Alt jeg går inn for...

[stjernestøv]

Det klarer jeg ikke, dere vet heretter at jeg er håpløs. Men tankene har forandret seg litt nå og følelsene også, føler ikke at jeg er på vei til å miste grepet lenger. Jeg har kontroll, lurer på hvor lenge jeg tar medisiner denne gang. Har jo tatt noen måneder nå,men jeg vet jo det åndelige er der under medisinene. Mitt liv er der, nå føles det tomt igjen.....trist. Tror jeg liker å høre å se ting, blir så tomt uten. Er det flere som har det sånn? Har ikke vært ute siden jeg tok xeplion på fredag, så har ikke testet om jeg kjenner energier. Har bare vært redd pga en kul ettet sprøyten, men i dag skal jeg på butikken så vi får se. 

[XbellaX]

Det som blir din aller største jobb i ukene og månedene fremover er å fortsette å ta medisinen din, fordi det er på dette tidspunktet du kontinuerlig, og så godt som uten unntak, blir i tvil - og slutter på dem. Gradvis gir du næring til dine (syke) tanker om at dette er noe du kan håndtere, at dette slettes ikke handler om en alvorlig psykisk sykdom -men om evner - og videre at du må lære deg å håndtere dem. Du går videre inn i en uhyre destruktiv monolog med deg selv og blir revende likegyldig til kommentarer fra vår side om at -vær så snill, vær forsiktig med slike tanker - og overbeviser deg gradvis om at dette bare skal du få til. 

Stjernestøv, medisiner er viktig for at du skal klare å ha begge bena planta på jorda. Jeg skjønner at det åndelige blir mer og mer borte, og dette blir et savn. Fra vår side blir det som å savne en kreftsvulst, fordi din opptatthet av det åndelige er ikke på et normalt nivå, det tar så godt som alltid av - det blir som en besettelse. Og, selv om du nå i dag kun husker de gode tingene ved disse synene du snakker om -husker 99% av oss som har vært her i et 2sifret antall år også alt det negative. Om din livreddhet, dine mareritt og hvor grusomt dette kan utvikle seg. Forsøk så godt du kan å erstatt noe av det åndelige med noe annet, håndarbeid, barnebarn, blader, filmer. Ja, det er trist å miste noe som sto deg nært, men da må vi jobbe med å fylle på med noe annet. Dersom du synes det er vanskelig så spør om hjelp, -dagsenter/ psyk.spl./ dol for den saks skyld - om det kan hjelpe deg.  Du har så mye herlig i deg som jeg skulle ønske mange flere fikk oppleve og jeg er ganske sikker på at ditt lille barnebarn kommer til å få tidenes flotteste bestemor .. du har jo tross alt opplevd alt som er - og overlevd.

[stjernestøv]

17 minutter siden, XbellaX skrev:

Det som blir din aller største jobb i ukene og månedene fremover er å fortsette å ta medisinen din, fordi det er på dette tidspunktet du kontinuerlig, og så godt som uten unntak, blir i tvil - og slutter på dem. Gradvis gir du næring til dine (syke) tanker om at dette er noe du kan håndtere, at dette slettes ikke handler om en alvorlig psykisk sykdom -men om evner - og videre at du må lære deg å håndtere dem. Du går videre inn i en uhyre destruktiv monolog med deg selv og blir revende likegyldig til kommentarer fra vår side om at -vær så snill, vær forsiktig med slike tanker - og overbeviser deg gradvis om at dette bare skal du få til. 

Stjernestøv, medisiner er viktig for at du skal klare å ha begge bena planta på jorda. Jeg skjønner at det åndelige blir mer og mer borte, og dette blir et savn. Fra vår side blir det som å savne en kreftsvulst, fordi din opptatthet av det åndelige er ikke på et normalt nivå, det tar så godt som alltid av - det blir som en besettelse. Og, selv om du nå i dag kun husker de gode tingene ved disse synene du snakker om -husker 99% av oss som har vært her i et 2sifret antall år også alt det negative. Om din livreddhet, dine mareritt og hvor grusomt dette kan utvikle seg. Forsøk så godt du kan å erstatt noe av det åndelige med noe annet, håndarbeid, barnebarn, blader, filmer. Ja, det er trist å miste noe som sto deg nært, men da må vi jobbe med å fylle på med noe annet. Dersom du synes det er vanskelig så spør om hjelp, -dagsenter/ psyk.spl./ dol for den saks skyld - om det kan hjelpe deg.  Du har så mye herlig i deg som jeg skulle ønske mange flere fikk oppleve og jeg er ganske sikker på at ditt lille barnebarn kommer til å få tidenes flotteste bestemor .. du har jo tross alt opplevd alt som er - og overlevd.

Tusen takk! Når jeg leste de siste linjene glemte jeg litt alt det andre, vil være en god bestemor. Men da må jeg jo være på jorden, ikke sveve i min egen atmosfære og i alle slags dimensjoner...det er sant. 

Men leste det første om igjen, det er rett det at det kommer til et punkt at jeg vil prøve på nytt. Se om jeg klarer å takle det, jobbe som medium og healer. Medisinene stenger jo av alt,jeg ser ikke og jeg hører ikke. Har ikke kontakt med avdøde, men det var en lettelse å slippe de to døde naboene mine...de maste veldig om negative ting. Men jeg syns ikke det er skummelt når ånder snakker til meg, eller hvis jeg ser personer som ikke er der på avstand. Har vel blitt vant til det,det er interessant å høre stemmer. Men jeg får legge det åndelige livet på hylla, ta en pause fra det. Det forsvinner jo ikke. Skal holde fast på medisinene nå, tror jeg skal klare det. Det er lettere når jeg ikke styrer medisinene selv hver dag, slipper å tenke på det når jeg tar sprøyte. Hadde jeg hatt piller hadde jeg nok trappet ned og sluttet nå, eller bare kuttet dem rett ut. Nå føler jeg jo at jeg ikke tar medisin, det er ikke en kamp hver dag. 

[Elionoe]

På ‎04‎.‎04‎.‎2017 den 17.03, stjernestøv skrev:

Tusen takk! Når jeg leste de siste linjene glemte jeg litt alt det andre, vil være en god bestemor. Men da må jeg jo være på jorden, ikke sveve i min egen atmosfære og i alle slags dimensjoner...det er sant. 

Men leste det første om igjen, det er rett det at det kommer til et punkt at jeg vil prøve på nytt. Se om jeg klarer å takle det, jobbe som medium og healer. Medisinene stenger jo av alt,jeg ser ikke og jeg hører ikke. Har ikke kontakt med avdøde, men det var en lettelse å slippe de to døde naboene mine...de maste veldig om negative ting. Men jeg syns ikke det er skummelt når ånder snakker til meg, eller hvis jeg ser personer som ikke er der på avstand. Har vel blitt vant til det,det er interessant å høre stemmer. Men jeg får legge det åndelige livet på hylla, ta en pause fra det. Det forsvinner jo ikke. Skal holde fast på medisinene nå, tror jeg skal klare det. Det er lettere når jeg ikke styrer medisinene selv hver dag, slipper å tenke på det når jeg tar sprøyte. Hadde jeg hatt piller hadde jeg nok trappet ned og sluttet nå, eller bare kuttet dem rett ut. Nå føler jeg jo at jeg ikke tar medisin, det er ikke en kamp hver dag. 

 

Jeg foreslår at du nå kopierer innlegget til XbellaX, printer det ut og henger det opp på kjøleskapsøren (eller et annet sted). Når du begynner å tvile, leser du det innlegget og får en påminnelse.

Jeg ønsker deg alt det beste!

[stjernestøv]

3 minutter siden, Elionoe skrev:

 

Jeg foreslår at du nå kopierer innlegget til XbellaX, printer det ut og henger det opp på kjøleskapsøren (eller et annet sted). Når du begynner å tvile, leser du det innlegget og får en påminnelse.

Jeg ønsker deg alt det beste!

Takk! Ja det kan jeg jo gjøre, ha det liggende å ta det frem når jeg får en fiks ide.