Generalisert angstlidelse

[Gjest angstnevrose]

Hei, noen som har gode forslag til meg ? Kompetansesenteret for angstl...eller andre ting ?

Litt om meg selv :

Er 32 år. Hatt litt angst fra barnsben. Hver dag fra 20 års alderen. Startet med et kraftig angstanfall som manifestet seg og ble kronisk.

Jobbet i 6 år men så maktet jeg ikke lenger. Uføretrygdet 6 siste årene.

Vært i kontakt med forskj.behandlere både spes. i klinisk psykologi og psykiatere.(også gått i psykoterapi) Vært innom de fleste medikamenter for denne o.l lidelser.

Vært 3 mnd på Modum bad Nervesanatorium, Rikshospitalet i Oslo(Åsta Heldal)

Ect har jeg prøvd.

Alt dette har jeg prøvd, uten jeg har fått noe nytte av det. Det er som angstlidelsen min er en del av personligheten min desverre. (At jeg ikke klarer å føle noe annet enn angst i forhold til andre mennesker. Uansett hvor gjerne jeg bare vil..) Jeg føler meg ensom og alene i verden.

Alle råd e.l mottas med stor takknemmelighet !

[happy1365380345]

Hei

Har selv samme diagnose som deg. Jeg har som deg forsøkt det meste selv om jeg ikke har noen innleggelser bak meg.

SSRI tålte jeg ikke - så for meg er benzo eneste alternativ når det røyner på som verst.

Idag sitter jeg isolert i en leilighet og klarer ingenting utenfor døren på egenhånd. Jeg hadde mitt første panikkanfall i 18 års alder, men har nok alltid vært ei følsom, redd lita jente.

Jeg har ingen råd, men tenkte da jeg leste innlegget ditt at i løpet av disse årene må du jo ha lært ufattelig mye om denne sykdommen. Du kjenner den godt nå.

Er alle dager egentlig helt like? Hvor ofte har du f.eks panikkanfall og hvordan synes du den generelle angsten arter seg i hverdagen din?

Jeg går selv jevnlig hos psykiater og vi jobber nå aktivt for å endre tankesettet mitt, som jo i det store og hele handler om å bekymre seg for alt og ingenting. Jeg synes faktisk det hjelper.

Angsten er ikke like skremmende lenger hvis du skjønner hva jeg mener med det. Det er følelser jeg forsøker å kontrollere og når jeg nå gradvis slipper kontrollen så blir det faktisk bedre. Litt enklere å forholde seg til.

Jeg vet jeg har en lang vei å gå, men jeg vet at bedringen kommer underveis og det gjør at situasjonen ikke er like håpløs i dag som den var for 1 år siden. Jeg føler at jeg tar to skritt frem og et tilbake, men det betyr jo at det går fremover, ikke sant

Det hadde vært interessant å vite litt mer om hvordan angsten din arter seg, hva du tenker og ikke minst hva du har lært av lang erfaring med behandling.

[Gjest angstnevrose]

Hei

Har selv samme diagnose som deg. Jeg har som deg forsøkt det meste selv om jeg ikke har noen innleggelser bak meg.

SSRI tålte jeg ikke - så for meg er benzo eneste alternativ når det røyner på som verst.

Idag sitter jeg isolert i en leilighet og klarer ingenting utenfor døren på egenhånd. Jeg hadde mitt første panikkanfall i 18 års alder, men har nok alltid vært ei følsom, redd lita jente.

Jeg har ingen råd, men tenkte da jeg leste innlegget ditt at i løpet av disse årene må du jo ha lært ufattelig mye om denne sykdommen. Du kjenner den godt nå.

Er alle dager egentlig helt like? Hvor ofte har du f.eks panikkanfall og hvordan synes du den generelle angsten arter seg i hverdagen din?

Jeg går selv jevnlig hos psykiater og vi jobber nå aktivt for å endre tankesettet mitt, som jo i det store og hele handler om å bekymre seg for alt og ingenting. Jeg synes faktisk det hjelper.

Angsten er ikke like skremmende lenger hvis du skjønner hva jeg mener med det. Det er følelser jeg forsøker å kontrollere og når jeg nå gradvis slipper kontrollen så blir det faktisk bedre. Litt enklere å forholde seg til.

Jeg vet jeg har en lang vei å gå, men jeg vet at bedringen kommer underveis og det gjør at situasjonen ikke er like håpløs i dag som den var for 1 år siden. Jeg føler at jeg tar to skritt frem og et tilbake, men det betyr jo at det går fremover, ikke sant

Det hadde vært interessant å vite litt mer om hvordan angsten din arter seg, hva du tenker og ikke minst hva du har lært av lang erfaring med behandling.

Sorry jeg ikke har svart. Har ikke sjans nå heller, desverre. Men skal svare deg, lover !

[Gjest angstnevrose]

Hei

Har selv samme diagnose som deg. Jeg har som deg forsøkt det meste selv om jeg ikke har noen innleggelser bak meg.

SSRI tålte jeg ikke - så for meg er benzo eneste alternativ når det røyner på som verst.

Idag sitter jeg isolert i en leilighet og klarer ingenting utenfor døren på egenhånd. Jeg hadde mitt første panikkanfall i 18 års alder, men har nok alltid vært ei følsom, redd lita jente.

Jeg har ingen råd, men tenkte da jeg leste innlegget ditt at i løpet av disse årene må du jo ha lært ufattelig mye om denne sykdommen. Du kjenner den godt nå.

Er alle dager egentlig helt like? Hvor ofte har du f.eks panikkanfall og hvordan synes du den generelle angsten arter seg i hverdagen din?

Jeg går selv jevnlig hos psykiater og vi jobber nå aktivt for å endre tankesettet mitt, som jo i det store og hele handler om å bekymre seg for alt og ingenting. Jeg synes faktisk det hjelper.

Angsten er ikke like skremmende lenger hvis du skjønner hva jeg mener med det. Det er følelser jeg forsøker å kontrollere og når jeg nå gradvis slipper kontrollen så blir det faktisk bedre. Litt enklere å forholde seg til.

Jeg vet jeg har en lang vei å gå, men jeg vet at bedringen kommer underveis og det gjør at situasjonen ikke er like håpløs i dag som den var for 1 år siden. Jeg føler at jeg tar to skritt frem og et tilbake, men det betyr jo at det går fremover, ikke sant

Det hadde vært interessant å vite litt mer om hvordan angsten din arter seg, hva du tenker og ikke minst hva du har lært av lang erfaring med behandling.

Hei, jeg kunne skrive side opp og ned av alt jeg har forsøkt. Psykoterapi 2 år ca, så orket jeg ikke mer. Ingen hjelp. Det meste innen for alt.med. Osv..

Det arter seg som en kronisk sykdom som jeg våkner med og varer hele dagen. Blir litt verre av stress å sånne ting, men ikke sosialt. Selvom jeg føler meg veldig ensom i meg selv. Også sammen med andre. Tankene svirrer for det meste på dette "ubehaglige" onde.

Har også litt plaget av depp. men vel mer som en følge av det hele.. Veldig lei og fortvilet.

Prøver nå Rivotril. Syns det virker spennende med Em power+.(www.truehope.com)

Send gjerne tilbakemld !

Mvh

[happy1365380345]

Hei, jeg kunne skrive side opp og ned av alt jeg har forsøkt. Psykoterapi 2 år ca, så orket jeg ikke mer. Ingen hjelp. Det meste innen for alt.med. Osv..

Det arter seg som en kronisk sykdom som jeg våkner med og varer hele dagen. Blir litt verre av stress å sånne ting, men ikke sosialt. Selvom jeg føler meg veldig ensom i meg selv. Også sammen med andre. Tankene svirrer for det meste på dette "ubehaglige" onde.

Har også litt plaget av depp. men vel mer som en følge av det hele.. Veldig lei og fortvilet.

Prøver nå Rivotril. Syns det virker spennende med Em power+.(www.truehope.com)

Send gjerne tilbakemld !

Mvh

Hei

Det er så lenge siden jeg svarte på innlegget ditt at jeg måtte titte tilbake.

Som jeg forstår, har du som meg, prøvd det meste. Jeg går i terapi 1 gang i uka og jobber kognitivt. Det funker , men det tar tid å snu et inngrodd, bekymringsfullt tankemønster

Jeg kommer meg gjennom dagene, men som deg er jeg ufattelig sliten av denne sykdommen. Men jeg har ikke gitt opp håpet da

Bruker ingen medikamenter, bortsett fra vival ved panikkanfall. Tåler svært dårlig medisiner og får alle tenkelige bivirkninger

Kikket inn på truehope og som alt annet alternativt, hvorfor ikke prøve

Send meg gjerne en tilbakemelding hvis du prøver det....

Ingenting er jo bedre enn hvis noe kunne funke for oss....