Når er det vanlig å begynne å trappe ned på antipsykotika når alle symtomer er borte ?

[AnonymBruker]

Min sønn begynte på Zyprexa i februar. Det er første gangen han bruker det. Alle symptomer på psykose er borte nå. 

Når er det vanlig å begynne å trappe ned etter førstegangspsykose ? 

Jeg gruer meg til dette. Er redd det skal komme tilbake . 

Anonymkode: 47177...3c9

[kovakova]

Ett år

[AnonymBruker]

2 timer siden, kovakova skrev:

Ett år

Takk

Jeg fikk svar av han selv etterpå. Ja, hsn hadde visst fått beskjed om å bruke det til neste år. Det er betryggende og betryggende at han ikke får noen ide om å slutte. 

Anonymkode: 47177...3c9

[frosken]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn begynte på Zyprexa i februar. Det er første gangen han bruker det. Alle symptomer på psykose er borte nå. 

Når er det vanlig å begynne å trappe ned etter førstegangspsykose ? 

Jeg gruer meg til dette. Er redd det skal komme tilbake . 

Anonymkode: 47177...3c9

Legger ved link til den nasjonale faglige retningslinjen for psykoselidelser i tilfelle du ikke allerede har sett den. Der kan du evt. se hva som er anbefalt både mht utredning og behandling: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/326/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-psykoselidelser-IS-1957.pdf

[AnonymBruker]

35 minutter siden, frosken skrev:

Legger ved link til den nasjonale faglige retningslinjen for psykoselidelser i tilfelle du ikke allerede har sett den. Der kan du evt. se hva som er anbefalt både mht utredning og behandling: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/326/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-psykoselidelser-IS-1957.pdf

Takk Legger spesielt merke til punkt 3.2.1. Pårørende til unge med psykose må få den informasjonen de har rett på. 

Dette har jeg opplevd som veldig slitsomt. Bare jeg skal ta en telefon til Dps for å informere psykologen om noe, blir jeg forsøkt stoppet allerede på sentralbordet fordi jeg ikke er pasient, men pårørende. De skylder på taushetsplikten. 

Siste gang jeg ringte måtte jeg gjøre meg streng. - Hør nå på meg litt !!! Dere skal ikke bryte taushetsplikten deres ! -Dere trenger ikke å være redd for det. Jeg ringer ikke for å få noen opplysninger av dere.  Det er JEG som skal opplyse  psykologen om  noe. I dette tilfelle ville jeg informere for et par måneder siden om at jeg så det nødvendig å øke dosen . Noe jeg i samråd med søstra valgte å gjøre . Ville bare høre om det var en riktig avgjørelse ( noe det var ) Blir helt matt. De burde forstått at jeg er en viktig ressurs som de kan dra nytte av i steden for å stenge meg ute. 

Nå har jeg fått direktenummeret, så håper å slippe dette tullet fremover nå. Skal ha samtale med psykologen på fredag og jeg har tenkt å be om jevnlige møter. Erfaringa har vist at hvis jeg ikke på , så stopper alt opp. Det blir bare masse prat og lovnader, men så skjer ikke noe. 

Sønnen selv vil jo ikke ha denne taushetsplikta. Han ser og er veldig klar på at det er jeg som har hjulpet han ut av dette. 

Anonymkode: 47177...3c9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk Legger spesielt merke til punkt 3.2.1. Pårørende til unge med psykose må få den informasjonen de har rett på. 

Dette har jeg opplevd som veldig slitsomt. Bare jeg skal ta en telefon til Dps for å informere psykologen om noe, blir jeg forsøkt stoppet allerede på sentralbordet fordi jeg ikke er pasient, men pårørende. De skylder på taushetsplikten. 

Siste gang jeg ringte måtte jeg gjøre meg streng. - Hør nå på meg litt !!! Dere skal ikke bryte taushetsplikten deres ! -Dere trenger ikke å være redd for det. Jeg ringer ikke for å få noen opplysninger av dere.  Det er JEG som skal opplyse  psykologen om  noe. I dette tilfelle ville jeg informere for et par måneder siden om at jeg så det nødvendig å øke dosen . Noe jeg i samråd med søstra valgte å gjøre . Ville bare høre om det var en riktig avgjørelse ( noe det var ) Blir helt matt. De burde forstått at jeg er en viktig ressurs som de kan dra nytte av i steden for å stenge meg ute. 

Nå har jeg fått direktenummeret, så håper å slippe dette tullet fremover nå. Skal ha samtale med psykologen på fredag og jeg har tenkt å be om jevnlige møter. Erfaringa har vist at hvis jeg ikke på , så stopper alt opp. Det blir bare masse prat og lovnader, men så skjer ikke noe. 

Sønnen selv vil jo ikke ha denne taushetsplikta. Han ser og er veldig klar på at det er jeg som har hjulpet han ut av dette. 

Anonymkode: 47177...3c9

Mente 2.3.1

Anonymkode: 47177...3c9

[frosken]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mente 2.3.1

Anonymkode: 47177...3c9

Jeg la også merke til nettopp det punktet da jeg fant frem veilederen;-) Psykiatrien sliter fortsatt en del med å ikke anse pårørende som enten en "del av problemet" eller noen som "bidrar til problemet", dessverre.

[Kanonføde]

Man tar først en tidsmaskin og reiser tilbake til det tidspunkt man begynte med medisin. Og så ringer man til en fjernhealer i stedet, og får Joralf til å påkalle de gode krefter, slik at man blir frisk. Og så har man valget om man bare vil dra hjem igjen, eller leve perioden på nytt (dvs. perioden mellom man begynte med medisiner og frem til man ble symptomfri og bestemte seg for tidsreisen).

Jeg vet hva jeg ville valgt. Jeg ville valgt å leve på nytt. Kan aldri få nok dager!!