Ekspertsvar Bare hold deg til positive venner som gir deg energi

[AnonymBruker]

Noe lignende dette har jeg flere ganger lest. Men hva med oss når vi er deprimerte? Selv om jeg bruker mye energi på å skjule hvordan jeg har det, så klarer jeg verken å være positiv eller gi andre energi. Jeg får dårlig samvittighet for å smitte andre med mitt tungsinn. Selv her på psykiatri har jeg fått høre at det jeg prøver ikke å belaste mine venner med trenger jeg ikke å belaste dolerne med heller. 

Jeg har slitt psykisk i nærmere 20 år. Indre psykiske plager. Og de siste årene med mange alvorlige ytre påkjenninger som er der hele tiden der det veksler med hva som blir fortrengt og hva som er mest aktuelt. Heldigvis er vi mennesker utstyrt med en evne til å fortrenge noe når det blir for mye. Så når jeg er nødt til å forholde meg til noe av dette, så dempes det andre ned.

Anonymkode: e71f5...c39

[ISW]

Jeg er dypt uenig i det utsagnet.

Still opp for vennene dine i tykt og tynt når de trenger det, og hold deg til venner som gjør det samme for deg. Bedre med 3 venner som stiller opp for deg (og du stiller opp for de) enn 300 som ikke gjør det. Del gleder og sorger med vennene dine. Det skal gjelde begge deler og gå begge veier.

Det er klart at man skal ha et visst mentalt filter og ikke bruke vennene sine som søppelbøtte. Men man skal stille opp for hverandre når man har det vanskelig.

[AnonymBruker]

Jeg tror du bruker alt for mye energi på å skjule hvordan du har det. Tror vennene dine hadde satt pris på om du var _litt_ mer åpen. Men ikke lett, jeg vet. 

Anonymkode: 623dd...3b1

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Med den deprimertes briller leser du tidligere utsagn og lager en overskrift her.

Jeg er sikker på at ingen har skrevet "bare". "Bare hold deg til...."

De gangene jeg har lest dette eller skrevet det selv, har det vært noe slikt som "Ikke kun ha venner som er negative, trekker deg ned og tar din energi".

Når vi er inne på dette, tenker jeg også at den som er nede må prøve å se an tilstanden til "den andre". Noen er i god form har mye og gi og tåler mye. Andre sliter selv og har mindre å gi i perioder.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Med den deprimertes briller leser du tidligere utsagn og lager en overskrift her.

Jeg er sikker på at ingen har skrevet "bare". "Bare hold deg til...."

De gangene jeg har lest dette eller skrevet det selv, har det vært noe slikt som "Ikke kun ha venner som er negative, trekker deg ned og tar din energi".

Når vi er inne på dette, tenker jeg også at den som er nede må prøve å se an tilstanden til "den andre". Noen er i god form har mye og gi og tåler mye. Andre sliter selv og har mindre å gi i perioder.

Tenker du enten/eller? 

Selv er jeg svært opptatt av å bruke enkle ord som "aldri", "alltid", "bare" med omhu. Jeg tenker gjennom det før jeg bruker slike ord både for meg selv og i kontakt med andre. Dol inkludert. Men mulig jeg misforstår deg. Er ikke ts. 

Anonymkode: 623dd...3b1

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Enten/eller om hva?

[AnonymBruker]

Innlegget ditt fikk meg til å tenke på et rørende øyeblikk med en av mine beste venner for en tid tilbake. Hun fortalte om en kollega som brukte henne som søppelbøtte på det tidspunket, hvor hun også hadde en del andre belastninger i tillegg. Jeg minnet henne på at hun måtte verne om seg selv og sette grenser, og la, litt spøkefullt, til "og så har du jo meg å forholde deg til, så pass på, og ikke ta for mange mennesker ombord som tar energien din!" Da stoppet hun opp, vi var ute og gikk tur. Og hun så inntrengende på meg og sa noe som: "Sånn må du ikke tenke! Du har aldri vært en belastning for meg. Vennskapet vårt er noe av det som virkelig gir meg påfylll, uavhengig av hvilken form du er i!" Det gjorde inntrykk å høre. Og det var ingen tvil om at hun mente det. Det sier nok en del om min venns kvaliteter, men også noe om at det går an å ha det tungt i livet og være ærlig om hvordan dette påvirker en, uten at andre opplever deg som en belastning.

Anonymkode: b2246...5e7

[AnonymBruker]

11 timer siden, issomethingwrong skrev:

Jeg er dypt uenig i det utsagnet.

Still opp for vennene dine i tykt og tynt når de trenger det, og hold deg til venner som gjør det samme for deg. Bedre med 3 venner som stiller opp for deg (og du stiller opp for de) enn 300 som ikke gjør det. Del gleder og sorger med vennene dine. Det skal gjelde begge deler og gå begge veier.

Det er klart at man skal ha et visst mentalt filter og ikke bruke vennene sine som søppelbøtte. Men man skal stille opp for hverandre når man har det vanskelig.

Amen!!!

 

Enig med deg!

Anonymkode: 05472...dad

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det høres fint ut. Men jeg har hatt mange pasienter med betydelige egne problemer som har vært helt knekt av venner som ukritisk har kommet til dem på alle døgnets tider for å få hjelp med egne problemer.

[ISW]

6 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det høres fint ut. Men jeg har hatt mange pasienter med betydelige egne problemer som har vært helt knekt av venner som ukritisk har kommet til dem på alle døgnets tider for å få hjelp med egne problemer.

Hvis to venner sliter med sine utfordringer, opplever jeg at man kommer lengre med å snakke med hverandre og støtte hverandre, enn hvis begge sitter på hver sin tue og er redde for å ta kontakt i frykt for å bryte hverandre ned.

Det gode man kan gjøre for hverandre er sterkere enn det det "koster" å hjelpe.

Her tror jeg bare vi må "agree to disagree"

Endret 25. oktober 2016 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å betro meg til noen om hva jeg sliter med, nettopp av de grunnene. Deprimerte venner/familiemedlemmer ER en byrde, det er ingen vits i å nekte for det.

Jeg vokste opp i en familie hvor mor var psykisk syk og nekte å oppsøke hjelp, far klagde til meg over hvor syk mor var, i tillegg til økonomi, arbeidsmarked, konflikter med mor o.l. Mor klagde til meg om ting far sa/gjorde, og sånn gikk dagene.

Jeg laget meg et steinansikt, tålte alt på utsiden, mens jeg forvitret innvendig og bestemte meg for at sånn skulle jeg aldri bli.

Man kan ikke se på folk hvem som tåler mye og kan gi mye. Mine foreldre trodde åpenbart at jeg var en sterk person som kan tåle å være klagemuren deres, men det er jeg ikke.

Er man glad i familien sin/vennene sine, så plager man dem ikke med problemene sine. 

Anonymkode: ee897...3cd