Klage

[AnonymBruker]

1 minute ago, stjernestøv said:

Ja og jeg tenker mye på døden, forbereder meg på å dø. Tror jeg kommer til å dø snart, jeg føler meg ikke frisk. 

Nei det tviler jeg på at du er. Det er ikke sannsynlig at du dør i nærmeste fremtid, men du har jo familie som sannsynligvis kommer til å leve i mange tiår etter hva jeg vet. Barn og barnebarn. Du kommer uansett ikke til å dø ensom.

Anonymkode: ff3ec...242

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei det tviler jeg på at du er. Det er ikke sannsynlig at du dør i nærmeste fremtid, men du har jo familie som sannsynligvis kommer til å leve i mange tiår etter hva jeg vet. Barn og barnebarn. Du kommer uansett ikke til å dø ensom.

Anonymkode: ff3ec...242

Tenker jeg kan dø brått når jeg sover, men vet jo ikke eller at de finner meg dø her. Er jo mye alene,men håper jeg kan dø hjemme med noen rundt meg. Men jeg sa jo til min samboer at jeg vet jeg dør før han, men han er jo sunn og frisk fysisk og eldre enn meg. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, stjernestøv skrev:

De tar meg ikke alvorlig og skrev ikke i journalen etter sist de var her, og hva betyr det? Jo de kan jo ikke skrive at de tror på meg, det er jo sykdom alt sammen? Men det er ikke det, husker ikke at jeg ble dårlig uten medisiner. Syns jeg var bedre enn det jeg er nå, og dette er mer en ti prosent. Ødelegger jo hele dagen, må ofte legge meg ned. Hvordan kan jeg gå ut da? Hvorfor kjenner jeg energier nå? Men skal skrive i morgen at det er bivirkninger! Jeg bare vet det. Og jeg skal i konfirmasjon på søndag, får putte i meg vival og smertestillende så håper jeg at jeg klarer å holde meg på bena. Ellers blir det nok en fiasko for meg, og minner meg om for mange år siden. Jeg har måttet gå fra selskaper og brylupp, har måttet støtte meg til min samboer. Det blir ikke kjekt hvis det skjer. 

Inaktivitet er roten til mye herk når det gjelder fysiske plager, det er et faktum. Allikevel har jeg ingen problemer med å forstå at medisinen du tar er med på å gjøre aktivitet vanskelig og at bivirkningene de gir er plagsomme.  Bivirkningelisten er lang som et vondt år og det ville være merkelig om ikke du også ble rammet av noen av dem. Jeg synes det er leit at du ikke får gehør for det, men det er ikke et ukjent fenomen hverken i psykiatri eller i det somatiske at pasienter blir tillagt liten eller ingen forståelse for bivirkninger. Det er ikke behandlerne som må leve med dem, og i mange tilfeller finnes det ingen vei utenom å medisinere ved alvorlig sykdom. Man kan altså ikke få i pose og sekk i en del tilfeller som pasient. En medisin som fungerer, men er fri for bivirkninger. Men jeg skulle ønske at de i stedet for å avfeie faktisk var ærlige med det faktum at behandling av sykdom med medisin faktisk i enkelte tilfeller vil bety plager pga bivirkninger medisinen gir. Det er ekstremt vanskelig å være syk, måtte medisineres og ikke blir hørt når man forteller om sine plager av bivirkninger. Gi et ærlig svar, ikke avfei, ikke bortforklare. Tro mer på pasientenes faktiske erfaringer. 

Så Stjerne, det er ikke vanskelig å tro at medisin er roten til noen av dine plager. Dessverre finnes det vel ikke mange medisiner for din sykdom som kommer uten. I tillegg er vel din psykdom ekstremt vanskelig å leve med om du ikke medisineres. Så hva gjør man da? Du føler du ikke kan leve på dem og du kan heller ikke leve godt uten. Du søker det åndelige, men du klarer ikke håndtere det. Uten er du ikke en gang halv.... jeg har ikke noe godt svar på dette. Men jeg skulle ønske behandlerne dine i hvertfall ga deg gehør for at du har plager og at det forringer din tilværelse. At de ga deg gehør for at alt du opplever ikke skyldes din psykdom. Selv om det ikke finnes en medisin i verden som kan løse alt for deg, så er det viktig å bli sett, hørt og bemøtt med forståelse. Det løser kanskje ingenting, men min erfaring er at det gjør f' så godt av og til dette å bli trodd 😀

 

Anonymkode: a9b4c...c75

[stjernestøv]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Inaktivitet er roten til mye herk når det gjelder fysiske plager, det er et faktum. Allikevel har jeg ingen problemer med å forstå at medisinen du tar er med på å gjøre aktivitet vanskelig og at bivirkningene de gir er plagsomme.  Bivirkningelisten er lang som et vondt år og det ville være merkelig om ikke du også ble rammet av noen av dem. Jeg synes det er leit at du ikke får gehør for det, men det er ikke et ukjent fenomen hverken i psykiatri eller i det somatiske at pasienter blir tillagt liten eller ingen forståelse for bivirkninger. Det er ikke behandlerne som må leve med dem, og i mange tilfeller finnes det ingen vei utenom å medisinere ved alvorlig sykdom. Man kan altså ikke få i pose og sekk i en del tilfeller som pasient. En medisin som fungerer, men er fri for bivirkninger. Men jeg skulle ønske at de i stedet for å avfeie faktisk var ærlige med det faktum at behandling av sykdom med medisin faktisk i enkelte tilfeller vil bety plager pga bivirkninger medisinen gir. Det er ekstremt vanskelig å være syk, måtte medisineres og ikke blir hørt når man forteller om sine plager av bivirkninger. Gi et ærlig svar, ikke avfei, ikke bortforklare. Tro mer på pasientenes faktiske erfaringer. 

Så Stjerne, det er ikke vanskelig å tro at medisin er roten til noen av dine plager. Dessverre finnes det vel ikke mange medisiner for din sykdom som kommer uten. I tillegg er vel din psykdom ekstremt vanskelig å leve med om du ikke medisineres. Så hva gjør man da? Du føler du ikke kan leve på dem og du kan heller ikke leve godt uten. Du søker det åndelige, men du klarer ikke håndtere det. Uten er du ikke en gang halv.... jeg har ikke noe godt svar på dette. Men jeg skulle ønske behandlerne dine i hvertfall ga deg gehør for at du har plager og at det forringer din tilværelse. At de ga deg gehør for at alt du opplever ikke skyldes din psykdom. Selv om det ikke finnes en medisin i verden som kan løse alt for deg, så er det viktig å bli sett, hørt og bemøtt med forståelse. Det løser kanskje ingenting, men min erfaring er at det gjør f' så godt av og til dette å bli trodd 😀

 

Anonymkode: a9b4c...c75

Skal skrive ny melding i morgen at jeg har så mange bivirkninger, tåkesyn har jeg også. Syns jeg var bedre uten medisiner. Tar ikke xeplion mer. 

[Kayia]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja hahaha....så jævlig vondt? Nei det er faens bivirkninger! Har lest om det! Ikke kom her og tro at du vet alt om meg! 

Du er ikke helt ung lenger, og også for friske koster det mer å holde kroppen smertefri med årene. Du som lever så stillesittende/stilleliggende vil oppleve å få mer og mer smerter i årene som kommer om du ikke tar på deg utesko og rører deg betraktelig mer enn nå, lik det eller ei  

[stjernestøv]

45 minutter siden, Kayia skrev:

Du er ikke helt ung lenger, og også for friske koster det mer å holde kroppen smertefri med årene. Du som lever så stillesittende/stilleliggende vil oppleve å få mer og mer smerter i årene som kommer om du ikke tar på deg utesko og rører deg betraktelig mer enn nå, lik det eller ei  

Ok. Men det er bivirkninger! Er dårlig og har vondt hver dag nå, det var ikke sånn uten medisiner. Si hva du vil, men det vet jeg. Og jeg hadde vondt i tjueårene også, så tror ikke det er alderen. Ja faktisk var min helse verre i tjueårene, bare spør min samboer....tror jeg. Iallefall noen år, lå jo i et år. Men ligger jo mye nå og,men jo tror jeg var verre da. 

Endret 8. mai 2017 av stjernestøv

[Kayia]

6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Men det er bivirkninger! Er dårlig og har vondt hver dag nå, det var ikke sånn uten medisiner. Si hva du vil, men det vet jeg. Og jeg hadde vondt i tjueårene også, så tror ikke det er alderen. 

Joda, du klager over inaktivitet, ønske om ikke å møte andre og smerter når du er uten medisin også, du husker det bare ikke akkurat nå, sikkert fordi du er veldig et veldig utpreget her-og-nå-menneske. Før dagbok du, så kan du se hvordan følelsesliv, humør, aktivitetslyst og smerter er til ulike tider  

[stjernestøv]

Akkurat nå, Kayia skrev:

Joda, du klager over inaktivitet, ønske om ikke å møte andre og smerter når du er uten medisin også, du husker det bare ikke akkurat nå, sikkert fordi du er veldig et veldig utpreget her-og-nå-menneske. Før dagbok du, så kan du se hvordan følelsesliv, humør, aktivitetslyst og smerter er til ulike tider  

Ja får begynne med dagbok igjen. Ja jeg lever her og nå  

[Nicklusheletida]

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Men det er bivirkninger! Er dårlig og har vondt hver dag nå, det var ikke sånn uten medisiner. Si hva du vil, men det vet jeg. Og jeg hadde vondt i tjueårene også, så tror ikke det er alderen. 

Er du sikker på at det ikke er konfirmasjonen du engster deg for og at smertene i kroppen ikke følger med angsten ?

[stjernestøv]

Akkurat nå, Nicklusheletida skrev:

Er du sikker på at det ikke er konfirmasjonen du engster deg for og at smertene i kroppen ikke følger med angsten ?

Jo gruer meg til det. Men tror dette er bivirkninger, bare les på xeplion. Tror når jeg var uten medisiner ble jeg dårlig av å gå ut, men fikk ikke vondt å ble uvel av å være hjemme. Var så dårlig i helgen og i dag. 

[Lillemus]

14 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Men det er bivirkninger! Er dårlig og har vondt hver dag nå, det var ikke sånn uten medisiner. 

Å joda. Du klager over akkurat det samme enten du går på medisiner eller ikke. Noe er vel bivirkninger av medisinene, men langt fra alt. Mye skyldes også ekstrem inaktivitet.

[stjernestøv]

Akkurat nå, Lillemus skrev:

Å joda. Du klager over akkurat det samme enten du går på medisiner eller ikke. Noe er vel bivirkninger av medisinene, men langt fra alt. Mye skyldes også ekstrem inaktivitet.

Så hvorfor hadde jeg så vondt i tjueårene da? Hvorfor føltes det ut som jeg var en nitti års gammel dame? Var da mer aktiv da enn jeg er nå, jo jeg var veldig dårlig da. Gikk som en stiv pinne, hadde uutholdelige smerter. Da var ungene små, likevel fant jeg på ting med dem. 

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Jo gruer meg til det. Men tror dette er bivirkninger, bare les på xeplion. Tror når jeg var uten medisiner ble jeg dårlig av å gå ut, men fikk ikke vondt å ble uvel av å være hjemme. Var så dårlig i helgen og i dag. 

Tror du får angst bare av å lese om bivirkninger og du får angst når noe skal skje. 

Tipper du vil føle deg litt bedre igjen etter konfirmasjonen.

[stjernestøv]

Akkurat nå, Nicklusheletida skrev:

Tror du får angst bare av å lese om bivirkninger og du får angst når noe skal skje. 

Tipper du vil føle deg litt bedre igjen etter konfirmasjonen.

Ja liker ikke å lese om bivirkninger, håper jeg er bedre da men lurer på om jeg blir liggende etter det. 

Ser ut som dette er min sjebne, blir aldri bra og har heller aldri vært bra. Født i ulykke, ja har strevd hele livet. Det var perioder jeg bare lå i sengen når jeg bodde hos mine foreldre, mine venner visste jeg hadde slike perioder. Men ingen visste hva det var. 

[Nicklusheletida]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja liker ikke å lese om bivirkninger, håper jeg er bedre da men lurer på om jeg blir liggende etter det. 

Ser ut som dette er min sjebne, blir aldri bra og har heller aldri vært bra. Født i ulykke, ja har strevd hele livet. Det var perioder jeg bare lå i sengen når jeg bodde hos mine foreldre, mine venner visste jeg hadde slike perioder. Men ingen visste hva det var. 

Du må sikkert ligge etterpå ja, men det kan du jo gjøre. Etter å ha hvilt ut blir du sikkert bedre igjen. Avtal på forhånd at du har mannen din rundt deg, så føler du deg tryggere og har han å støtte deg til.

Jeg tror ikke dette er bivirkninger. Jeg tror heller det er angst og at det er veldig viktig at du nå fortsetter med medisiner. 

[stjernestøv]

Akkurat nå, Nicklusheletida skrev:

Du må sikkert ligge etterpå ja, men det kan du jo gjøre. Etter å ha hvilt ut blir du sikkert bedre igjen. Avtal på forhånd at du har mannen din rundt deg, så føler du deg tryggere og har han å støtte deg til.

Jeg tror ikke dette er bivirkninger. Jeg tror heller det er angst og at det er veldig viktig at du nå fortsetter med medisiner. 

Må ha sønnen min rundt meg, han som bor hjemme...da føler jeg meg litt tryggere. Mannen vimser og stikker av hele tiden selv om jeg ber han være med meg. 

Jeg tror noe av det er bivirkninger og jeg tar ikke xeplion mer, går over til latuda når neste injeksjon er. 

[Nicklusheletida]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Må ha sønnen min rundt meg, han som bor hjemme...da føler jeg meg litt tryggere. Mannen vimser og stikker av hele tiden selv om jeg ber han være med meg. 

Jeg tror noe av det er bivirkninger og jeg tar ikke xeplion mer, går over til latuda når neste injeksjon er. 

Godt du har en forståelsesfull sønn

[stjernestøv]

Akkurat nå, Nicklusheletida skrev:

Godt du har en forståelsesfull sønn

Ja og omsorgsfull,han går med meg på butikken og. Har alltid vært sånn han  

[Fionys]

Hvor lenge har du tatt Xeplion?

Det tok et halvt år for at Effexor hadde skikkelig effekt på meg og de første månedene hadde jeg flere bivirkninger. Dessuten flatet følelsene ut og alt dette var uvant for meg. Jeg følte meg halvdød, men nå føler jeg meg ganske bra og har lovet behandler om å ta medisin til jeg får klarsignal til å slutte på dem. Jeg hadde store svingninger på humøret i flere år og da svingningene ble mindre føltes det rart og uvant for meg, for jeg var vant til noe helt annet.

[Kanonføde]

Det er ingen tvil om at antipsykotika i mange tilfeller har en innvirkning på pasienter som gjør at de blir veldig inaktive og legger på seg. Det er mindre av det i dag enn "før", fordi man vet at man kan klare seg med lavere doser. Det er også et større utvalg av medisiner.

Det handler ikke bare om sedering. Det er dopamin-antagonister og påvirker belønningssystemet. Det kan ha enorme innvirkninger på en.

Tror at det som oftest er bedre å velge å være medisinfri og være syk enn å være neddopet, hvis det er alternativene. Hvis det er slik medisinen virker inn på en.

Nå tror jeg det som oftest ikke er bare de alternativene. Jeg tror cluet er å bruke minimumsdosen, men være veldig stabil på den medisineringen. Hvis det er tabletter må man ta de hver dag, aldri hoppe over. Og man må ikke bytte medisintype flere ganger i året, og slutte og begynne hele tiden. Da tror jeg man finner det beste alternativet.