Gå til innhold

Er jeg en narsissist?


Hmmm

Anbefalte innlegg

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De kan faktisk ha det til en viss grad. Men de ønsker ofte ikke å endre seg, for de føler ikke at det er noe galt med dem.

Anonymkode: 8501d...3b7

Ts skjønner jo at adferden er avvikende? 

Anonymkode: 3a9c5...83d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

At jeg innerst inne har dårlig selvtillit og selvbilde kan kanskje stemme, fordi jeg hadde det før, men hva har det å si når verken min måte å tenke på og å være på ikke er slik?

Dere som sier at jeg ikke klarer å skjule det så godt som jeg tror, må vite at det finnes to typer narsissist og jeg tror jeg grenser mot noe som kalles skjult narsissisme. Det er en type narsissisme hvor narsissisten er besatt av å skjule sin diagnose, personen kan gjerne være engleaktig snill, hyggelig og sjenert, men når noen kommer nært inn på personen oppdager de hvor manipulerende og besatt av sitt behov for bekreftelse personen er.

 

Jeg tror at jeg er en slags blanding om mulig, jeg virker engleaktig snill, men fremhever gjerne mine positive sider om det er "naturlig". Jeg går aldri rundt og sier at jeg er best og skryter indirekte når jeg gjør det.

Når jeg lyver, så lyver jeg gjerne om noe troverdig, som ikke kan bekreftes/avkreftes på en enkel måte. Når jeg lyver spontant fordi en akutt situasjon "krever" det kan jeg bli tatt i å lyve, men det skjer sjeldent.

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts skjønner jo at adferden er avvikende? 

Anonymkode: 3a9c5...83d

Klart det er avvikende fra normalen, men jeg anser det ikke selv som negativt, men et positivt "avvik", at jeg er og skal være bedre enn andre. Motivasjonen i det meste jeg gjør ligger i at jeg ønsker å være bedre enn andre.

Til deg som skrev at det må være slitsomt, så ja, det er det, jeg studerer fulltid (og ønsker å gjøre det bra, så mye lesing), jobber 60-70% (nesten hver kveld + hver helg), jeg tar fag ved siden av, jeg fester mer enn jeg egentlig har tid til (opptil flere ganger i uken), jeg driver samtidig på med et lite prosjekt ved siden av og er sosial også utenom dette, alt dette for at jeg ønsker å gjøre noe mer, være noe mer enn andre. Dette er da i tillegg til nevnte saker og ting angående meg.

 

Når det gjelder empati så bryr jeg meg om folk, men kanskje jeg gjør det fordi folk kan gjøre noe for meg? Eller fordi man må bry seg litt for å fungere sosialt? Jeg kan selv ikke svare på dette, fordi hvis det jeg mener jeg gjør fordi jeg "bryr meg" egentlig bare er for meg selv eller lignende, så aner jeg ikke hvordan det føles å ha empati for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble også mobbet, men fikk angst og depresjon i stedet. At man ble mobbet er ingen unnskyldning for å utnytte og mobbe andre igjen. 

På det du skriver over så tenker jeg at du også kan ha antisosiale trekk. Du fremstår også slik at du tror du er smartere enn de fleste og at du slipper unna med å opføre deg dårlig mot andre. Jeg vil tro at mange kan gjennomskue folk som er glatte og snille på overflaten. I hvert fall om man kan litt om psykologi og personlighetstrekk. 

Du kan nok ha rett i at du ikke skammer deg, for narsissister gjør ofte ikke det (bare ubevisst). De kan snakke om sine handlinger og tro at alle andre også beundrer dem, selv om folk egentlig forakter det.

Anonymkode: 8501d...3b7

Din psykes måte å takle det på var med å få angst og depresjoner, min psyke reagerte med å få slike "narsissistiske" trekk. Hvis mobbingen er årsaken til begge "lidelser" så valgte jeg det i like liten grad som du gjorde.

Jeg oppfører meg dessuten veldig bra mot de fleste, men kan være slem om jeg føler det er nødvendig for å fremheve meg selv. Folk ønsker å være med meg og vil påstå at at de fleste i byen vet hvem jeg er eller har et eller annet forhold til meg (folk på min alder vel og merke), så sosialt fungerer jeg godt, hvis ikke så ville jeg nok blitt utstøtt av noen i stedet for å være så godt likt av de aller, aller fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper at du ikke er slem mot noen og at du holder følelsene dine for deg selv, det vil bl.a si du ikke lar folk som bryr seg om deg og er glad i deg få vite at du ikke bryr deg om dem slik som de tror (for det er vondt). 

Anonymkode: 3a9c5...83d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du syns det er problematisk er det sikkert lurt å prøve å endre seg, ev. med psykiatrisk behandling. Du må nok i såfall betale psykologen av egen lomme, i og med at du ikke er syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det flere med denne diagnosen som har skrevet ærlig og åpent inn på DOL? Og er narsissister psykopater? 

Anonymkode: 3a9c5...83d

I alle fall er det en på kvinneguiden...

Anonymkode: 8501d...3b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Hmmm skrev:

Din psykes måte å takle det på var med å få angst og depresjoner, min psyke reagerte med å få slike "narsissistiske" trekk. Hvis mobbingen er årsaken til begge "lidelser" så valgte jeg det i like liten grad som du gjorde.

Jeg oppfører meg dessuten veldig bra mot de fleste, men kan være slem om jeg føler det er nødvendig for å fremheve meg selv. Folk ønsker å være med meg og vil påstå at at de fleste i byen vet hvem jeg er eller har et eller annet forhold til meg (folk på min alder vel og merke), så sosialt fungerer jeg godt, hvis ikke så ville jeg nok blitt utstøtt av noen i stedet for å være så godt likt av de aller, aller fleste.

Man har et valg. Dy kan velge å ta smerten din ut på andre, eller du kan velge å ta den ut på deg selv. Du velger det frste. Du fungerer sikkert greit sosialt på overflaten. Det er i nære relasjoner narissister får problemer. 

Anonymkode: 8501d...3b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper at du ikke er slem mot noen og at du holder følelsene dine for deg selv, det vil bl.a si du ikke lar folk som bryr seg om deg og er glad i deg få vite at du ikke bryr deg om dem slik som de tror (for det er vondt). 

Anonymkode: 3a9c5...83d

Jeg kan være slem mot noen, men det er stortsett folk jeg enten ikke kjenner godt eller ikke kjenner i det hele tatt. Jeg tror jo at jeg bryr meg om folk, men merker ofte at jeg tenker at mine behov er viktigere enn andres, mye viktigere.

 

Jeg er veldig opptatt av å skjule disse trekkene og kommer derfor aldri til å si dette til noen av mine nærmeste eller noen uten taushetsplikt for så vidt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Hmmm skrev:

Jeg kan være slem mot noen, men det er stortsett folk jeg enten ikke kjenner godt eller ikke kjenner i det hele tatt. Jeg tror jo at jeg bryr meg om folk, men merker ofte at jeg tenker at mine behov er viktigere enn andres, mye viktigere.

 

Jeg er veldig opptatt av å skjule disse trekkene og kommer derfor aldri til å si dette til noen av mine nærmeste eller noen uten taushetsplikt for så vidt.

Setter pris på denne åpenheten :) 

Har du det bra med deg selv når du har vært slem mot noen? Hva tenker du etterpå? Får du vondt inni deg? 

Anonymkode: 3a9c5...83d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på situasjonen, ofte er jeg slem for å sette meg selv i respekt, f.eks hvis noen dytter til noen så dytter jeg gjerne tilbake, skjeller de ut og lignende, eller så kan jeg åpent og ærlig fortelle en jente at hun ikke er bra nok for meg, at hun burde gå hvis hun er pågående og jeg mener at det er tilfellet.

 

Jeg rettferdiggjør altså handlingene mine, så jeg tenker ikke over det eller hvis jeg hadde som mål å sette de ordentlig på plass og lyktes i akkurat det, så er jeg gjerne stolt av det. Får sjeldent vondt inni meg, det skjer ofte ute på byen og jeg er av typen som ikke angrer på ting jeg har gjort på fylla (jeg angrer egentlig generelt aldri spesielt mye når jeg tenker meg om)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser det du skriver merker jeg at jeg ikke syns det er så interessant om du tilfredstiller kriteriene for en narsissistisk PF diagnose eller ikke. Jeg blir mye mer interessert i hvorfor du forsøker å overbevise meg om at du er narsissist. Jeg merker meg at du er en streng selvobservatør som fortolker egen adferd i verste mening, og jeg blir nysgjerrig på motivasjonen din for å fremstille deg selv på denne måten.

Er du narsissist? Tja, kanskje. Og så?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ønsker kun å vite mer om meg selv og fremstiller situasjoner så ærlig jeg klarer.

Er jeg en narsissist så vil jeg vite det, dette handler om mitt behov for kontroll over livet mitt, over hendelser, over alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke enten/eller. Det er ikke sånn at narsissister er fundamentalt anderledes enn alle andre, slik at det å kvalifiserer for diagnosen er en biologisk vesensforskjell fra det å ikke kvalifisere. Det er snakk om narsissistiske trekk.

Nå BEHØVER det ikke være narsissistiske trekk. Det kan sikkert like gjerne være tvangstanker (???), ut i fra hva man kan lese seg frem til via et forum. Hvis du vil ha et bedre svar så må du snakke med en psykolog. Anbefaler deg å aldri akseptere diagnoser du får på nettet, enten de kommer fra menigmenn som meg eller personer med lisens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg får helt vondt i magen når jeg leser innleggene dine TS.Selv vokste jeg opp med en foreldre som er narsissist og et søsken har desverre den samme psykologiske feilen.Ja jeg ser på det som en feil eller skade fordi de som har denne typen personlighetsforstyrrelse for de ødelegger de menneskene som de egentlig skulle elske og beskytte.

Som barn av en narsissist var jeg aldri bra nok ,uansett hva jeg gjorde kunne jeg i følge min foreldre gjort det bedre,og når narsissisten ble missfornøyd var straffen avvisning, all kjærlighet ble trukket tilbake. 

Narsissisten bruker sine barn som en forlengelse av seg selv ,de soler seg i glansen av sine barns prestasjoner. Barn av narsissisten kan som mitt søsken få de samme trekkene og dermed fortsette å ødelegge barna i familien, eller de kan få psykiske problemer av å vokse opp med en foreldre som driver ekstrem psykisk misshandlel. 

Så ts jeg håper du søker hjelp ,det er den beste måten å få et godt liv for deg og de rundt deg.Folk i dag er mye mer opplyste enn for bare noen timer år siden og det er ikke lenger så lett for en narsissist å skjule seg. 

Hvordan det går med mine narsissister?  Jo de har mistet det de aller mest ønsket seg,har de det vondt for det? Nei det tror jeg ikke men vi andre har det bedre enn før.

 

Anonymkode: 05887...d9a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...