Hvorfor blir man sint? Og sinnemestring...

[Gjest Mina1]

Jeg har kjent et ekstremt sinne de siste to dagene. Og jeg lurer på: har jeg grunn til å føle meg sint? 

Folk som kjenner meg i virkeligheten sier at det skal virkelig mye til for å gjøre meg sint. Da må folk nesten trampe ganske hardt på meg, for jeg tåler og tilgir ganske mye. Jeg lar det meste prelle av meg, men i det siste så har jeg vært sint på mannfolk fra fortiden fordi jeg sitter her i dag med dårlig tro, og selvfølelse. Føler meg også ydmyket deluxe!

Jeg er en person som aldri blir sint på noen egentlig. Pleier å være veldig tilgivende sort, men de to siste dagene har jeg følt at det vokser muskler på skuldrene mine...  . Sitter å filosoferer på hvorfor jeg er sint, og tenker: blir jeg sint uten grunn eller har jeg grunn for å føle det sinne som jeg gjør? Jeg mener at ja jeg har grunn til å føle meg sint. Hadde jo egentlig vært greit å tenke: nei jeg er sint uten grunn og nå får jeg holde opp å føle det sånn. Men sånn er det ikke.

Sinne kommer nok som oftest av en grunn, og ikke bare av ingenting. Hva skal til for at dere blir sinte? 

Gjorde forresten godt å få det ut å skrive dette her, for det gjør at jeg kaster bort den sinte tilstanden min.    

Endret 11. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

Fant en artikkel om sinne: http://forskning.no/psykologi/2016/05/hvorfor-blir-vi-sinte

[Eva Sofie]

Sinne er en vanlig reaksjon når man f.eks. utsettes for press og er sliten. Da er "lunta kort" som man sier. Sinne kommer også når man er redd, men det er kanskje et mer spontant sinne?

Jeg kjenner deg for dårlig, men kan det være at det er noe som gjør deg stresset for tiden eller du har mye å tenke på?

Endret 11. oktober 2017 av Eva Sofie

[ColaZero]

1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg har kjent et ekstremt sinne de siste to dagene. Og jeg lurer på: har jeg grunn til å føle meg sint? 

Folk som kjenner meg i virkeligheten sier at det skal virkelig mye til for å gjøre meg sint. Da må folk nesten trampe ganske hardt på meg, for jeg tåler og tilgir ganske mye. Jeg lar det meste prelle av meg, men i det siste så har jeg vært sint på mannfolk fra fortiden fordi jeg sitter her i dag med dårlig tro, og selvfølelse. Føler meg også ydmyket deluxe!

Jeg er en person som aldri blir sint på noen egentlig. Pleier å være veldig tilgivende sort, men de to siste dagene har jeg følt at det vokser muskler på skuldrene mine...  . Sitter å filosoferer på hvorfor jeg er sint, og tenker: blir jeg sint uten grunn eller har jeg grunn for å føle det sinne som jeg gjør? Jeg mener at ja jeg har grunn til å føle meg sint. Hadde jo egentlig vært greit å tenke: nei jeg er sint uten grunn og nå får jeg holde opp å føle det sånn. Men sånn er det ikke.

Sinne kommer nok som oftest av en grunn, og ikke bare av ingenting. Hva skal til for at dere blir sinte? 

Gjorde forresten godt å få det ut å skrive dette her, for det gjør at jeg kaster bort den sinte tilstanden min.    

Synes det virker som om du er i ferd med å komme deg videre med tanke på disse mennene/mannen. Siden du nå føler deg sint i steden for fullstendig knust som du har sagt tidligere. Sunnere å bli sint. Det er bedre enn å kverne rundt på hvorfor de gjorde det de gjorde og tenke på at det er deg det er noe galt med, utseendetmessig og slikt som du har skrevet før. Vær sint en stund og så prøver du å komme deg videre.

[Gjest Mina1]

27 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Sinne er en vanlig reaksjon når man f.eks. utsettes for press og er sliten. Da er "lunta kort" som man sier. Sinne kommer også når man er redd, men det er kanskje et mer spontant sinne?

Jeg kjenner deg for dårlig, men kan det være at det er noe som gjør deg stresset for tiden eller du har mye å tenke på?

Jeg blir stresset pga fortiden min. Jeg har lyst å begynne å date, bli kjent med menn, men orker ikke. Og da kommer plutselig sinne frem. Jeg vet at det skyldes den særdeles ydmykende måten eksen min avsluttet med meg på. Den sitter i... Og da blir jeg rasende av å tenke på hvor ydmykende og dårlig han behandlet meg Jeg burde gjøre meg ferdig med det, men det sitter i. 

[Gjest Mina1]

5 minutter siden, ColaZero skrev:

Synes det virker som om du er i ferd med å komme deg videre med tanke på disse mennene/mannen. Siden du nå føler deg sint i steden for fullstendig knust som du har sagt tidligere. Sunnere å bli sint. Det er bedre enn å kverne rundt på hvorfor de gjorde det de gjorde og tenke på at det er deg det er noe galt med, utseendetmessig og slikt som du har skrevet før. Vær sint en stund og så prøver du å komme deg videre.

Før ba jeg eksen om unnskyldning for alt jeg kunne gjort galt osv...  Nå er jeg heller sint på han fordi jeg vet at jeg ikke burde sagt et unnskyld til han med tanke på hans egen behandling av meg. Så kanskje dette er en reaksjon som følge av at jeg har full grunn til å tenke sånn. Sinne er et svar på: ja jeg ble ydmykende og dårlig behandlet. Jeg ble svært dårlig behandlet. Han var veldig å sette all skyld over på meg, pluss være drittsekk i alt han sa.. kunne ikke prate voksent med meg.Og jeg må være obs på dette videre: vil ikke oppleve slik behandling igjen. Ta det forsiktig, osv. Jeg tillot for mye også, og det førte til at han tilslutt tok roret, og styrte over hele situsjonen, og ga meg all skyld for alt. Dersom det var noen som skulle si unnskyld så var det meg sa han. Jeg sa unnskyld, men han var like kald. Men jeg innser jo at han burde jo også sagt unnskyld. Og at jeg knegikk han. 

Endret 11. oktober 2017 av Mina1

[ColaZero]

4 minutter siden, Mina1 skrev:

Før ba jeg eksen om unnskyldning for alt jeg kunne gjort galt osv...  Jeg ba til og med om unnskyld fordi jeg ikke fotalte han svaret på alt som ikke anngikk han etter bruddet... altså han begynte å blande seg inn i og skulle vite alt av mine private saker som han ikke hadde noe med å gjøre. Nå er jeg heller sint på han fordi jeg vet at jeg ikke burde sagt et unnskyld til han med tanke på hans egen behandling av meg. Så kanskje dette er en reaksjon som følge av at jeg har full grunn til å tenke sånn. Sinne er et svar på: ja jeg ble ydmykende og dårlig behandlet. Og jeg må være obs på dette videre. Ta det forsiktig, osv. 

Ja, da fant du ut hvorfor du er sint da.

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, ColaZero skrev:

Ja, da fant du ut hvorfor du er sint da.

Ja jeg trodde en stund at han hadde alt rett. Men jeg forstår jo nå at det må jo være en årsak til at jeg er sint. Han ønsket å ha det til at alt var min feil. Men han har ikke behandlet meg verdig. Og han har ikke behandlet meg slik man skal behandle et menneske i det hele tatt. 

Da har jeg funnet ut av hvorfor jeg er sint. Jeg er ikke sint uten grunn. 

[Eva Sofie]

13 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg blir stresset pga fortiden min. Jeg har lyst å begynne å date, bli kjent med menn, men orker ikke. Og da kommer plutselig sinne frem. Jeg vet at det skyldes den særdeles ydmykende måten eksen min avsluttet med meg på. Den sitter i... Og da blir jeg rasende av å tenke på hvor ydmykende og dårlig han behandlet meg Jeg burde gjøre meg ferdig med det, men det sitter i. 

 

Jeg har forstått at dette forholdet med eksen din og tankene nå i ettertid plager deg mye. Jeg har også forstått at du liker å skrive. Jeg ga deg noen lenker til et par skriveoppgaver i en annen tråd, og i én av de, står det at du skal skrive om sinne ditt i form av et brev til den du er sint på. Brevet skrives kun for deg selv og skal ikke sendes til personen, så der kan du skrive nøyaktig hva du ville si til ham og hva du tenker om det han gjorde og f.eks. ønsker hva som skal skje med ham (om du er i det ondsinnede hjørnet). Kanskje det kan være noe for deg?

[Gjest Mina1]

14 minutter siden, ColaZero skrev:

Synes det virker som om du er i ferd med å komme deg videre med tanke på disse mennene/mannen. Siden du nå føler deg sint i steden for fullstendig knust som du har sagt tidligere. Sunnere å bli sint. Det er bedre enn å kverne rundt på hvorfor de gjorde det de gjorde og tenke på at det er deg det er noe galt med, utseendetmessig og slikt som du har skrevet før. Vær sint en stund og så prøver du å komme deg videre.

Ja kanskje dette er en del av bearbeidelse... og svaret på situasjonen jeg kom i. Jeg har forsøkt å tilgi alt, men det er helt umulig. 

[Gjest Mina1]

5 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Jeg har forstått at dette forholdet med eksen din og tankene nå i ettertid plager deg mye. Jeg har også forstått at du liker å skrive. Jeg ga deg noen lenker til et par skriveoppgaver i en annen tråd, og i én av de, står det at du skal skrive om sinne ditt i form av et brev til den du er sint på. Brevet skrives kun for deg selv og skal ikke sendes til personen, så der kan du skrive nøyaktig hva du ville si til ham og hva du tenker om det han gjorde og f.eks. ønsker hva som skal skje med ham (om du er i det ondsinnede hjørnet). Kanskje det kan være noe for deg?

Takk for ideen. Jeg skal skrive et brev som jeg ikke sender. Sender jeg et eneste brev til han så får jeg problemer. Han lager problemer ut av den minste lille bittelille ting... så eneste måten å få det ut på uten å få problemer er å skrive det uten å sende det. 

Jeg sendte en mail til han i mai måned, der jeg skrev at jeg hadde problemer å gå videre pga situasjonen som skjedde, og at jeg slet med måten han avsluttet på. Og spurte om vi kunne avslutte verdigere med å si noen hyggelige ord til hveandre. Det som skjedde da var at jeg fikk klar beskjed om at han aldri vil vite av meg noensinne igjen. Og ingen annen kommentar. Så han er ikke spesiellt hensynsfull den fyren jeg brukte mye av min tid med. Men han har brukt mye tid med meg og. Men jeg er sjokkert over at han ikke bryr seg et kvekk om den damen som var hans beste sex og date i livet liksom . Herregud for en type!. 

Jeg får skrive et slikt brev som du sier : der jeg lirer av meg uten å sende det. Takk for ideen  

Endret 11. oktober 2017 av Mina1

[ColaZero]

På 11.10.2017 den 13.42, Mina1 skrev:

Ja kanskje dette er en del av bearbeidelse... og svaret på situasjonen jeg kom i. Jeg har forsøkt å tilgi alt, men det er helt umulig. 

Hvorfor skal du tilgi? Hvorfor skal alt foregå i fred og fordragelighet? Du traff han. Han var en dust. Det ble bråk. Ferdig.

Men jeg har svart deg i et annet innlegg der jeg skriver mer. 

Men så tenker jeg litt over det Frosken skrev. Det er ikke sikkert det er så lurt å kverne og skrive om dette her 24/7. Så vet ikke hvor smart det er at jeg svarer deg og bidrar til det.

[Gjest Mina1]

43 minutter siden, ColaZero skrev:

Hvorfor skal du tilgi? Hvorfor skal alt foregå i fred og fordragelighet? Du traff han. Han var en dust. Det ble bråk. Ferdig.

Men jeg har svart deg i et annet innlegg der jeg skriver mer. 

Men så tenker jeg litt over det Frosken skrev. Det er ikke sikkert det er så lurt å kverne og skrive om dette her 24/7. Så vet ikke hvor smart det er at jeg svarer deg og bidrar til det.

Jeg mener at selv om noe tar slutt så kan man avslutte verdigere uten å skrive dra til helvete din patetiske idiot. Forstår du i seg selv hva jeg mener? 

Men ellers så forsøker jeg å stoppe å kverne mer om hvorfor han ble så sur. Og om hvilke situasjon han hadde .. om jeg hadde rett i hans mulige skjulte åpne forhold eller hva... Uansett forholdet var ikke liv laga for eksen hans var imellom oss helt fra før vi møttes. 

Jeg sier bare at selv om er forhold tar slutt er det ikke nødvendig å skrive frekke ord eller være vemmelige mot hveandre i bruddet. Jeg har lest det skrevet fra psykologer at forskning viser at det tar lengre tid å legge det bak seg om man avslutter fiendtlig. 

Men jeg stopper i å spekulere i hvorfor han avslutter fiendtlig og tenker at han var uansett fra starten grunnet hans spesielle kontakt med hans eks som han dro til Egypt med alene etter at han ignorerte meg og slengte uhyggelige ord. 

Jeg er flink og har stoppet å finne svarene nå med å kutte å søke han opp på nettet. . Skal aldri mer søke han opp igjen og håper det hjelper meg til å kutte dette ut. 

[Gjest Mina1]

Altså jeg spekulerte i den forvirrende situasjonen som jeg egentlig burde dumpet han i starten for. 

Men nå gjelder det å ikke lete etter flere svar selv om nysgjerrigheten ble stor. Og mulig det vil bli lettere om jeg ikke søker han opp. Fra dags dato skal jeg ikke søke han opp igjen. 

Og min datter reagerte da hun og min sønn møtte han for han tok på seg solbriller uten at det var nødvendig og hun fikk aldri sett hvordan han så ut i øynene. Hun tror det var en mening i det fra hans side. Altså skjule øynene for han visste at han skulle dumpe meg ut av livet sitt. Og han ville ikke bli gjenkjent av mine barn. Nei jeg skal være glad det et over når det var sånn. Det var ikke liv laga og ikke kjærlighet når det var sånn  

Jeg skal klare å hekte meg av og bare å slutte å søke han opp er faktisk et stort fremsteg

Endret 12. oktober 2017 av Mina1

[ColaZero]

16 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg mener at selv om noe tar slutt så kan man avslutte verdigere uten å skrive dra til helvete din patetiske idiot. Forstår du i seg selv hva jeg mener? 

Men ellers så forsøker jeg å stoppe å kverne mer om hvorfor han ble så sur. Og om hvilke situasjon han hadde .. om jeg hadde rett i hans mulige skjulte åpne forhold eller hva... Uansett forholdet var ikke liv laga for eksen hans var imellom oss helt fra før vi møttes. 

Jeg sier bare at selv om er forhold tar slutt er det ikke nødvendig å skrive frekke ord eller være vemmelige mot hveandre i bruddet. Jeg har lest det skrevet fra psykologer at forskning viser at det tar lengre tid å legge det bak seg om man avslutter fiendtlig. 

Men jeg stopper i å spekulere i hvorfor han avslutter fiendtlig og tenker at han var uansett fra starten grunnet hans spesielle kontakt med hans eks som han dro til Egypt med alene etter at han ignorerte meg og slengte uhyggelige ord. 

Jeg er flink og har stoppet å finne svarene nå med å kutte å søke han opp på nettet. . Skal aldri mer søke han opp igjen og håper det hjelper meg til å kutte dette ut. 

Ja, jeg forstår dette med at du skulle ønske en verdigere slutt. Du har skrevet masse om det. Men nå ble det ikke slik. Og du kan ønske deg grønn over at det burde vært slik. Men du kan ikke styre et annet menneske. HAN ønsket det slik. Kanskje du bare bør respektere det?

[ColaZero]

8 minutter siden, Mina1 skrev:

Altså jeg spekulerte i den forvirrende situasjonen som jeg egentlig burde dumpet han i starten for. 

Men nå gjelder det å ikke lete etter flere svar selv om nysgjerrigheten ble stor. Og mulig det vil bli lettere om jeg ikke søker han opp. Fra dags dato skal jeg ikke søke han opp igjen. 

Ja, dropp det!

Om jeg hadde gjort det slutt med en mann og jeg fikk vite at han søkte meg opp hver bidige dag i nesten to år...tror nesten jeg hadde blitt litt nervøs.

[Gjest Mina1]

3 timer siden, ColaZero skrev:

Ja, jeg forstår dette med at du skulle ønske en verdigere slutt. Du har skrevet masse om det. Men nå ble det ikke slik. Og du kan ønske deg grønn over at det burde vært slik. Men du kan ikke styre et annet menneske. HAN ønsket det slik. Kanskje du bare bør respektere det?

Det er sant. Men jeg kan ikke ta skyld i at jeg søkte han opp, og spekulerte i alt dette, fordi det var en utrolig forvirrende situasjon jeg havnet i. Jeg forsto ingenting da han avslutter på en ikke-verdig måte, for jeg trodde virkelig at det han hadde sagt at han brydde seg sånn om meg osv stemte. Men det var jo mye som tydet på at det ikke gjorde... men samtidig så fikk jeg ganske mye blandede signaler. 

I boken "hektet om håp på kjærlighet" så skriver Sissel Gran om venninnen hennes Nora, som også havner i en forvirret situasjon. Men den situasjonen var veldig så anderledes og lettere. Dette var en ganske komplisert situasjon helt fra før vi møttes og den ble bare mer og mer forvirrende og komplisert. Nora sin type ville knappt ha sex med henne. De hadde sex kun maks 6 ganger. Min viste mye mer intensitet der som lurte meg til å bli forvirret i å tro at han forgudet meg både sexuellt og ellers.  Men samtidig forvirret han meg til å plutselig virke mer opptatt av eksen sin, eller andre tegn på uinteresse i tillegg. Jeg forsøkte å dumpe han pga jeg følte mangel på interesse fra hans side en eller to ganger tidligere, men når jeg forsøkte å dumpe han så begynte han å fortelle at han var interessert. Så ja jeg ble veldig forvirret desverre, og kan ikke klandre meg selv for å være helt psyko som søkte han opp i nyskjerrighet på svar siden han gikk på en så sur og vond måte pluss alt det andre. Jeg beholdt håpet om at han kom tilbake pga innleggene hans på det andre forumet virket til å være for å provosere meg, og jeg følte at han var vanskelig fordi han egentlig ikke ville gjøre det slutt , men måtte av en eller annen årsak. Jeg ble forvirret pga hans egen oppførsel. Men nok om det. Det viktigste nå er å bare ligge det dødt. Og bare akseptere at han ønsker denne typen slutt selvfølgelig uten å lete etter svar på hvorfor. 

Endret 12. oktober 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

3 timer siden, ColaZero skrev:

Ja, dropp det!

Om jeg hadde gjort det slutt med en mann og jeg fikk vite at han søkte meg opp hver bidige dag i nesten to år...tror nesten jeg hadde blitt litt nervøs.

Jeg forstår den, men samtidig så har han ledet opp til min nyskjerrighet selv, med å avslutte det på den måten. Og ved å direkte provosere, være sur på mail i noen få ord og så droppe meg helt, rett etter en halvannen times sex økt hjemme hos han. Er jo ikke den måten man normalt sett gjør det slutt på om man var glad i et menneske. Men nok om det. Det er bare å leve videre og gi blaffen i han. 

[Jokke89]

Sinne er noe jeg dessverre har  andel av problemer med.

Mye av det som gjelder sinne er rett og slett innstinkter.

Angrip eller flykt.

KRYPDYRHJERNEN som slår tiln

Undertrykte følelser og minner fører til et intest og brennende raseri.... 

Er ofte at man har fortrengt ting som medfører dette...

Vil ikke gå inn på alt åpent her, men om du vil snakke med noen som vet hva dette er, så er det bare å sende meg en pm altså

 

[Jokke89]

Beklager at det ble litt rart skrevet. Tastaturet er ikke helt venner med meg idag