Stopp å klandre deg selv for fortid

[AnonymBruker]

Er det noen som kjenner seg igjen? Jeg har en tendens til det. Jeg kan klandre meg selv for alle feil jeg ser på meg fra fortiden. Jeg kan tenke: hvorfor våget jeg ikke det? hvorfor holdt jeg tilbake? hvorfor måtte jeg si og gjøre det? Alle andre får jo til alt jeg ikke får til. Slik kan jeg tenke. Men jeg forsøker å slutte med det. Man skal ikke bereide seg selv fordi man har foreks havnet opp alene osv. Eller fordi ting går som det går. Det gjelder å akseptere. 

Det samme er det med skamfølelser. Leser i en annen tråd om skam. For å si det sånn: det er alltid et eller annet jeg kan gnage og skamme meg over. Men jeg må leve. Vi har bare et liv. 

Har dere tenderser til å klandre dere selv? 

Anonymkode: ac712...b4d

[AnonymBruker]

Hvis det var tråden om skamfølelser for ikke så lenge siden du tenker på, så var det min tråd. 

Jeg lærte meg en gang i terapien å ikke bruke tid og energi på noe jeg ikke kan gjøre om. Det er jo ikke noe vits i det, det går dessuten kun utover meg selv. Jeg mener jeg har blitt flink til å ikke plage meg selv på den måten.

Men så sterke følelser som skamfølelser.. Der sliter jeg veldig, det er ikke bare å si til seg selv at en ikke skal gnage på det når følelsene er så sterke og integrerte i en. Men jeg har fått trent litt på det og stått i skamfølelsene ved å treffe personen jeg føler sånn skam overfor, og føler jeg har blitt noe bedre på det fordi jeg har fått en annen respons enn forventet av personen. Men trygg er jeg ikke enda, det vil nok ta tid å bli trygg på dette og ikke noe jeg kan tvinge meg selv til å bli trygg på, jeg må få erfaring over tid. 

Så til deg: øv deg på å ikke klandre deg selv, vær snill mot deg selv og ikke plag deg selv. 

Anonymkode: bb05a...e75

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det var tråden om skamfølelser for ikke så lenge siden du tenker på, så var det min tråd. 

Jeg lærte meg en gang i terapien å ikke bruke tid og energi på noe jeg ikke kan gjøre om. Det er jo ikke noe vits i det, det går dessuten kun utover meg selv. Jeg mener jeg har blitt flink til å ikke plage meg selv på den måten.

Men så sterke følelser som skamfølelser.. Der sliter jeg veldig, det er ikke bare å si til seg selv at en ikke skal gnage på det når følelsene er så sterke og integrerte i en. Men jeg har fått trent litt på det og stått i skamfølelsene ved å treffe personen jeg føler sånn skam overfor, og føler jeg har blitt noe bedre på det fordi jeg har fått en annen respons enn forventet av personen. Men trygg er jeg ikke enda, det vil nok ta tid å bli trygg på dette og ikke noe jeg kan tvinge meg selv til å bli trygg på, jeg må få erfaring over tid. 

Så til deg: øv deg på å ikke klandre deg selv, vær snill mot deg selv og ikke plag deg selv. 

Anonymkode: bb05a...e75

Du har så rett så rett. Jeg kom i en situasjon som jeg ikke kan gjøre noe med. Okey jeg vet at vedkommende som liksom ble sur på meg behandlet meg dårlig. Og det førte til en reaksjon hos meg med at jeg sa ord jeg aldri burde sagt. Vedkommende lå meg for hat for det og vil aldri prate med meg igjen. Men jeg vet at jeg må bare glemme det. For jeg kan dermed aldri gjøre noe med det. Har forsøkt i etterkant å få vedkommende i dialog om det men jeg fikk bare beskjed om at han aldri i livet vil vite av meg igjen. Så derfor så må jeg bare leve med det og tenke : okey .  Jeg kan ikke gå rundt å hate meg selv for resten av livet for noe jeg ikke kan fikse. Du har rett i det du skriver. 

Jeg savner vedkommende veldig i livet mitt. Men det er ikke mer å gjøre når vedkommende ikke ville ta en samtale eller noe som helst. Det er slik at jeg føler at jeg går på vent for kontakt med vedkommende. Men livet er jo for kort. 

Anonymkode: ac712...b4d

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har så rett så rett. Jeg kom i en situasjon som jeg ikke kan gjøre noe med. Okey jeg vet at vedkommende som liksom ble sur på meg behandlet meg dårlig. Og det førte til en reaksjon hos meg med at jeg sa ord jeg aldri burde sagt. Vedkommende lå meg for hat for det og vil aldri prate med meg igjen. Men jeg vet at jeg må bare glemme det. For jeg kan dermed aldri gjøre noe med det. Har forsøkt i etterkant å få vedkommende i dialog om det men jeg fikk bare beskjed om at han aldri i livet vil vite av meg igjen. Så derfor så må jeg bare leve med det og tenke : okey .  Jeg kan ikke gå rundt å hate meg selv for resten av livet for noe jeg ikke kan fikse. Du har rett i det du skriver. 

Jeg savner vedkommende veldig i livet mitt. Men det er ikke mer å gjøre når vedkommende ikke ville ta en samtale eller noe som helst. Det er slik at jeg føler at jeg går på vent for kontakt med vedkommende. Men livet er jo for kort. 

Anonymkode: ac712...b4d

Jeg tenker at når reaksjonen hans er så sterk i forhold til det du har sagt og har fått så store konsekvenser, så er det like greit at du ikke har noen kontakt med han.. Han er ikke verdt det. Dessuten har han som du skriver behandlet deg dårlig. 

Skjønner at du savner han, han hadde helt sikkert gode sider også. 

Prøv å gå videre i livet ditt, aksepter at ting ble som det ble så slipper du også å angre deg på at du kastet bort tid og energi på en som ikke er verdt det senere - tid og energi du kan bruke på ting som er verdt det. 

Anonymkode: bb05a...e75

[AnonymBruker]

På 17.8.2017 den 22.07, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at når reaksjonen hans er så sterk i forhold til det du har sagt og har fått så store konsekvenser, så er det like greit at du ikke har noen kontakt med han.. Han er ikke verdt det. Dessuten har han som du skriver behandlet deg dårlig. 

Skjønner at du savner han, han hadde helt sikkert gode sider også. 

Prøv å gå videre i livet ditt, aksepter at ting ble som det ble så slipper du også å angre deg på at du kastet bort tid og energi på en som ikke er verdt det senere - tid og energi du kan bruke på ting som er verdt det. 

Anonymkode: bb05a...e75

Savnet er der fortsatt. I går gikk jeg innpå meldingene og ba en venn se på det som var skrevet mellom oss. Da sa den vennen min at han ser at det er noe galt i hans måte å skrive på. Han var direkte hatsk og virket som om han brukte det fordi han egentlig hadde tenkt å kutte meg ut av livet sitt uansett. Det er vondt å bli kuttet etter å ha tilbrakt masse tid med et menneske som man trodde var glad i seg. 

 

Anonymkode: ac712...b4d

[stjernestøv]

På 17.8.2017 den 12.01, AnonymBruker skrev:

Er det noen som kjenner seg igjen? Jeg har en tendens til det. Jeg kan klandre meg selv for alle feil jeg ser på meg fra fortiden. Jeg kan tenke: hvorfor våget jeg ikke det? hvorfor holdt jeg tilbake? hvorfor måtte jeg si og gjøre det? Alle andre får jo til alt jeg ikke får til. Slik kan jeg tenke. Men jeg forsøker å slutte med det. Man skal ikke bereide seg selv fordi man har foreks havnet opp alene osv. Eller fordi ting går som det går. Det gjelder å akseptere. 

Det samme er det med skamfølelser. Leser i en annen tråd om skam. For å si det sånn: det er alltid et eller annet jeg kan gnage og skamme meg over. Men jeg må leve. Vi har bare et liv. 

Har dere tenderser til å klandre dere selv? 

Anonymkode: ac712...b4d

Ja det gjelder å akseptere, livet ble som det ble. Og når du vet bedre gjør du bedre  

[AnonymBruker]

18 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja det gjelder å akseptere, livet ble som det ble. Og når du vet bedre gjør du bedre  

Det er helt sant. Jeg så gjennom noen mailer sendt mellom meg og min eks om dagen. Han var jo veldig å legge skylden på at alle feil var meg. Men ser klare feil fra hans side. Jeg ser at jeg bare hadde følelser og i følelser så er ikke alt så lett. Jeg verner mye mer om følelsene nå enn før. Det har jeg lært ut av det. Verne om seg selv og sitt følelsesliv er viktig. . 

Anonymkode: ac712...b4d

[AnonymBruker]

18 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja det gjelder å akseptere, livet ble som det ble. Og når du vet bedre gjør du bedre  

Alltid viktig å passe på at det går begge veier i en relasjon. Altså at vedkommende jobber like mye for forholdet som en selv gjør. 

Ting har blitt som det er blitt

 Man lærer å vokser på det

Anonymkode: ac712...b4d

[stjernestøv]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt sant. Jeg så gjennom noen mailer sendt mellom meg og min eks om dagen. Han var jo veldig å legge skylden på at alle feil var meg. Men ser klare feil fra hans side. Jeg ser at jeg bare hadde følelser og i følelser så er ikke alt så lett. Jeg verner mye mer om følelsene nå enn før. Det har jeg lært ut av det. Verne om seg selv og sitt følelsesliv er viktig. . 

Anonymkode: ac712...b4d

Ja min samboer og meg hadde masse problemer da vi var yngre, og det var jo et stort problem at jeg slet psykisk. Men nå har det roet seg, vi krangler aldri lenger  

[stjernestøv]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alltid viktig å passe på at det går begge veier i en relasjon. Altså at vedkommende jobber like mye for forholdet som en selv gjør. 

Ting har blitt som det er blitt

 Man lærer å vokser på det

Anonymkode: ac712...b4d

Ja. Følte jeg hadde mye ansvar før i mitt forhold og skulle ordne opp, men det ga jeg opp og da ble det bedre  

[AnonymBruker]

6 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja. Følte jeg hadde mye ansvar før i mitt forhold og skulle ordne opp, men det ga jeg opp og da ble det bedre  

Ja, samme med meg. Jeg følte at det var meg som måtte gjøre noe for å fikse det, men han ville ikke fikse det uansett, nå har jeg forstått. Jeg tok veldig ansvar for å forsøke å fikse ting. 

Anonymkode: ac712...b4d

[AnonymBruker]

Det er som sagt ikke alt som man kan gjøre noe med i livet. Fortid er fortid. Nåtiden er den vi lever i. Og vil ikke personen prate med meg om noe som helst så kan man jo ikke gjøre noe som helst for å rette opp i noe heller. Men jeg vet at jeg er ikke skyld i det alene. Men jeg påtar meg alltid så mye ansvar, og begynner å klandre meg selv. 

Anonymkode: ac712...b4d