barn av deprimerte mødre. Lukevel blinker varselklokkene neonrødt når man (barnehage/skole/barnevern) hører om barn som har en deprimert mor!

Nå er det jo nyanser i alle de nevnte gruppene. Det er f.eks. gradsforskjeller på depresjoner, og skilsmisser kan gå greit for seg uten for mye problemer for barna, og en utearbeidende mor behøver ikke å jobbe full stilling, osv. 

Men jeg blir altså så sint og irritert fordi forskere trekker fram psykisk syke foreldre som dårlige foreldre. Det finnes mange gode foreldre selv om de sliter psykisk med ulike ting. Mange kan sogar være bedre foreldre enn slike såkalte vellykkede foreldre som tilsynelatende har alt på stell. 

Endret 5. februar 2016 av Gjest

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Rådvilla skrev:

Ja, det er viktig at gravide og nybakte mødre blir prioritert hjulpet. Men også seinere i barnets oppvekst selvsagt, hvis det skulle vise seg at mor fikk depresjon. Men noe med denne forskningen får meg til å bli rimelig irritert! Det er ikke bare deprimerte mødre som kan skade barnas utvikling. Hva med karrierekvinner som sjelden har tid til å følge opp barna sine? Vellykkede og veltilpasset skal dem fremstå, mens ungene deres mangler emosjonell nærhet til mødrene sine. Og hva med alle de skilsmissebarna som vokser opp? De kan bli vel så skadet av foreldrenes skilsmisse som av en deprimert mor. Om ikke mer.

Men i dagens samfunn er det stuereint med skilsmisser og at mor er utearbeidende. Men jeg tviler på om barn av disse har det noe særlig bedre og fungerer så mye bedre enn barn av deprimerte mødre. Lukevel blinker varselklokkene neonrødt når man (barnehage/skole/barnevern) hører om barn som har en deprimert mor!

Nå er det jo nyanser i alle de nevnte gruppene. Det er f.eks. gradsforskjeller på depresjoner, og skilsmisser kan gå greit for seg uten for mye problemer for barna, og en utearbeidende mor behøver ikke å jobbe full stilling, osv. 

Men jeg blir altså så sint og irritert fordi forskere trekker fram psykisk syke foreldre som dårlige foreldre. Det finnes mange gode foreldre selv om de sliter psykisk med ulike ting. Mange kan sogar være bedre foreldre enn slike såkalte vellykkede foreldre som tilsynelatende har alt på stell. 

Det er stuerent med skilsmisser og at mor er utearbeidende fordi forskning viser at det er ikke farlig for barn.  Forskere trekker ikke noen grupper frem, de forsker og kommer til konklusjoner ut fra de svarene de får.  Det er strenge etiske regler rundt forskning.  Langvarige sykdommer hos foreldre er skadelige for barn.  Det skader ikke barn om mor får en kort depressiv periode i løpet av livet, men langvarig depresjon er skadelig for barna fordi depresjonen gjør at mor kan ikke ta seg av barna på samme måte som en frisk mor.  Det er viktig med slik forskning for da kan foreldre få riktig hjelp til å være gode foreldre.  Hvis skilsmisser og yrkesaktive mødre var skadelige for barn ville vi hatt et samfunn i dag hvor største parten av mennesker hadde store skader.  Det har vi ikke.

Anonymkode: bce9d...084

[Gjest]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er stuerent med skilsmisser og at mor er utearbeidende fordi forskning viser at det er ikke farlig for barn.  Forskere trekker ikke noen grupper frem, de forsker og kommer til konklusjoner ut fra de svarene de får.  Det er strenge etiske regler rundt forskning.  Langvarige sykdommer hos foreldre er skadelige for barn.  Det skader ikke barn om mor får en kort depressiv periode i løpet av livet, men langvarig depresjon er skadelig for barna fordi depresjonen gjør at mor kan ikke ta seg av barna på samme måte som en frisk mor.  Det er viktig med slik forskning for da kan foreldre få riktig hjelp til å være gode foreldre.  Hvis skilsmisser og yrkesaktive mødre var skadelige for barn ville vi hatt et samfunn i dag hvor største parten av mennesker hadde store skader.  Det har vi ikke.

Anonymkode: bce9d...084

Kanskje du har en litt naiv holdning til forskning og forskere. Selvsagt forskes det ikke på hva skilsmisser og karrierejag gjør med barn, for da hadde man møtt seg selv i døra. Da måtte man ha innsett at man selv kanskje var en dårlig forelder, og det vil man såklart unngå. Og er det blitt forsket på, så ties vel resultatene ihjel av samme årsaker. Nei, det er de svake som skal taes, skjønner du 

Forskere og forskning er bestillingsvarer fra ulike grupper med ulike agendaer, for å fremme et bestemt syn. Slik er det. Det er mye lureri ute og går og man skal ikke ta alt for god fisk. Vi er opplært til å tro det mediene vil ha oss til å tro.

Merk at jeg ikke benekter at barn kan ta skade av en deprimert mor, men jeg tror ikke noe på at barna blir mer skadd av det enn av f.eks. opprivende skilsmisser eller utilgjengelige foreldre. 

[gråstein]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis skilsmisser og yrkesaktive mødre var skadelige for barn ville vi hatt et samfunn i dag hvor største parten av mennesker hadde store skader.  Det har vi ikke.

Jo, det har vi. Det er aldri vært flere som har vært psykisk syke.

[AnonymBruker]

Hva legges i aggressiv depresjonsbehandling?

Anonymkode: 8aac8...d72

[frosken]

6 timer siden, Rådvilla skrev:

Ja, det er viktig at gravide og nybakte mødre blir prioritert hjulpet. Men også seinere i barnets oppvekst selvsagt, hvis det skulle vise seg at mor fikk depresjon. Men noe med denne forskningen får meg til å bli rimelig irritert! Det er ikke bare deprimerte mødre som kan skade barnas utvikling. Hva med karrierekvinner som sjelden har tid til å følge opp barna sine? Vellykkede og veltilpasset skal dem fremstå, mens ungene deres mangler emosjonell nærhet til mødrene sine. Og hva med alle de skilsmissebarna som vokser opp? De kan bli vel så skadet av foreldrenes skilsmisse som av en deprimert mor. Om ikke mer.

Men i dagens samfunn er det stuereint med skilsmisser og at mor er utearbeidende. Men jeg tviler på om barn av disse har det noe særlig bedre og fungerer så mye bedre enn barn av deprimerte mødre. Lukevel blinker varselklokkene neonrødt når man (barnehage/skole/barnevern) hører om barn som har en deprimert mor!

Nå er det jo nyanser i alle de nevnte gruppene. Det er f.eks. gradsforskjeller på depresjoner, og skilsmisser kan gå greit for seg uten for mye problemer for barna, og en utearbeidende mor behøver ikke å jobbe full stilling, osv. 

Men jeg blir altså så sint og irritert fordi forskere trekker fram psykisk syke foreldre som dårlige foreldre. Det finnes mange gode foreldre selv om de sliter psykisk med ulike ting. Mange kan sogar være bedre foreldre enn slike såkalte vellykkede foreldre som tilsynelatende har alt på stell. 

Det er neppe noen som har sagt at det bare er deprimerte mødre som kan skade barns utvikling; derimot tror jeg det er mange som ikke er klar over hvor avgjørende for et barns utvikling det tidlige samspillet med nærmeste omsorgspersoner er. Det forskningen også har vist er at depresjon hos mor gjør at hun ikke klarer å inngå fullt ut i det sensitive samspillet med et lite barn som er så betydningsfullt for barnets videre utvikling. Jeg var overrasket den gangen jeg leste at også barnets kognitive utvikling ble hemmet som følge av dette.

At det finnes haugevis med andre faktorer som også kan skade barns utvikling, tror jeg ikke noen er uenige i.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Aggressiv depresjonsbehandling betyr at en er "på" og starter behandling raskt når depresjonen er der - i motsetning til en "vente og se"-holdning.

Det betyr også at en setter inn best mulig behandling fra første dag. Det betyr kombinasjonen av medisiner og kognitiv psykoterapi. Det betyr at en går opp i nødvendig høye doser og at en der det er nødvendig kombinerer medisiner.

.....

Forskning tar oftest for seg en problemstilling og ser på denne. Resultatet publiseres som det det er. Det betyr ikke at en ikke anerkjenner at mange andre faktorer også kan ha innvirkning på det samme, men det må en vise i andre studier.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Aggressiv depresjonsbehandling betyr at en er "på" og starter behandling raskt når depresjonen er der - i motsetning til en "vente og se"-holdning.

Det betyr også at en setter inn best mulig behandling fra første dag. Det betyr kombinasjonen av medisiner og kognitiv psykoterapi. Det betyr at en går opp i nødvendig høye doser og at en der det er nødvendig kombinerer medisiner.

.....

Forskning tar oftest for seg en problemstilling og ser på denne. Resultatet publiseres som det det er. Det betyr ikke at en ikke anerkjenner at mange andre faktorer også kan ha innvirkning på det samme, men det må en vise i andre studier.

Hvordan skal man behandle en depresjon aggressivt med psykoterapi når man ikke har tilgang på en behandler? Jeg ventet 10 mnd med alvorlig depresjon og da jeg først kom inn ble jeg avfeid med at jeg hadde en mild depresjon og sendt hjem igjen uten videre behandling. Fikk hjelp et annet sted for alvorlig depresjon, men da hadde det allerede gått over ett år siden jeg ble syk. Jeg hadde omsorg for små barn. Har dessverre hørt om flere slike tilfeller. Poenget er at det virker som at tilgangen til psykoterapi ikke er så lett. 

Anonymkode: 094d8...11a

[laban]

7 timer siden, Rådvilla skrev:

Kanskje du har en litt naiv holdning til forskning og forskere. Selvsagt forskes det ikke på hva skilsmisser og karrierejag gjør med barn, for da hadde man møtt seg selv i døra. Da måtte man ha innsett at man selv kanskje var en dårlig forelder, og det vil man såklart unngå. Og er det blitt forsket på, så ties vel resultatene ihjel av samme årsaker. Nei, det er de svake som skal taes, skjønner du 

Forskere og forskning er bestillingsvarer fra ulike grupper med ulike agendaer, for å fremme et bestemt syn. Slik er det.

Jo, det forskes på veldig mye forskjellig når det gjelder oppvekst.  Det er på ingen måte lett å få midler til forskning i Norge.  Forskning tar lang tid, og man må ha et digert datamateriale.  Eksempelvis er Den norske Mor og barn-undersøkelsen anerkjent over hele verden, og den danner grunnlag for mye forskning på nettopp "vanlige" ting som mange familier går gjennom her i landet. 

Endret 6. februar 2016 av laban

[motorPrøysen]

Jeg syns ikke vi lever i en kultur der foreldre stadig gis dårlig samvittighet, tvert imot syns jeg vi er flinke til å rasjonalisere når vi synser om hva barn tar skade av eller ikke. Vi rasjonaliserer ut fra hva som er beleilig for foreldrene, hva som er beleilig for arbeidslivet/markedskreftene og hva som er politisk korrekt.

Skilsmisse har en rekke negative konsekvenser for barn, og disse vedvarer inn i voksen alder. http://courses.washington.edu/pbafadv/examples/Divorce_Wellbeing.pdf

Barn med hjemmeværende mødre gjør det bedre på skolen: http://www.ssb.no/forskning/discussion-papers/_attachment/113165?_ts=13ea1e1e480

Det er positivt med studier av typen NHD referer til, for det kan hjelpe helsearbeidere å prioritere deprimerte foreldre av hensyn til barna. Det kan være med på å stoppe sykluser av psykiske problemer som ofte føres videre gjennom generasjoner. 

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, motorPrøysen skrev:

NJeg syns ikke vi lever i en kultur der foreldre stadig gis dårlig samvittighet, tvert imot syns jeg vi er flinke til å rasjonalisere når vi synser om hva barn tar skade av eller ikke. Vi rasjonaliserer ut fra hva som er beleilig for foreldrene, hva som er beleilig for arbeidslivet/markedskreftene og hva som er politisk korrekt.

Skilsmisse har en rekke negative konsekvenser for barn, og disse vedvarer inn i voksen alder. http://courses.washington.edu/pbafadv/examples/Divorce_Wellbeing.pdf

Barn med hjemmeværende mødre gjør det bedre på skolen: http://www.ssb.no/forskning/discussion-papers/_attachment/113165?_ts=13ea1e1e480

Det er positivt med studier av typen NHD referer til, for det kan hjelpe helsearbeidere å prioritere deprimerte foreldre av hensyn til barna. Det kan være med på å stoppe sykluser av psykiske problemer som ofte føres videre gjennom generasjoner. 

 

Enig. Jeg synes også dette forumet har bidratt med det. Selv var jeg veldig redd for å søke hjelp, men jeg fikk betryggende svar her inne som gjorde at jeg våget å være åpen om det. Idag har jeg to velfungerende ungdommer. Hvordan det hadde gått med dem om jeg ikke hadde søkt hjelp vet jeg ikke, men jeg er glad jeg gjorde det. Håper ikke folk er redd for å søke hjelp og for å bli dømt. 

Anonymkode: 094d8...11a

[Gjest]

9 timer siden, frosken skrev:

Det er neppe noen som har sagt at det bare er deprimerte mødre som kan skade barns utvikling; derimot tror jeg det er mange som ikke er klar over hvor avgjørende for et barns utvikling det tidlige samspillet med nærmeste omsorgspersoner er. Det forskningen også har vist er at depresjon hos mor gjør at hun ikke klarer å inngå fullt ut i det sensitive samspillet med et lite barn som er så betydningsfullt for barnets videre utvikling. Jeg var overrasket den gangen jeg leste at også barnets kognitive utvikling ble hemmet som følge av dette.

At det finnes haugevis med andre faktorer som også kan skade barns utvikling, tror jeg ikke noen er uenige i.

Ja, det tidlige samspillet mellom barnet og dets nærmeste omsorgspersoner er veldig viktig for barnets utvikling på flere plan. Påfallende er det derfor at man som mor ønsker å plassere barnet i barnehagen fra 10-12 måneders alder for å gjenoppta sitt arbeid utenfor hjemmet. Går vi litt lengre tilbake i tid, var det mulig for mødre å sette barna i barnehage fra 3 måneders alder. Og jeg har merket meg at den nybakte moren Mari Bjørgen har uttalt at hun "snart" skal tilbake i skisporet. Hun vil tydeligvis såvisst ikke la et barn stoppe hennes karriere, ei heller sette den på vent.

Alle med litt sunn fornuft forstår at det ikke er bra for babyer/svært små barn å bli plassert i barnehage. Der må de nemlig konkurrere om de voksnes oppmerksomhet for å få en aldri så liten bit av omsorg. Deres basale behov blir ikke møtt. I barnehager jobber ikke mennesker med genuin interesse for og kjærlighet til barna. De gjør sin jobb, og det er det.

Det jeg sier her er ikke politisk korrekt og det kommer ikke til å bli viet noen særlig ettertanke hos folk. Det som evt. skjer når man uttaler slike ting er at man får massiv motstand fra folk som kommer i forsvarsposisjon. 

 

 

[Elionoe]

1 time siden, Rådvilla skrev:

I barnehager jobber ikke mennesker med genuin interesse for og kjærlighet til barna. De gjør sin jobb, og det er det.

Det jeg sier her er ikke politisk korrekt og det kommer ikke til å bli viet noen særlig ettertanke hos folk. Det som evt. skjer når man uttaler slike ting er at man får massiv motstand fra folk som kommer i forsvarsposisjon. 

 

 

 

Jeg kommer ikke i forsvarsposisjon, men å uttale seg om alle barnehageansattes holdning til jobben og barna de har ansvaret for, synes jeg er å gå litt for langt. Jeg benekter ikke at det er noen som jobber kun for å få penger inn på konto, men jeg tror at flertallet har valgt å jobbe med barn fordi de bryr seg om barn og liker barn.

[Gjest]

25 minutter siden, Elionoe skrev:

 

Jeg kommer ikke i forsvarsposisjon, men å uttale seg om alle barnehageansattes holdning til jobben og barna de har ansvaret for, synes jeg er å gå litt for langt. Jeg benekter ikke at det er noen som jobber kun for å få penger inn på konto, men jeg tror at flertallet har valgt å jobbe med barn fordi de bryr seg om barn og liker barn.

Vel, jeg tror iallefall at selv om barnehageansatte bryr seg genuint om barna og gir dem alt de har av omsorg og kjærlighet, så kommer det ikke noe opp imot en mors/fars kjærlighet. Så sant foreldrene er normalt friske og oppegående selvsagt.