Overveldende vakkert = psykt?

[bibben]

Jeg har tidvis sterke opplevelser der sansene jobber for fullt med å ta inn alle farger, stemninger, lukter og smaker. Et musikkstykke kan oppleves overveldende vakkert. Likeledes en solnedgang eller synet av en perfekt rose eller en pion der duften slår i mot deg. Slike ting går veldig innpå meg. I sammenhenger der jeg har kommunisert dette relateres opplevelsene ofte til psykdom så som hypomani eller grensepsykose. Jeg har tenkt over dette og undrer på om kunstnere opp igjennom historien har vært psyke når de har tatt inn stemninger og forvandlet dem til bilder og musikk som vi i dag nyter med stor begeistring. Er det i det hele tatt psykt å bli overveldet av alt det vakre naturen og omgivelsene byr på?

[frosken]

Akkurat nå, bibben skrev:

Jeg har tidvis sterke opplevelser der sansene jobber for fullt med å ta inn alle farger, stemninger, lukter og smaker. Et musikkstykke kan oppleves overveldende vakkert. Likeledes en solnedgang eller synet av en perfekt rose eller en pion der duften slår i mot deg. Slike ting går veldig innpå meg. I sammenhenger der jeg har kommunisert dette relateres opplevelsene ofte til psykdom så som hypomani eller grensepsykose. Jeg har tenkt over dette og undrer på om kunstnere opp igjennom historien har vært psyke når de har tatt inn stemninger og forvandlet dem til bilder og musikk som vi i dag nyter med stor begeistring. Er det i det hele tatt psykt å bli overveldet av alt det vakre naturen og omgivelsene byr på?

Er du sikker på at det er fenomenet omgivelsene dine anser som utslag av sykdom? Kanskje vel så sannsynlig at de oppfatter deg som syk i de periodene du opplever slike fenomener?

[bibben]

De oppfatter det at jeg begeistres og beveges av alt det vakre som noe psykt. De reagerer på måten jeg tar det vakre inn på. Jeg blir usikker i slike situasjoner og føler at vi da ikke snakker samme språk. Det forundrer meg da at de ikke ser hvor vakker for eksempel himmelen er. Føler menneskene virkelig så forskjellig?

[bibben]

Kanskje har det med hvor lettrørt man er? At man beveges av å få oppleve noe så skjønt og overdådig eller sterkt føle et felleskap med skaperverket. Føle seg liten og stor på en og samme tid.

[frosken]

13 minutter siden, bibben skrev:

De oppfatter det at jeg begeistres og beveges av alt det vakre som noe psykt. De reagerer på måten jeg tar det vakre inn på. Jeg blir usikker i slike situasjoner og føler at vi da ikke snakker samme språk. Det forundrer meg da at de ikke ser hvor vakker for eksempel himmelen er. Føler menneskene virkelig så forskjellig?

Hvordan vet du at de ikke ser hvor vakker himmelen er?  Og hvordan forstår du at dette bare er du noe opplever i visse perioder?

[bibben]

Hvor går grensen mellom å være et kreativt menneske, noen også spesielt begavede, og psykdom?

Jeg tenker at kreativiteten kan ha så mange utslag det være seg gjennom kunstneriske uttrykk, oppfinner av finurlige tekniske løsninger eller være en svært sosialt mestrende person som klarer å skape gode møter mellom mennesker. Hva får det til å være "umusikalsk" (slik en her på dol kalte det)?

 

[bibben]

Akkurat nå, frosken skrev:

Hvordan vet du at de ikke ser hvor vakker himmelen er?  Og hvordan forstår du at dette bare er du noe opplever i visse perioder?

I det mine opplevelser tolkes som noe i retning av psykdom så ligger det i vurderingen en oppfatning om at andre ikke oppfatter det slik, altså ikke så sterkt. Det er fort gjort å tenke at de er "flatere" og ikke så "lett-begeistrede". Det er dette jeg er usikker på, og jeg synes det er forunderlig at det jeg oppfatter tolkes vekk i fra en slags sunn åpenbaring. Kunstnere er jo avhengig av slike opplevelser for å kunne virke.

[bibben]

Hva angår perioder så handler det om konsentrasjon og følelsesmessig åpenhet. Det er nærmest en slags velsignelse når man kommer i kontakt med så givende impulser det være seg musikk eller vakre ting for øyet. I hverdagen er det lett å glemme hvor mange rørende detaljer man er omgitt av. Jeg tenker at jeg burde bruke mere tid på å dvele og å ta det inn. Livet er liksom for kort til å overse det.

[kovakova]

Høres spesi ut

[Gjest Kanuttius]

Bruk det til noe fint da. Noe du kan dele med andre som f.eks å lage kunst 😊

[bibben]

6 timer siden, BamseLiten skrev:

Bruk det til noe fint da. Noe du kan dele med andre som f.eks å lage kunst 😊

Det gjør jeg fra tid til annen, og har stor glede av det

Mitt innlegg var ment som en undring over reaksjonene og oppfatningene det vekker i omgivelsene når man uttrykker eller eksponerer glede over vakre ting i omgivelsene. Jeg er av den oppfatning at nettopp vakre ting vi møter i naturen, i kunst eller rett og slett mellommenneskelige møter kan skape ny kunst. Det å bli "trigget" eller positivt overveldet av slike sanselige opplevelser er etter min oppfatning ikke nødvendigvis psykt men en del av det å være levende. Det var bare det...

[Gjest Gargamel]

Kanskje folk må kjenne deg for å svare på det.

Jeg synes ikke det er sykt å bli overveldet og emosjonell av musikk eller naturopplevelser. Det er jo det som er hele vitsen

[frosken]

1 time siden, bibben skrev:

Det gjør jeg fra tid til annen, og har stor glede av det

Mitt innlegg var ment som en undring over reaksjonene og oppfatningene det vekker i omgivelsene når man uttrykker eller eksponerer glede over vakre ting i omgivelsene. Jeg er av den oppfatning at nettopp vakre ting vi møter i naturen, i kunst eller rett og slett mellommenneskelige møter kan skape ny kunst. Det å bli "trigget" eller positivt overveldet av slike sanselige opplevelser er etter min oppfatning ikke nødvendigvis psykt men en del av det å være levende. Det var bare det...

Jeg betviler at noen har sagt at dette nødvendigvis er psykt, men selv om fenomenet ikke i seg selv trenger å være psykt så kan du være psyk i de periodene du har denne typen opplevelser. Til sammenligning: Det er ingenting psykt i seg selv ved å starte et nytt firma eller ha sex med noen du treffer på byen. For folk som er maniske vil allikevel nettopp denne typen atferd kunne være et typisk uttrykk for sykdommen.

[bibben]

24 minutter siden, frosken skrev:

Jeg betviler at noen har sagt at dette nødvendigvis er psykt, men selv om fenomenet ikke i seg selv trenger å være psykt så kan du være psyk i de periodene du har denne typen opplevelser. Til sammenligning: Det er ingenting psykt i seg selv ved å starte et nytt firma eller ha sex med noen du treffer på byen. For folk som er maniske vil allikevel nettopp denne typen atferd kunne være et typisk uttrykk for sykdommen.

Dette er jeg enig i. Jeg skjønner hva du mener her.

[cathlin]

19 timer siden, bibben skrev:

Jeg har tidvis sterke opplevelser der sansene jobber for fullt med å ta inn alle farger, stemninger, lukter og smaker. Et musikkstykke kan oppleves overveldende vakkert. Likeledes en solnedgang eller synet av en perfekt rose eller en pion der duften slår i mot deg. Slike ting går veldig innpå meg. I sammenhenger der jeg har kommunisert dette relateres opplevelsene ofte til psykdom så som hypomani eller grensepsykose. Jeg har tenkt over dette og undrer på om kunstnere opp igjennom historien har vært psyke når de har tatt inn stemninger og forvandlet dem til bilder og musikk som vi i dag nyter med stor begeistring. Er det i det hele tatt psykt å bli overveldet av alt det vakre naturen og omgivelsene byr på?

Ja, en slik åpenhet for estetikk tror jeg det er mange kunstnere som har hatt. Det er ikke sykt, men du blir du voldsomt overveldet eller redd og satt ut kan det jo oppleves noe plagsomt. Har du teknikker eller noe for å trekke deg tilbake fra det hvis det blir for mye?

[stjernestøv]

Jeg hadde det sånn når jeg var frisk i to år, mye rundt meg var vakkert og jeg snakket med folk jeg traff på butikker. Ukjente folk for jeg var ikke derfra, men alle var så hyggelige. Jeg var så positiv og glad hele tiden, folk rundt ungene kommenterte ofte det at jeg var så positiv. Jeg hadde da lest "the secret" og følte jeg klarte å leve etter det, men det gikk jo gradvis nedover og nå klarer jeg ikke leve etter det mer. Savner å være sånn. 

[yellow ledbetter]

Om det svinger veldig, så er det kanskje litt spesielt, men ellers er vel folk ulike når det gjelder sånt. Jeg blir sånn ca. aldri rørt eller overveldet. Blir jeg overveldet av noe, så er det heller i negativ forstand, men jeg er jo litt hypersensitiv for en del ting.

[AnonymBruker]

Det er mye vakkert på glanset papir i forskjellige hagebladet osv men føler ikke at noe må være perfekt for å være vakkert Estetikk rommer vel også absolutt alt??

Har også sett en del kunstneriske uttrykk med både vakkert og heslig Igrunnen nysgjerrig på all kunst når jeg føler meg frisk som kanskje er slik de fleste har det?

Husker filmen Fuglane av A Hitchkok Etter den ble dessverre ikke fuglene bare vakre for meg lenger Tror på alle kunstneriske uttrykk men alle taler ofte ikke til den enkelte der den enkelte er i sitt liv kanskje

Anonymkode: 63f6a...ced

[bibben]

På 1.6.2017 den 18.05, cathlin skrev:

Ja, en slik åpenhet for estetikk tror jeg det er mange kunstnere som har hatt. Det er ikke sykt, men du blir du voldsomt overveldet eller redd og satt ut kan det jo oppleves noe plagsomt. Har du teknikker eller noe for å trekke deg tilbake fra det hvis det blir for mye?

Takk for spørsmålet (sorry sent svar).

Jeg må vel innrømme at denne form for overveldelse ofte kjennes oppløftende og meningsfull. Jeg føler at jeg ser sammenhenger og føler meg i ett med en slags universell sammenheng. Dette høres kanskje sykt, men jeg tror ikke da det er det. Det er mer en slags fornemmelse av at jeg er en liten brikke som kan føle på "det store". Jeg opplever skaperverket kanskje slik religiøse mennesker opplever det. Eller personer som kan mye biologi eller mye om evolusjon. Opplevelsen av de fantastiske sammenhenger som er. Dette store kan inspirere meg til å tenke nye tanker eller gjøre noe som i alle fall for meg virker kreativt. Så langt har det ikke vært aktuelt med teknikker da jeg primært opplever dette som noe positivt. Jeg håper ikke dette fremstår som "big headed" eller veldig psykt. Jeg tror nemlig vi av og til kan føle glede over å se det store i det små.

Når alt dette er sagt så forstår jeg momentet frosken nevner om at enkelte personer får slik opplevelser i forbindelse med psykdom. Jeg følger argumentasjonen som hun fremmer. At slike symptomer er utslag av psykdom hos enkelte.

Det var bare det.