Er det slik?

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Caprioli skrev:

Vet du at det er slik at det "bare" var referansene, eller er det noe du tror? Uten at jeg kjenner saken overhode, så kan vi sikkert være enige om:

1. De som har gitt referansene må ha synes de personlige egenskapene dine var gode nok til å gi deg gode referanser. 

2. Din nye arbeidsgiver hadde med all sannsynlighet ikke gitt deg jobben om de ikke hadde tro på din person og dine egenskaper. Hjelper ikke med gode referanser dersom de selv ikke får en god følelse.

Eller er jeg på jordet? Er lov å si det altså, jeg har ikke fasiten (bare nesten ;)).

Jeg tror du er på jordet fordi de gode følelsene til arbeidsgiver er at jeg kan jobben min, for de trenger noen som kan jobben og gjør en god jobb i mitt yrke. De er bl.a avhengige av folk som kan jobben sin for for å ikke selv miste jobben/oppdraget.  

Anonymkode: f259f...681

[Gjest Gargamel]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du er på jordet fordi de gode følelsene til arbeidsgiver er at jeg kan jobben min, for de trenger noen som kan jobben og gjør en god jobb i mitt yrke. De er bl.a avhengige av folk som kan jobben sin for for å ikke selv miste jobben/oppdraget.  

Anonymkode: f259f...681

Hva er feil i det @Caprioliskriver? Det må være noen små nyanser jeg ikke ser, eller bryr meg om.

Arbeidsgiver føler tydeligvis at du både har riktig bakgrunn og riktige personlige egenskaper for jobben. Begge deler må til for å "kunne jobben".

[frosken]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler det ikke slik. Jeg har alltid hatt liten tro på at jeg er verdt noe og ikke er bra nok. Men jeg tror at jeg gjør en god jobb, det er iallefall det jeg får tilbakemeldinger på. Jeg tror jeg fikk jobben pga gode referanser på tidligere godt utført jobb og ikke pga personlige egenskaper, så jeg føler det som sagt ikke slik. 

Anonymkode: f259f...681

Man kan for så vidt diskutere hva som er en personlig egenskap og ikke, - evnen og viljen til å gjøre jobben sin, kan jo også ses på som personlige egenskaper. Men jeg synes uansett at vurderingen din av hva som gjorde at du fikk jobben, er et eksempel på hvordan jeg ønsker at arbeidslivet skal være. Jeg synes det er bra om folk får jobber som følge av at de er flinke til å gjøre det de skal gjøre i jobben.

[laban]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg fikk jobben pga gode referanser på tidligere godt utført jobb og ikke pga personlige egenskaper, så jeg føler det som sagt ikke slik. 

Anonymkode: f259f...681

Er det egentlig så stor forskjell på det, i jobbsammenheng? De ansetter jo noen som virker kvalifisert for oppgavene jobben medfører totalt sett. Både formelle kvalifikasjoner, referanser og inntrykk / personlighet teller med.

Jeg synes du har all mulig grunn til å være stolt og fornøyd!

[Caprioli]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du er på jordet fordi de gode følelsene til arbeidsgiver er at jeg kan jobben min, for de trenger noen som kan jobben og gjør en god jobb i mitt yrke. De er bl.a avhengige av folk som kan jobben sin for for å ikke selv miste jobben/oppdraget.  

Anonymkode: f259f...681

Bra du er ærlig, det skal du fortsette med!

Mulig vi misforstår hverandre? Jeg tenker at de personlige egenskapene er det som gjør deg egnet til jobben, uavhengig av de faglige kvalifikasjonene dine. Er du eksempelvis hjelpepleier må du være bra på å bygge gode relasjoner med beboerne/klientene/pasientene, mens som revisor er det viktigere å kunne holde en kjølig distanse.

Det betyr naturligvis ikke at arbeidsgiver/sjefen nødvendigvis liker deg som person, men samtidig tror jeg det er svært få som vil ansette noen de direkte misliker. Særlig hvis de har flere å velge mellom.

[AnonymBruker]

Mine kolleger det jeg er nå ble også veldig overrasket over at jeg fikk jobben. 

Anonymkode: f259f...681

[Caprioli]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mine kolleger det jeg er nå ble også veldig overrasket over at jeg fikk jobben. 

Anonymkode: f259f...681

Hvorfor ble de det?

[Gjest Kanuttius]

Det finnes mye rart innen rekruttering av nye ansatte. En venn var gjennom to uker med intervju og oppgaver. Heftige greier. Hun fikk jobben og da viste det seg at lønna var basert på provisjon og hun måtte kjøre fra sted til sted for å selge varene inn. Utgifter til kjøring skulle dekkes av provisjonen. En mnd tjente hun 300 kr, da sluttet hun. Tydelig en arbeidsgiver med høye krav til ansatte men som ikke vil bidra selv.

Jeg fikk en jobb fordi jeg likte å strikke....da tenkte jeg "hva er galt hert". Ikke ett eneste pedagogisk spørsmål, det var bare kaffe, strikking og hobbyer som var intressant. Jeg tok jobben for jeg trengte en jobb og med tiden skjønte jeg at jo; her var det MYE galt.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Caprioli skrev:

Hvorfor ble de det?

Jeg vet ikke. Kanskje fordi de tenker det samme som meg. 

Anonymkode: f259f...681

[AnonymBruker]

Det er virkelig noe å juble for og sprette champagne om man har og liker. Alt er ikke lett for noen å tjene til livets brød i dag så da er du av de utvalgte. Uansett stilling er kompetansekravene kjempehøye. Flere enn noensinde i stillinger man sammenliknet med før i tida har lange utdanninger bak seg selv i jobber man veldig lite formalkompetanse behøvde tidligere. Hvor mange karriereskift dere unge må gjennom i framtida kan ikke bli lett. Det blir mindre rom for spesialiseringer i " dette nye arbeidsmarkedet" tror jeg. Det er stor kamp på kniven omabsolutt alt i dag har jeg inntrykk av og mye går på kjennskap og vennskap tror jeg.

Kanskje det blir flere frilansere i alt framtida. At det er slik man vil ha det.

Gratulerer så mye!😊

Anonymkode: 96cef...65d

[AnonymBruker]

Jeg prøver å glede meg over det. Jeg har det generelt dårlig om dagen, så det kan hende det er derfor jeg ikke klarer å se det positive i det dere prøver å fortelle meg. Men takk for de fine svarene. 

Anonymkode: f259f...681