ensom

[Gjest frk lopez]

Savner noen nære gode venner. Noen som ringer og lurer på hvordan jeg har det.Jeg skal selvsagt ringe dem også Som kommer på besøk, som jeg kan gjøre aktiviteter med.

Vet ikke helt hva som er galt med meg, føler at alle andre har det. Har dde ikke venner, så har de iallefall søsken eller annen familie.

De helgene jenta mi er hos faren kan jeg være alene uten en telefon helt fram til mandagen når jeg skal på jobb igjen. Kanskje ser jeg folk når jeg er på Sats og trener, men snakker ikke med en sjel. Har selvsagt bekjente og innimellom har vi jentefest, men det blir ikke noe mer enn de få gangene i året. prøver å ta kontakt, men alle har liksom sitt.

Har prøvd aleneforeldre foreninger og andre aktiviteter, men det er liksom ingen som trenger meg som en nær venn.

Er det forsent å finne gode venner? Er snart 30 år. Pleier å tenke at det er ingen som har noe fint å si om meg i begravelsen, jeg betyr jo ikke noe for noen.

Betyr jo masse for jentungen min, synes ensomheten min går utover henne også, andre har masse folk rundt seg, men vi er bare alene om alt.

Noen flere som er i samme situasjon?

[Zelig]

Det er ikke for sent å finne venner når man er voksen -det er da man ofte finner dem man har mest til felles med. Hva med noen på jobb eller skole, det du gjør på hverdagene? Er det noen der du får litt kontakt med? Jeg har møtt folk på trening jeg har blitt venner med, hva med å si hei og prate til noen av dem som pleier å gå på de samme timene som deg? Eller sett inn annonse -på Spray f.eks er det også noen som søker etter venner, ikke bare kjærester.

[favn]

Det er ikke for sent å finne venner når man er voksen -det er da man ofte finner dem man har mest til felles med. Hva med noen på jobb eller skole, det du gjør på hverdagene? Er det noen der du får litt kontakt med? Jeg har møtt folk på trening jeg har blitt venner med, hva med å si hei og prate til noen av dem som pleier å gå på de samme timene som deg? Eller sett inn annonse -på Spray f.eks er det også noen som søker etter venner, ikke bare kjærester.

... jaåssåhardujosludretlittmedfolkpådol... :-)

[Zelig]

... jaåssåhardujosludretlittmedfolkpådol... :-)

Så absolutt -og det kan anbefales, frk lopez

Her inne er det riktig så mange trivelige mennesker, man må bare kakke dem litt på skallet først -og åpne deg selv litt også, da. Internett er egentlig en naturlig plass å begynne -det er jo helt vanlig det idag.

[Gjest ikke undertegnet]

Dine venner er vel alle det man kaller "etablert". Kanskje på tide å tenke på det selv, når man nærmer seg de 30 - mens man ennå kanskje har en sjans...? For man blir jo ikke akkurat yngre med åra - og den biologiske klokka hos oss kvinner tikker jo ned for hver eneste dag som går. Dessverre;) Og da har du jo kanskje din aller aller beste venn i seg selv - gutten din! Han som virkelig er glad i deg, han du selv bare kommer til å bli mer og mer glad i etter hvert som tiden går. Han du kommer til å dele sorger, gleder - og opplevelser med. -Og dernest kommer kontaktnettet helt av seg selv: Slekt og venner i fjerne og nær - mange å reise til og besøke og gjøre ting med;) Og felles venner, og min manns forretningsvenner som det bare blir fler og fler av osv.osv. I det hele tatt: På sikt kommer du til å bli minst like opptatt som hva dine egne venner, er nå. Det lover jeg;)

[Zelig]

Dine venner er vel alle det man kaller "etablert". Kanskje på tide å tenke på det selv, når man nærmer seg de 30 - mens man ennå kanskje har en sjans...? For man blir jo ikke akkurat yngre med åra - og den biologiske klokka hos oss kvinner tikker jo ned for hver eneste dag som går. Dessverre;) Og da har du jo kanskje din aller aller beste venn i seg selv - gutten din! Han som virkelig er glad i deg, han du selv bare kommer til å bli mer og mer glad i etter hvert som tiden går. Han du kommer til å dele sorger, gleder - og opplevelser med. -Og dernest kommer kontaktnettet helt av seg selv: Slekt og venner i fjerne og nær - mange å reise til og besøke og gjøre ting med;) Og felles venner, og min manns forretningsvenner som det bare blir fler og fler av osv.osv. I det hele tatt: På sikt kommer du til å bli minst like opptatt som hva dine egne venner, er nå. Det lover jeg;)

Blir nesten provosert, jeg -skal man gi opp å finne venner i voksen alder, når man endelig er kresen nok til å velge sine venner med omhu? Og bare bygge livet sitt rundt mannen/konas nettverk? Nei, ærlig talt... Synes man skal investere i seg selv hele livet, jeg. På deg høres det jo ut som det er for sent å finne noen når man har passert 30, det er noe desperat vrøvl.

[favn]

Dine venner er vel alle det man kaller "etablert". Kanskje på tide å tenke på det selv, når man nærmer seg de 30 - mens man ennå kanskje har en sjans...? For man blir jo ikke akkurat yngre med åra - og den biologiske klokka hos oss kvinner tikker jo ned for hver eneste dag som går. Dessverre;) Og da har du jo kanskje din aller aller beste venn i seg selv - gutten din! Han som virkelig er glad i deg, han du selv bare kommer til å bli mer og mer glad i etter hvert som tiden går. Han du kommer til å dele sorger, gleder - og opplevelser med. -Og dernest kommer kontaktnettet helt av seg selv: Slekt og venner i fjerne og nær - mange å reise til og besøke og gjøre ting med;) Og felles venner, og min manns forretningsvenner som det bare blir fler og fler av osv.osv. I det hele tatt: På sikt kommer du til å bli minst like opptatt som hva dine egne venner, er nå. Det lover jeg;)

Ja, 30-årsgrensa er helt fryktelig med tanke på å være ugift. frk lopez kan sant og si ikke regne med et fullverdig liv når hun ikke kan leve det gjennom en Mann og hans Forretningsforbindelser.

Hallo!?

[favn]

Hei frk lopez,

Skjønner godt at det kjennes ensomt ut uten noen du kan betrakte som nære venner. Men du er ikke alene om dette. Helt sikkert.

Forslag: Prøv å ikke tenke så mye på å skaffe deg _beste_venner, bare noen ålreite venner og bekjente.

Ta initiativ selv til å møte noen, fra jobben eller annet. Kanskje du kan tromme sammen til en kveld hjemme hos deg?

I de helgene du er alene uten datteren din bør du absolutt komme deg ut - utstillinger, kaféer, barer, konserter eller annet du liker.

Har du noe du drømmer om å utforske, lære mer om? Du er i så fall garantert ikke alene om denne drømmen. Finn ut om det går kurs eller om det finnes foreninger osv. Felles interesser kan fort bringe folk sammen på flere plan.

Av forskjellige grunner skrumpet min omgangskrets betydelig inn i løpet av noen år. Det var bare å brette opp ermene det, ta kontakt, invitere, foreslå...

Lykke til. Dette greier du.

[Gjest Kartoffel]

Joda, vi er flere som har det sånn. Det gnager litt på sjelen innimellom.

[Gjest marihøna36]

Dine venner er vel alle det man kaller "etablert". Kanskje på tide å tenke på det selv, når man nærmer seg de 30 - mens man ennå kanskje har en sjans...? For man blir jo ikke akkurat yngre med åra - og den biologiske klokka hos oss kvinner tikker jo ned for hver eneste dag som går. Dessverre;) Og da har du jo kanskje din aller aller beste venn i seg selv - gutten din! Han som virkelig er glad i deg, han du selv bare kommer til å bli mer og mer glad i etter hvert som tiden går. Han du kommer til å dele sorger, gleder - og opplevelser med. -Og dernest kommer kontaktnettet helt av seg selv: Slekt og venner i fjerne og nær - mange å reise til og besøke og gjøre ting med;) Og felles venner, og min manns forretningsvenner som det bare blir fler og fler av osv.osv. I det hele tatt: På sikt kommer du til å bli minst like opptatt som hva dine egne venner, er nå. Det lover jeg;)

ja, det er nok mye rett i det du sier. selv er jeg godt over 30. trodde også at nye venner stadig skulle komme til - at alt skulle bli så mye bedre. men her sitter jeg nå fortsatt med gullungen min - og like ensom som for 7 år siden... du har helt rett i at det er stor forskjell på de i venninnekretsen som er etablert - og ikke etablert. det sier jo seg selv, egentlig

[Gjest ikke undertegnet]

I foreldre og barn bladet er det ofte anonser der det er noen som ønsker seg venner. Bare et tips.

[Gjest terningkast]

Det høres ut som du egentlig savner noen bestemt, kanskje uten å være ordntlig klar over det?! Er det en spesiell person i ditt liv, en som du gjerne skulle gjennopprette den gode kontakten med? En god venn kanskje, eller kanskje en helt spesiell gutt, kanskje en eks?? Hvorfor ikke ringe han/henne en dag, bare svelge stoltheten din og se om interessen fortsatt er til stede. Kanskje avtale et møte? Det værste som skjer er jo bare at du får et nei. I beste fall er det kanskje duket for noe mer..o:) Det var faktisk slik jeg "gjenfant" han jeg egentlig nå skjønner er mannen i mitt liv, hadde vært masse fram og tilbake imellom oss to, vi var sikkert umodne og unge begge to. Før jeg en dag bare tok mot til meg på nytt, og ringte han. Og siden har vi vært ilag, og han er faktisk min aller aller beste venn nå i dag+ Så utrolig glad i han!

[Gjest lisiabth]

Blir nesten provosert, jeg -skal man gi opp å finne venner i voksen alder, når man endelig er kresen nok til å velge sine venner med omhu? Og bare bygge livet sitt rundt mannen/konas nettverk? Nei, ærlig talt... Synes man skal investere i seg selv hele livet, jeg. På deg høres det jo ut som det er for sent å finne noen når man har passert 30, det er noe desperat vrøvl.

Helt enig med marihøna36 / anonym, er man 2 har man jo et dobbelt så stort et kontaktnett. For det er vel ingenting galt med å ha felles venner, er det vel? Hva nå enten det er slektninger eller kontakter fra jobb mv. Skal man derimot bare "investere i seg selv" hele livet, ja da tror jeg man kommer til å dø svært så ensom for ethvert forhold handler om å ta og gi, og ikke bare tenke på seg selv hele tiden

[Zelig]

Helt enig med marihøna36 / anonym, er man 2 har man jo et dobbelt så stort et kontaktnett. For det er vel ingenting galt med å ha felles venner, er det vel? Hva nå enten det er slektninger eller kontakter fra jobb mv. Skal man derimot bare "investere i seg selv" hele livet, ja da tror jeg man kommer til å dø svært så ensom for ethvert forhold handler om å ta og gi, og ikke bare tenke på seg selv hele tiden

Det er noe helt annet å ha sine egne venner også, i tillegg til felles venner.

[Gjest appendix]

Ville bare si at det er IKKE for sent å få virkelig gode og nære venner. Det kan en fortsette med hele livet, hvis en er heldig.

Hvis du orker, så be noen du liker hjem på kaffe eller noe slikt. De fleste jenter elsker jo ost og rødvin. Det er ikke noe jobb heller, hvis du er sliten. Kjøp ei flaske rødvin og litt ost og kjeks, og be ei du kunne tenke deg å bli nærmere kjent med.

[Gjest ikke undertegnet]

Hvis du kan klare å skaffe deg litt barnevakt av og til (bytte med andre alenemødre?) er det mye du kan gjøre.

Meld deg inn i foreninger. Møt trofast opp på møtene. Til slutt blir du kjent med folk. Sakte og sikkert. Ikke sats på å få ei bestevenninne, men bare på å få folk å omgås. Slippe å være alene hele tiden.

Da har du faste kvelder du drar på disse foreningene. Alle foreninger arrangerer turer, du kan være med i styret hvis du ønsker. Da har dere styremøter på omgang hjemme hos hverandre. Det innebarer ofte mye kos etter at dere er ferdig med papirarbeidet og det andre vedr foreningen.

Etterhvert som du blir kjent, forhører du deg om hvilke som liker å gå på kino, kafe, spaserturer, handleturer osv osv. Da vet du hvem du skal kontakte hvis du får lyst til noe av dette.

[Gjest K@nskjus]

Helt enig med marihøna36 / anonym, er man 2 har man jo et dobbelt så stort et kontaktnett. For det er vel ingenting galt med å ha felles venner, er det vel? Hva nå enten det er slektninger eller kontakter fra jobb mv. Skal man derimot bare "investere i seg selv" hele livet, ja da tror jeg man kommer til å dø svært så ensom for ethvert forhold handler om å ta og gi, og ikke bare tenke på seg selv hele tiden

Det er sundt å ha venner som ikke er felles også. Så slipper en å sitte der alene når skilsmissen er et faktum. I våre dager må en ta slike forholdsregler.

Alle samboere bør ha både felles venner og sine egne. Noen som slipper å ta parti hvis paret går fra hverandre.

[Gjest kariann]

Det er sundt å ha venner som ikke er felles også. Så slipper en å sitte der alene når skilsmissen er et faktum. I våre dager må en ta slike forholdsregler.

Alle samboere bør ha både felles venner og sine egne. Noen som slipper å ta parti hvis paret går fra hverandre.

Noe av det dummeste jeg har hørt, med den innstillingen er det jo ikke rart at dine ekteskap ender med skilsmisse... er det vel?

[Gjest K@nskjus]

Noe av det dummeste jeg har hørt, med den innstillingen er det jo ikke rart at dine ekteskap ender med skilsmisse... er det vel?

'Mine ekteskap'? Hvor fikk du det fra?

Jeg snakker om hva jeg ser rundt meg i lokalsamfunnet og blant venner og bekjente jeg!

En kan lære av andres feil også vet du...

Selv om en selv tror en lever i et godt ekteskap, så viser det seg av og til at ektefellen ikke er like enig i det. Og så sitter en av partene overrasket tilbake når den andre går. (Dette har jeg sett flere ganger). Og DA er det kjekt om du ikke har hengt i frakkeslaget til typen din dag etter dag, men også har hatt et eget liv.