Dersom vi bytter situasjoner/ liv med hveandre,..

[AnonymBruker]

På 11. oktober 2017 den 0.26, Mina1 skrev:

Hvordan ville det føles å bytte situasjon med hveandre, dere brukere? ... Jeg tenker .... hvordan ville vi taklet andres situasjoner... hvis vi sto i andre sine brukere sin situasjon her akkurat nå... min , andre sin osv... .? Har dere tenkt på det iblant? ... Hvordan ville dere taklet min situasjon? Dere har sikkert hørt om den? Ville dere selv ha slitt eller hadde dere taklet den mye bedre enn meg? Og hvordan ville jeg taklet deres situasjoner? Og hvordan ville dere taklet hveandres situasjoner? Det er ikke alltid like lett å leve seg inn i hveandres situasjon, men kanskje vi kan klare det litt. 

Det er slik at setter man seg skikkelig inn i hveandres sko så kan man forstå hvordan en annen har det, og gjerne hvorfor den andre sliter med sitt.. Men samtidig så har vi gjerne ulike måter å se ting og løse ting på.. 

jeg kunne aldri tenke meg å bytte liv med noen og er heldigvis veldig lite misunnelig av meg.

jeg kan ikke helt sette meg inn i din situasjon . Har hatt samme mann i mange år og er vant til at vi er to om ting. Jeg trenger den tryggheten og bekreftelsen og hadde nok opplevd det vanskelig å være singel. Tror jeg hadde følt på både savn og lavt selvbilde da. Det viktigste hadde nok vært å fokusere på andre ting enn å jakte på forhold. Finne verdien i meg selv, fokusere på de gode vennskapene og være et godt medmenneske for de rundt meg. Hvis du skulle ha vært i mine sko hadde du hatt en trofast  ektefelle, stor og nær familie og gode venner. Du hadde også vokst opp med et naturlig forhold til det å tro på Gud. Men du måtte også  leve med en psykisk lidelse, barn med spesielle behov, en svært krevende og ansvarsfull jobb.osv. Alle har sitt å stri med. Tror det er viktig å være ærlige med våre liv og stå sammen. At vi ikke er så opptatt av fasaden . 

Anonymkode: 3486c...570

[Trine]

1 time siden, Gargamel skrev:

Det utsagnet virker litt sterkt på meg. 

Er det ikke litt farlig å formidle til folk at de er ødelagt, "drept" innvendig etc? 

Det var ikke sånn jeg mente det. Har ikke sagt at noen er ødelagt eller "drept" innvendig, det var bare din måte å tolke det på. Men jeg tror det er noe jeg ikke ville klart å håndtere.

[yellow ledbetter]

Det er jo vanskelig å sette seg inn i en annens liv, men sånne kjærestegreier tror jeg faktisk jeg hadde tatt med et skuldertrekk når situasjonen først var avklart. Jeg hadde blitt seriøst forbanna hvis jeg ble bedratt og lurt, men det hadde nok gått over så snart mannen var ute av livet mitt. Men masse andre ting som folk her har opplevd, som overgrep, mishandling og lignende, hadde jeg sikkert slitt med både lenge og vel.

Og jeg takler jo dårlig "normale" ting som helt vanlige folk driver med, så vi har alle vårt. Jeg skal ikke kalle det et problem sånn som livet mitt er nå, men noe av det som kan beskrive meg er jo at jeg misliker/er redd for/blir dårlig av sånt som andre opplever som positivt. Men så lenge jeg kan la være å gjøre det, går det jo helt fint. Og det jeg ikke kan unngå, holder jeg ut så godt jeg kan, når det ikke blir så mye av det.

[Gjest Mina1]

Jeg ble ikke dumpet fordi jeg er dramaqueen. Jeg oppførte meg snillt og hyggelig. Det er noe annet som gjør at jeg ble dumpet. Og jeg tror det lå i kortene fra starten av. Det virket som om han holdt det gående uten å være interessert. Vi kranglet aldri i virkeligheten. All krangel skjedde når han hadde sårer meg. Okey jeg burde trekke meg unna istedet for å mase på han på meldinger om hvor lei meg jeg var over at han ikke ønsket å prate med meg igjen osv. Jeg var ingen dramaqueen! . Men jeg reagerte dramatisk da jeg ble dumpet. 

Han dumpet meg først fordi forelskelsen tok slutt pga hans egen usikkerhet for mine følelser for han sa han. Jeg var en snill topp og hyggelig jente men han var usikker selv i starten og ble redd at jeg ikke hadde nok følelser for han. Jeg forklarte han at jeg var usikker på han pga eksesituasjonen hans og at de møttes alene og det fikk meg til å tro at de ikke var ferdige. Han gråt og sa at han ville fortsette kontakten for sexen var den beste han hadde opplevd. Vi fortsatte men jeg ble riktig så såret da han plutselig etter en tid ikke vil ha mer kontakt og kaller meg patetisk rett etter at jeg var hjemme hos han og hadde sex. 

Altså jeg er ingen dramaqueen. Men reagerte tungt  og spesiellt at vi to var på samme forum og så ser jeg at han skriver offentlig rett etter sexen vår og når han ignorerte meg.... en invitasjon offentlig om andre damer ville være med ut å drikke med han på bar eller kino eller hva som helst. Jeg satt inne på forumet og gråt fortvilt fordi vi nettopp hadde møttes og hatt sex også ser jeg det. Dermed så forsøkte jeg å få han i kontakt på melding der inne og fortalte hvor såret jeg var av først å ha sex og så se dette offentlig. Han ignorerte meg fullstendig og gikk ut med damer der inne og skrev om det offentlig etterpå. 

Jeg er ingen dramaqueen men det var en vanskelig situasjon  

[Gjest Gargamel]

47 minutter siden, Trine skrev:

Det var ikke sånn jeg mente det. Har ikke sagt at noen er ødelagt eller "drept" innvendig, det var bare din måte å tolke det på. Men jeg tror det er noe jeg ikke ville klart å håndtere.

Nei, du har ikke sagt det, men det er sånt man hører noen ganger. "Voldtekt er drap" ol. Kom bare til å tenke på det siden du ikke ville orket å leve med et overgrep. 

[Trine]

1 minutt siden, Gargamel skrev:

Nei, du har ikke sagt det, men det er sånt man hører noen ganger. "Voldtekt er drap" ol. Kom bare til å tenke på det siden du ikke ville orket å leve med et overgrep. 

Ok, nei jeg tenkte ikke at voldtekt er drap, men at jeg er mentalt ganske svak på enkelte områder og dette er et av dem.

[Gjest Mina1]

6 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg leser nå boken "Fuglene under himmelen" av Nils Harald Sødal og på s. 67 stod det noen ord som fikk meg til å tenke på deg og din bitterhet på fortiden. Beklager om jeg fornærmer deg med å kalle deg bitter, men i mine øyne fremstår du som et offer som føler seg bitter. I det følgende blir jeg kanskje ikke så populær i dine øyne, men det får heller la stå sin prøve.

Uansett, her er ordene som fikk meg til å tenke på deg: "... hadde han erfart at det ikke er de faktiske hendelsene som i seg selv smerter mest, men historien vi skriver rundt det som har skjedd. Han var overbevist om at det først og fremst var fortolkningene og omskrivingen av realitetene som berøvet mennesket sjelefreden ..."

Jeg tror at Nicklusheletida har noe rett i å skrive: " Jeg har tenkt når det gjelder deg at du virker litt dramaqueen" og " Da jeg leste at du skrev at du hadde blitt utestengt fra et annet forum, tenkte jeg bare at jeg ikke ble så overrasket. Jeg tror du kan lage mye drama og forstørrer ting. Jeg tror du trenger å lære deg å slappe av."

Problemet ditt tror jeg ikke er hendelsen i seg selv, men nettopp det det står i sitatet fra boken, at det er fortolkningene og omskrivingene som i dag plager deg. Jeg synes du bør forsøke at han ikke er verdt å bruke mer energi og krefter på. Bruk de istedenfor på å fokusere fremover. Om du gjør det, er det kanskje større sjanse for at du vil lykkes med å finne en ny - om det er det du ønsker. Helt ærlig, vet jeg ikke om jeg hadde villet være sammen med en bitter person som bruker så mye krefter på en som har vært i livet fremfor å bruke den på et forhold som er her og nå.

Men, men - lykke til med kjærligheten hvor den nå enn fører deg

Du hadde vel selv følt deg virkelig såret dersom en mann hadde så lang kontakt med deg. Hadde sex med deg og rett etterpå gikk han inn på et forum begge dere to hadde profil på. Og skriver åpent at han inviterer andre damer ut. Og han vet du leser det. Jeg er ingen drama Queen men som enkelte andre har sagt til meg i virkeligheten om det er at de forstår at situasjonen ble vanskelig og betegner min reaksjon som å sende mange meldinger i fortvilelse over det som skjedde som en normal reaksjon. Men han betegner meg som om jeg var umulig å prate med så derfor ville han ikke forsøke å skrive noen ord engang. Og så sitter han å skriver det på forumet og høster sympati og inviterer de andre damene ut. Og det var tungt... han visste jeg var helt ifra meg mens han skrev hvor gøy han hadde det med damer han møtte på forumet. Og jeg ble bare helt ignorert. Det var virkelig ikke lett å oppleve det. Så alt har sin side her. 

Men hvis man skal kalle meg dramatisk så er det for at jeg ikke helt klarer å ligge dette bak meg så lett. Jeg var ingen drama Queen. Jeg vil heller si at jeg reagerte sårt og vanskelig når han oppførte seg på den måten han gjorde med å bare ignorere meg rett etter et treff med sex. Jeg tror ikke du selv ville satt pris på å ha sex med han for så å se at han ignorerer deg og inviterer andre ut offentlig på et forum rett etterpå hvor dere begge var. Jeg trodde faktisk at han var i et åpent forhold og skulle ha nye damer og måtte bryte med meg og gjorde dette som mål om å såre meg. 

Men dette skal aldri skje igjen. Trekker meg unna før jeg opplever slike situasjoner. Det som jeg gjorde galt var å ikke trekke meg ut når jeg burde. 

 

Endret 12. oktober 2017 av Mina1

[Eva Sofie]

38 minutter siden, Mina1 skrev:

Du hadde vel selv følt deg virkelig såret dersom en mann hadde så lang kontakt med deg. Hadde sex med deg og rett etterpå gikk han inn på et forum begge dere to hadde profil på. Og skriver åpent at han inviterer andre damer ut. Og han vet du leser det. Jeg er ingen drama Queen men som enkelte andre har sagt til meg i virkeligheten om det er at de forstår at situasjonen ble vanskelig og betegner min reaksjon som å sende mange meldinger i fortvilelse over det som skjedde som en normal reaksjon. Men han betegner meg som om jeg var umulig å prate med så derfor ville han ikke forsøke å skrive noen ord engang. Og så sitter han å skriver det på forumet og høster sympati og inviterer de andre damene ut. Og det var tungt... han visste jeg var helt ifra meg mens han skrev hvor gøy han hadde det med damer han møtte på forumet. Og jeg ble bare helt ignorert. Det var virkelig ikke lett å oppleve det. Så alt har sin side her. 

Men hvis man skal kalle meg dramatisk så er det for at jeg ikke helt klarer å ligge dette bak meg så lett. Jeg var ingen drama Queen. Jeg vil heller si at jeg reagerte sårt og vanskelig når han oppførte seg på den måten han gjorde med å bare ignorere meg rett etter et treff med sex. Jeg tror ikke du selv ville satt pris på å ha sex med han for så å se at han ignorerer deg og inviterer andre ut offentlig på et forum rett etterpå hvor dere begge var. Jeg trodde faktisk at han var i et åpent forhold og skulle ha nye damer og måtte bryte med meg og gjorde dette som mål om å såre meg. 

Men dette skal aldri skje igjen. Trekker meg unna før jeg opplever slike situasjoner. Det som jeg gjorde galt var å ikke trekke meg ut når jeg burde. 

 

 

Ja, en sak kan alltid sees på fra ulike vinkler og i ulik lysstyrke. Problemet ditt nå, slik jeg opplever det, er at du kverner og kverner på det samme om og om igjen. Vi mennesker er ikke drøvtyggere - det får andre dyr ta seg av. I en annen tråd skriver du at det snart er gått to år.

Mitt poeng med å sitere fra boken, var hovedsakelig ordene "historien vi skriver rundt det som har skjedd" og at fortolkninger og omskrivingene ikke gir deg sjelefred. Det er på tide å la fortid være fortid. Den kan du uansett ikke gjøre noe med, men fremtiden kan du gjøre noe med.

Du blir nok lett oppfattet som drama queen fordi du drar opp det som har skjedd noe voldsomt stort. Jeg mener du lar det få for stor plass i livet ditt. Så mye plass er han ikke verdt.

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Ja, en sak kan alltid sees på fra ulike vinkler og i ulik lysstyrke. Problemet ditt nå, slik jeg opplever det, er at du kverner og kverner på det samme om og om igjen. Vi mennesker er ikke drøvtyggere - det får andre dyr ta seg av. I en annen tråd skriver du at det snart er gått to år.

Mitt poeng med å sitere fra boken, var hovedsakelig ordene "historien vi skriver rundt det som har skjedd" og at fortolkninger og omskrivingene ikke gir deg sjelefred. Det er på tide å la fortid være fortid. Den kan du uansett ikke gjøre noe med, men fremtiden kan du gjøre noe med.

Du blir nok lett oppfattet som drama queen fordi du drar opp det som har skjedd noe voldsomt stort. Jeg mener du lar det få for stor plass i livet ditt. Så mye plass er han ikke verdt.

Så du mener at dett er meg som var problemet av meg og han, og at det er derfor jeg ble dumpet?

Altså hvis du var meg: ville du da påtatt deg skylden som om han oppførte seg korrekt, og at du selv var problemet utifra den historien du har hørt? Og så levd videre med at alt var din feil, og at han var perfekt? 

Dette med eksen er sant.. Han hadde en dame han traff og dro til Egypt alene med etter bruddet vårt. Og at han ignorerte meg etter sex er sant. Men du mener altså at det er min feil at han ignorerte meg? At alt er min feil eller? 

Jeg har min egen vurderingssans her. Jeg mener at det ikke er min feil, men at jeg burde avsluttet alt tidligere og lyttet til magefølelsen om at her var noe galt. Jeg mener også på sin side at han oppførte seg ikke noe bra men om det er bevisst eller ubevisst,.. det vet jeg ikke. Jeg kunne tro at han bevisst gikk inn for å være stygg, men det er jo mulig at han ikke gjorde det. Nei jeg skal prøve videre å legge det bak meg . 

Endret 12. oktober 2017 av Mina1

[Kalevaala]

6 minutter siden, Mina1 skrev:

Så du mener at dett er meg som var problemet av meg og han, og at det er derfor jeg ble dumpet?

Altså hvis du var meg: ville du da påtatt deg skylden som om han oppførte seg korrekt, og at du selv var problemet utifra den historien du har hørt? Og så levd videre med at alt var din feil, og at han var perfekt? 

Jeg tolket henne slik:

"La det ligge uansett hvem sin feil det var"

[påskelilje]

7 minutter siden, Mina1 skrev:

Så du mener at dett er meg som var problemet av meg og han, og at det er derfor jeg ble dumpet?

Altså hvis du var meg: ville du da påtatt deg skylden som om han oppførte seg korrekt, og at du selv var problemet utifra den historien du har hørt? Og så levd videre med at alt var din feil, og at han var perfekt? 

Men du lytter jo ikke til det vi sier!!!!

Det er ikke snakk om å ta på seg skyld for bruddet. Vi kjenner jo bare din historie, og ut fra det du har fortalt, var han en drittsekk som du bare skal være klar du er kvitt. Bruddet var stygt, sannsynligvis hadde han en større del av det enn du, for at det ble så stygt. Men uansett skyldfordeling er det ingenting å gjøre med nå!

Ikke la dette bruddet og tiden etterpå få mer plass i livet ditt! Først når du slipper tak, får du fred. Og først når du har sluppet tak, kan du begynne å tenke fremover. Først og fremst jobbe med deg selv og selvbildet ditt (som Gargamel skrev), og først når du står støtt på begge beina med hjerte og hode uten bitterhet kan du begynne å jobbe for å få en ny mann inn i livet ditt.

Det er ingen her som har sagt at alt var din feil, og at han var perfekt. Ingen har sagt at du utgjorde hele problemet. Men du lager problem for deg selv med å røre i dette hver eneste dag i stedet for å legge det bak deg.

Endret 12. oktober 2017 av påskelilje

[Eva Sofie]

8 minutter siden, Mina1 skrev:

Så du mener at dett er meg som var problemet av meg og han, og at det er derfor jeg ble dumpet?

Altså hvis du var meg: ville du da påtatt deg skylden som om han oppførte seg korrekt, og at du selv var problemet utifra den historien du har hørt? 

 

Jeg har ikke uttalt meg om det var din eller hans skyld at forholdet utviklet seg slik det gjorde eller hvem som var skyld i at det ble slutt. Om jeg har gjort det, var ikke det meningen. Det interesserer meg egentlig ikke. Jeg stiller bare spørsmålstegn med om du gjør det riktige i dag ved å vie saken så utrolig mye energi og oppmerksomhet. Jeg tenker at det må være utrolig energitappende å bruke så mye krefter på denne hendelsen.

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, påskelilje skrev:

Men du lytter jo ikke til det vi sier!!!!

Det er ikke snakk om å ta på seg skyld for bruddet. Vi kjenner jo bare din historie, og ut fra det du har fortalt, var han en drittsekk som du bare skal være klar du er kvitt. Bruddet var stygt, sannsynligvis hadde han en større del av det enn du, for at det ble så stygt. Men det er det ingenting å gjøre med nå!

Ikke la dette bruddet og tiden etterpå få mer plass i livet ditt! Først når du slipper tak, får du fred. Og først når du har sluppet tak, kan du begynne å tenke fremover. Først og fremst jobbe med deg selv og selvbildet ditt (som Gargamel skrev), og først når du står støtt på begge beina med hjerte og hode uten bitterhet kan du begynne å jobbe for å få en ny mann inn i livet ditt.

Ja vi har begge hver vår historie. Om han forteller sin så vet jeg hva han sier: han sier da at han ikke orket å prate med meg igjen etter at vi hadde sex fordi han var redd for at vi ble aldri ferdige å prate.. Han sier også at årsaken til at han gikk var at han mistet forelskelsen for meg. Han vil også si at det er helt sykt av meg å tro at han og eksen hadde sex eller hadde noe mer, tross at han dro på ferie med henne alene osv. Han vil også si at han forstår ikke hvorfor jeg ble lei meg for dette. Han vil ikke spekulere for andre at jeg var hans beste sex, og hvorfor han traff meg så lenge... Så man må nesten være i situsjonen... hans eller min for å se det. Ikke høre hva som blir fortalt. 

Jeg får bare forsøke å jobbe med å legge dette bak meg. Og la det slippe, og ikke tenke på at dette er bare min feil. Det var to sider her. Jeg må bare forsøke å gjøre det beste ut av livet mitt. Kan ikke gjøre noe med noe jeg ikke kan gjøre noe med. Dette er umulig å rette opp i siden han ikke vil prate ut om det eller noe som helst. Jeg må bare forsøke å rette meg opp og leve videre  

[Gjest Mina1]

6 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Jeg har ikke uttalt meg om det var din eller hans skyld at forholdet utviklet seg slik det gjorde eller hvem som var skyld i at det ble slutt. Om jeg har gjort det, var ikke det meningen. Det interesserer meg egentlig ikke. Jeg stiller bare spørsmålstegn med om du gjør det riktige i dag ved å vie saken så utrolig mye energi og oppmerksomhet. Jeg tenker at det må være utrolig energitappende å bruke så mye krefter på denne hendelsen.

Jeg vet... Jeg går tilbake hele tiden og lurer på hvorfor ditt og hvorfor datt osv.... Jeg blir også veldig fokusert på om alt skyldes at jeg blandet meg inn i en som egentlig var i et åpent langdistanseforhold... og at det er derfor han ble så frustrert da han måtte ta hatten av og gå.. Men jeg må slutte å surfe han opp og lete etter svar. Jeg må slutte å tenke på det, og leve videre. 

Det er ikke alt man får svar på i livet. 

Endret 12. oktober 2017 av Mina1

[påskelilje]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Ja vi har begge hver vår historie. Om han forteller sin så vet jeg hva han sier: han sier da at han ikke orket å prate med meg igjen etter at vi hadde sex fordi han var redd for at vi ble aldri ferdige å prate.. Han sier også at årsaken til at han gikk var at han mistet forelskelsen for meg. Han vil også si at det er helt sykt av meg å tro at han og eksen hadde sex eller hadde noe mer, tross at han dro på ferie med henne alene osv. Han vil også si at han forstår ikke hvorfor jeg ble lei meg for dette. Han vil ikke spekulere for andre at jeg var hans beste sex, og hvorfor han traff meg så lenge... Så man må nesten være i situsjonen... hans eller min for å se det. Ikke høre hva som blir fortalt. 

Jeg får bare forsøke å jobbe med å legge dette bak meg. Og la det slippe, og ikke tenke på at dette er bare min feil. Det var to sider her. Jeg må bare forsøke å gjøre det beste ut av livet mitt. Kan ikke gjøre noe med noe jeg ikke kan gjøre noe med. Dette er umulig å rette opp i siden han ikke vil prate ut om det eller noe som helst. Jeg må bare forsøke å rette meg opp og leve videre  

Jeg hører hva du sier.

Det er imidlertid totalt irrelevant NÅ hvorfor han gikk og at han ikke ville prate med deg om det. Det tjener verken deg eller han å snakke mer sammen NÅ.

Hvis du mener det du skriver i siste avsnitt, så dropp tenkingen og grublingen, både skriftlig og muntlig.. Hvis du ikke klarer å gi slipp innen f.eks utløpet av oktober, synes jeg du skal kontakte psykolog. Det kan være det er ventetid, og da kan du bruke ventetiden til å øve deg på det Laban skrev, om å ha en maksimumstid per dag der du tillater deg selv å tenke på det som skjedde.

[Gjest Mina1]

11 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg hører hva du sier.

Det er imidlertid totalt irrelevant NÅ hvorfor han gikk og at han ikke ville prate med deg om det. Det tjener verken deg eller han å snakke mer sammen NÅ.

Hvis du mener det du skriver i siste avsnitt, så dropp tenkingen og grublingen, både skriftlig og muntlig.. Hvis du ikke klarer å gi slipp innen f.eks utløpet av oktober, synes jeg du skal kontakte psykolog. Det kan være det er ventetid, og da kan du bruke ventetiden til å øve deg på det Laban skrev, om å ha en maksimumstid per dag der du tillater deg selv å tenke på det som skjedde.

Jeg mener at det hadde tjent meg om å prate ut om dette med han, men han ville ikke. Jeg har spurt om vi kunne avslutte med verdige ord slik at jeg slapp den : dra til helvete , ønsker deg et helvete... du er patetisk kjerring osv.... som det siste jeg fikk høre... Jeg trodde virkelig at han hadde det fint i mitt selskap siden vi traff hveandre så lenge, men jeg tror at av en eller annen grunn så er det mulig et åpent forhold som han skjulte for meg som gjør at han ikke klarte å prate om noe som helst lenger. Jeg vet at hun damen i hjemlandet ikke likte at vi hadde kontakt. Jeg får bare forsøke å ikke kverne mer på det. Han ville avslutte det slik, og da får det bare bli slik. 

Jeg skal forsøke å ikke surfe han opp mer nå på facebook for å finne ut. Jeg har forsøkt ca 1-2 ganger for dagen og finne ut av dette med hun damen som jeg mistenker at han er i et åpent forhold med på facebook i etterkant.... Jeg må slutte å forsøke å finne svar på alt det, og aldri surfe han opp igjen. : let him go... Skal forsøke fra nå av og holde unna å surfe opp, og leve videre selv om nyskjerrigheten biter meg i fingen iblant.. 

Jeg skal jobbe med det. Tar jeg helt avstand fra nyskjerrighet, så vil det sikkert bli bedre. 

[Gjest Mina1]

17 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg hører hva du sier.

Det er imidlertid totalt irrelevant NÅ hvorfor han gikk og at han ikke ville prate med deg om det. Det tjener verken deg eller han å snakke mer sammen NÅ.

Hvis du mener det du skriver i siste avsnitt, så dropp tenkingen og grublingen, både skriftlig og muntlig.. Hvis du ikke klarer å gi slipp innen f.eks utløpet av oktober, synes jeg du skal kontakte psykolog. Det kan være det er ventetid, og da kan du bruke ventetiden til å øve deg på det Laban skrev, om å ha en maksimumstid per dag der du tillater deg selv å tenke på det som skjedde.

Bud nummer 1 må være å lukke han fullstendig ut av livet mitt, og slutte å lete etter svarene med å surfe han opp. 

Bud nummer 2 er at jeg må se på han som en person jeg ikke kjenner eller vet hvem er. Legge han helt bak meg. 

Bud nummer 3 er at jeg skal forsøke å få andre ting i tankene mine så godt jeg klarer.