Hvordan slutte overspising??

[Gjest Maggie55]

Har noen noe erfaring å dele??

Jeg har innsett at alle strikker kan ryke og har i flere år ikke orket å se meg i speilet

Tiltak??

[laban]

Det kommer jo litt an på hva du mener med "overspising".  Det er vanskelig å la være å putte noe i munnen når man er sulten, så en start er å spise sunne, ordentlige måltider til faste tider og minimalisere inntaket mellom dem.  Da må det være mye proteiner og grønnsaker i de måltidene. 

For meg funker det best å spise ordentlig om morgenen, da "holder" jeg bedre utover dagen.  Men det er individuelt.   

Når det gjelder å unngå godteri og snacks, er det enklest å ikke ha det i huset.  Jeg kjøper ikke kattemat, jeg har nemlig ingen katt, og jeg prøver å ha samme forhold til slike tullevarer.  Hvis du bare har minigulrøtter og knekkebrød å velge mellom, er det grenser for hvor mange kalorier det kan bli hvis du er nødt til å tygge på noe om kvelden

Dropp alle drikker med kalorier (sier jeg som er glad i vin, men det blir jo ikke litervis slik det kan bli med brus for enkelte...).  Venn deg til "tørrere" mat, dvs. kutt alt som handler om smør, majones, dressing, saus osv.  

Dette er ingen diett, men noen råd som begrenser totalinntakte uten at man går rundt og er sulten.  Beklager at det er mest selvfølgeligheter.  Det er masse tips om kosthold overalt på nettet hvis du ønsker noe mer slankekur-aktig.  Mange har visstnok gode erfaringer med Grete Roede eller VGs vektklubb.    

 

[Gjest Xtra]

8 minutter siden, laban skrev:

Det kommer jo litt an på hva du mener med "overspising".  Det er vanskelig å la være å putte noe i munnen når man er sulten, så en start er å spise sunne, ordentlige måltider til faste tider og minimalisere inntaket mellom dem.  Da må det være mye proteiner og grønnsaker i de måltidene. 

For meg funker det best å spise ordentlig om morgenen, da "holder" jeg bedre utover dagen.  Men det er individuelt.   

Når det gjelder å unngå godteri og snacks, er det enklest å ikke ha det i huset.  Jeg kjøper ikke kattemat, jeg har nemlig ingen katt, og jeg prøver å ha samme forhold til slike tullevarer.  Hvis du bare har minigulrøtter og knekkebrød å velge mellom, er det grenser for hvor mange kalorier det kan bli hvis du er nødt til å tygge på noe om kvelden

Dropp alle drikker med kalorier (sier jeg som er glad i vin, men det blir jo ikke litervis slik det kan bli med brus for enkelte...).  Venn deg til "tørrere" mat, dvs. kutt alt som handler om smør, majones, dressing, saus osv.  

Dette er ingen diett, men noen råd som begrenser totalinntakte uten at man går rundt og er sulten.  Beklager at det er mest selvfølgeligheter.  Det er masse tips om kosthold overalt på nettet hvis du ønsker noe mer slankekur-aktig.  Mange har visstnok gode erfaringer med Grete Roede eller VGs vektklubb.    

 

Så lett - og så vanskelig

[laban]

1 minutt siden, Xtra skrev:

Så lett - og så vanskelig

For meg er det enkelt å la være å spise annet enn ordentlig mat.  Men det er veldig vanskelig å spise langsomt og relativt lite, når jeg først spiser, altså stoppe når jeg egentlig har fått nok.  Særlig til middag

[Gjest Xtra]

27 minutter siden, laban skrev:

For meg er det enkelt å la være å spise annet enn ordentlig mat.  Men det er veldig vanskelig å spise langsomt og relativt lite, når jeg først spiser, altså stoppe når jeg egentlig har fått nok.  Særlig til middag

Jeg er litt omvendt, spiser ikke veldig mye til måltidene, men er fæl til å unne meg alt mulig ekstra i mellom - og etter...

[frosken]

2 timer siden, Maggie55 skrev:

Har noen noe erfaring å dele??

Jeg har innsett at alle strikker kan ryke og har i flere år ikke orket å se meg i speilet

Tiltak??

Første skritt kan være å bestemme seg for ikke å spise mellom måltidene. Spis vanlig mat i normale mengder til faste måltider for eksempel fire ganger daglig.

[Underbar]

Etter 20 år med overspisingslidelse og bulimi, samt forsøk på samtalebehandling og terapi, er det kun en ting som har funket. Fontex/fluoxetin.

[Gjest Maggie55]

Tusen takk for delt erfaring og veldig gode råd😊

For meg handler det mye om selvpåført smerte kjennes det som

En merkelig måte " å gjøre det på" men jeg tror at det dermed ikke er " synlig" for de nærmeste og dermed påfører dem " smerte" som jeg egentlig ikke ønsker Det er på en måte kroppens signal" til seg selv men kan bli så vondt at jeg orker ikke å snakke og svare de nærmeste på diverse dagligdagse spørsmål som selv de beste leger kunne ha problemer med å besvare over lang lang tid

Også krisemaksimerer jeg verbalt og sier kanskje sårende ting til de nærmeste som er i en mye mere sårbar situasjon enn meg Og folk som ikke kjenner oss kunne lett misforstå da de ikke vet at jeg har det mye i kjeften men ikke får til så mye

Men jeg tror det er som min far sa da han levet" Det er mye maten ved deg" Det vil si hvis jeg klarer å minske matinntak så ville jeg bli mere " balansert"

Men det er så vanskelig fordi de nærmeste vil kanskje ofte også gjerne ha litt mere fetere mat og spesielt kake.

Har tenkt litt på å prøve glutenfritt da jeg fiser som en haug istykkerslåtte luftballonger

Men man må bare ta en ting av gangen så kommer man til slutt i mål med alt sikkert

 

[Gjest Maggie55]

Jeg spiser ikke mellom måltidene

Hvis jeg ikke " måtte lage mat" så tror jeg problemet ville hatt en annen karakter kanskje værre hvem vet

Nei dette med spising " er villere handlinger" og også mitt bidrag til de nærmeste Jeg unner dem så vell litt god mat om ikke annet i tristhet og " vase" som livet ga

Noe blir aldri " nøstet ferdig"

En forhenværende fastlege sa man må bare bestemme seg og gå videre

Den samme legen var så opptatt av om man fant alt man trengte i det supersøte supermarkedet jeg tilfeldigvis traff ham når jeg var der en sjelden gang

Psykiateren dengang sa Unngå pasta,  poter og ris osv

[AnonymBruker]

Jeg blir så provosert over de som kommer med lettvinte løsninger om at det "bare" er å ta seg sammen. TS beskriver et skadelig forhold til mat som ikke blir bedre av at andre skal dytte sine sykdomsfrie forhold til mat på henne. Jeg har slitt med tvangsspising i mange år og vet at spisinga bare er et symptom, og det er den bakenforliggende årsaken som må adresseres.

Anonymkode: 8b4cb...80c

[frosken]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir så provosert over de som kommer med lettvinte løsninger om at det "bare" er å ta seg sammen. TS beskriver et skadelig forhold til mat som ikke blir bedre av at andre skal dytte sine sykdomsfrie forhold til mat på henne. Jeg har slitt med tvangsspising i mange år og vet at spisinga bare er et symptom, og det er den bakenforliggende årsaken som må adresseres.

Anonymkode: 8b4cb...80c

Mange vil mene at behandling av spiseforstyrrelser fungerer best dersom man jobber med to ting samtidig; nemlig både normalisering av spiseatferd _og_ jobbing med psyken. Her er for eksempel hva miljøet ledet av Finn Skårderud skriver på sin nettside:

"Symptomarbeidet. Psykoterapi ved spiseforstyrrelser krever ”dual tracks”, dobbelte spor. Det betyr at de psykoterapeutiske dialogene nødvendigvis må finne sted parallelt med konkret arbeid for å normalisere spiseatferd, bedre ernæring og ivareta somatisk helse."

http://spiseforstyrrelser.no/treatments/villa-sult-modellen/

Dersom pågående overspising gjør at livskvaliteten (og somatisk helse) stadig forverres, så vil konkrete endringer i spiseatferd kunne være med på å starte en mer positiv spiral.

[laban]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir så provosert over de som kommer med lettvinte løsninger om at det "bare" er å ta seg sammen. TS beskriver et skadelig forhold til mat som ikke blir bedre av at andre skal dytte sine sykdomsfrie forhold til mat på henne.

Anonymkode: 8b4cb...80c

Det eneste vi hadde å forholde oss til fra startinnlegget, var overskriften "Hvordan slutte (med) overspising?". Med "overspising" mener noen det å spise etter at man egentlig er mett, andre mener å bruke mat som trøst når det trengs, og andre igjen å ha mat og spising som det dominerende i livet.  Uten utdyping er det ikke så lett å vite hva slags problemstilling det er.  Hadde det stått "tvangsspising" i overskriften eller hun hadde tatt med det hun skrev i de to påfølgende innleggene, hadde jeg antakelig ikke svart i det hele tatt.   

Uansett ser jeg ikke helt at noen har ment at det er "bare å ta seg sammen". 

[Gjest Maggie55]

Det er også så sammenvevet med de nærmeste Vi er jo også en " felles husholdning" selv om jeg har ansvaret Men jeg ser også den økonomiske ved dette men føler at dette er vår egen sak og blandet de få frie valgene jeg føler ofte vi har som litt skakkjørte 

Ved psykisk lidelse blant en eller flere " tar så lett det ene det andre " føler jeg Blir som i den gamle reklamen for skjønnhetsprodukter på TV " Fordi du har fortjent det"

Husker dette ble sterkt gått mot av datidas hudeksperter Alt trengte man ikke

I tidlig ungdom sa jeg ofte " Alt trenger man ikke" og var en liten periode inne i et bedre spor men da trengte jeg ikke ta så mye hensyn som jeg nå føler det både er etisk og lovpålagt av meg å ta

Men jeg kan bare lese i media og se og høre på TV og radio så forstår også jeg så inderlig vell hvor forsvinnende små våre problemer er

Bare så synd at alt skal måtte bli så akutt i dette skjønne landet vårt

Men veldig glad jeg har fått lufte problemstillingene med dere her 

Dette er kun mine opplevelser

"So take It or leave it " Resten er bare tristhet.

Tusen takk for all medfølelse og samfølelse 😊

Dere er alle bare absolutt fabelaktige😊

Men jeg savner også eksperten

 

Håper ikke dere føler dere dårligere av mine utleggninger

Er ellers ikke på media heldigvis

[Nicklusheletida]

5 timer siden, Maggie55 skrev:

Har noen noe erfaring å dele??

Jeg har innsett at alle strikker kan ryke og har i flere år ikke orket å se meg i speilet

Tiltak??

Jeg skal ikke gi deg råd, da jeg tror de aller fleste i 2017 er såpass opplyste at de vet hvordan de skal gå ned i vekt. Så det handler om å bestemme seg og det kan ingen andre hjelpe med.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg skal ikke gi deg råd, da jeg tror de aller fleste i 2017 er såpass opplyste at de vet hvordan de skal gå ned i vekt. Så det handler om å bestemme seg og det kan ingen andre hjelpe med.

Nei, du skal ikke gi råd, for her har du lite peiling, nedlatende er du også. 

Anonymkode: 76509...46d

[frosken]

7 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg skal ikke gi deg råd, da jeg tror de aller fleste i 2017 er såpass opplyste at de vet hvordan de skal gå ned i vekt. Så det handler om å bestemme seg og det kan ingen andre hjelpe med.

Spørsmålet om hvordan stoppe overspisning er postet i forum for psykiatri. Overspisning er et symptom på flere av spiseforstyrrelsene, så det å si at det ikke finnes hjelp for problemet er helt feil. Nå er det jo ikke sikkert at trådstarter snakker om en spiseforstyrrelse, men jeg synes så lenge innlegget er postet på forum for psykiatri, så er det kanskje en fordel å anta at dette ikke er et helt ordinært vektproblems-spørsmål.

Overspisningslidelse er for øvrig den vanligste spiseforstyrrelsen. http://www.nettros.no/spiseforstyrrelser/artikler/overspisingslidelse/

[Gjest Maggie55]

Alt er ikke bare å slutte helt å spise  Dersom maner i jobb bør man jo så absolutt ta sine forholdsregler ogs til dette De fleste slurver nok ikke med drivstoffet i dag Mange gjør jo også alt for penger med feilinformeringer i hytt og pine

Men enkelte er jo alltid like oppdaterte og friske ofte også med alt i orden og sitt på det " tørre"

 

Jeg er absolutt enig i at alle bare har sine greier og måtte det alltid være slik

[AnonymBruker]

42 minutter siden, frosken skrev:

Spørsmålet om hvordan stoppe overspisning er postet i forum for psykiatri. Overspisning er et symptom på flere av spiseforstyrrelsene, så det å si at det ikke finnes hjelp for problemet er helt feil. Nå er det jo ikke sikkert at trådstarter snakker om en spiseforstyrrelse, men jeg synes så lenge innlegget er postet på forum for psykiatri, så er det kanskje en fordel å anta at dette ikke er et helt ordinært vektproblems-spørsmål.

Overspisningslidelse er for øvrig den vanligste spiseforstyrrelsen. http://www.nettros.no/spiseforstyrrelser/artikler/overspisingslidelse/

Jeg er ikke trådstarter men takker for innlegget. Jeg fikk mye oppmerksomhet da jeg var en alvorlig anorektiker i min ungdom. Alle var fornøyd da jeg begynnte å spise igjen. Personlig følte jeg mer kontroll og ro da jeg var på det tynneste. Men da jeg utviklet overspising og la på meg mye  ble jeg veldig deprimert. Opplevde dyp skam og selvforakt. Tenkte mye på selvskading og døden.  Noe som ikke ble tatt tak i eller snakket om fordi jeg ikke lenger var undervektig. Har derfor strevd med dette alene i åresvis .... 

 På tide at dette blir tatt på alvor . 

Anonymkode: d80aa...f44

[frosken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke trådstarter men takker for innlegget. Jeg fikk mye oppmerksomhet da jeg var en alvorlig anorektiker i min ungdom. Alle var fornøyd da jeg begynnte å spise igjen. Personlig følte jeg mer kontroll og ro da jeg var på det tynneste. Men da jeg utviklet overspising og la på meg mye  ble jeg veldig deprimert. Opplevde dyp skam og selvforakt. Tenkte mye på selvskading og døden.  Noe som ikke ble tatt tak i eller snakket om fordi jeg ikke lenger var undervektig. Har derfor strevd med dette alene i åresvis .... 

 På tide at dette blir tatt på alvor . 

Anonymkode: d80aa...f44

Leit å høre at du har slitt med dette alene. Jeg tror du beskriver noe som svært mange kjenner seg igjen i. En del med spiseforstyrrelser har hatt ulike varianter i løpet av livet. Overspisningslidelse innebærer jo mye mindre "medisinsk dramatikk" enn anoreksi og bulimi, og det kan være vanskeligere å søke hjelp, også fordi det jo kan være en glidende overgang mellom overspisningslidelse og mer "ordinære" vektproblemer.

Dersom du trenger noen å diskutere dette med og ikke for tiden er i behandling, så kan det være et alternativ å starte en prosess med å snakke med ROS, som er en interesseorganisasjon for mennesker med spiseforstyrrelser og som tilbyr noe gratis veiledning. Se www.nettros.no

 

[Nicklusheletida]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du skal ikke gi råd, for her har du lite peiling, nedlatende er du også. 

Anonymkode: 76509...46d

Jeg så dessverre ikke at innlegget lå på psykiatri. Jeg så kun spørsmålet og nedlatende var det overhodet ikke meningen å være.