søke meg litt bort??

[Mailuna]

Hei!

Sitter her og vurderer om det er på tide å kaste inn håndkleet og innrømme at jeg ikke lenger har krefter til å kjempe imot de destruktive tankene mine.

Vurderer å søke meg litt bort , men syntes dette er _veldig_ skremmende!!!

Jeg vet rett og slett ikke hva som vil skje på slike steder.

Hvor mye jeg må forholde meg til andre mennesker....

Lurte på om det er noen her med erfaring fra slike steder som kanskje kunne si noen ord om hvordan til foregår der??

Med vennlig hilsen

[hershel1365380410]

Hva tenker du på. Å bli innlagt på en akuttavdeling eller et annet sted? Jeg kan bare fortelle deg hvordan det er å være innlagt på en akuttavdeling, psykiatrisk sådan. Vet ikke om det hjelper deg noe.

Jeg var ihvertfall inlagt ved en avdeling noen ganger. Det er absolutt hjelp i det å komme på et sted med professionelle folk og folk som er i lignende situasjon som en selv. Hvile, regelmessig mat, trøst, oppfølging og medisiner er flott. Og det å vite at du har noen å snakke med HVER DAG som kan noe om det du lider av, det er vel det som er det beste. Jeg har vært så heldig å fått hjelp av psykiatrisk sykepleier og psykologer/psykiater mens jeg var innlagt. Det hjalp meg!

[Mailuna]

Hva tenker du på. Å bli innlagt på en akuttavdeling eller et annet sted? Jeg kan bare fortelle deg hvordan det er å være innlagt på en akuttavdeling, psykiatrisk sådan. Vet ikke om det hjelper deg noe.

Jeg var ihvertfall inlagt ved en avdeling noen ganger. Det er absolutt hjelp i det å komme på et sted med professionelle folk og folk som er i lignende situasjon som en selv. Hvile, regelmessig mat, trøst, oppfølging og medisiner er flott. Og det å vite at du har noen å snakke med HVER DAG som kan noe om det du lider av, det er vel det som er det beste. Jeg har vært så heldig å fått hjelp av psykiatrisk sykepleier og psykologer/psykiater mens jeg var innlagt. Det hjalp meg!

Tusen takk for svar.

Sykehus vet jeg ikke om jeg tørr. Så skummelt!!!

Tenkte først og fremst på andre alternativer i første omgang.

Men jeg aner jo ikke noe om noe som helst i den forbindelse.

Du oppklarte hvertfall en del av sprøsmålene jeg hadde på sykehusbiten.

Nok en gang tusen takk.!!!

Med vennlig hilsen

[hershel1365380410]

Tusen takk for svar.

Sykehus vet jeg ikke om jeg tørr. Så skummelt!!!

Tenkte først og fremst på andre alternativer i første omgang.

Men jeg aner jo ikke noe om noe som helst i den forbindelse.

Du oppklarte hvertfall en del av sprøsmålene jeg hadde på sykehusbiten.

Nok en gang tusen takk.!!!

Med vennlig hilsen

Kjære deg. Det høres litt skummelt ut, dette med sykehus. Det er ikke det! Faktisk er det lite som minner om at det er en del av sykehuset. De ansatte går kledt i normale klær, det eneste som røper at de er ansatt på at sykehus er at de har id-kort på seg, med bilde og navn. Rommene på et slikt sted minner heller ikke så mye om et sykehus (og takk for det...) Veggene er malt i en nøytral farge, beige. Man får et skap av furu til å ha tingene sine i, stol og bord i samme stil. Litt grelle gardiner, men det er slik som folk gjerne har hjemme. (Faktisk var det en av pasientene som sa at slike gardiner hadde de hjemme hos henne...).

Naturligvis virker det ganske skummelt å skulle bli inlagt på en slik avdeling. Jeg så for meg GALE mennesker som satt i et hjørne og reiv seg i håret mens de andre kastet møbler rundt i vill panikk. Jeg trodde også at de ble skikkelig dopa så de satt og siklet i en stol. Vel, så feil kan man heldigvis ta. Jeg så ingen stolkasting, ingen sikling etc., bare folk som trengte litt ekstra hjelp til å takle hverdagen. Faktisk var det veldig hyggelig å dele dette med andre pasienter. Å sitte rundt bordet på åpen avdeling og bare snakke med likesinnede, uten å være redd for at de andre skulle tro at du var splitta pine gal.. He, he, i samme båt vet du...

Hvis du virkelig trenger det anbefaler jeg deg å snakke med legen din. Så lenge det kan hjelpe deg så er det verdt å prøve.

[Gjest Foretrekker å være anonym nå]

Det er ikke nødt til å være på psykiatrisk sykehus. Det finnes også rehabiliteringsinstitusjoner som tar imot psykiatriske pasienter, dersom det først og fremst er hvile og fysisk trening du trenger.

Ved en psykiatrisk avdeling er det vel mer omfattende behandling, så det kan hende det er vanskelig å komme inn der, kanskje....uten at jeg vet om det er det i ditt tilfelle.

Hvis det er rehabilitering som du trenger og ønsker (mye fysisk trening, hvile og veldig god mat), kan jeg anbefale dette stedet på det varmeste:

http://www.air.no/

(PS: det kan være at det er litt vanskelig å komme inn der, det er stor søking til dette stedet)

[Thuringwethill]

Hei.

Skal ikke stikke kjepper i hjulene eller noe her. Men jeg har blandete erfaringer med psyk sykehus. Forskjellene fra sted til sted kan være ganske store. Har opplevd alt fra nyoppusset med enerom, til gammelt og slitt med felles dusj og flere på hvert rom.

Innrømmer gladelig å ha sett både stoler og mennesker fly gjennom rommet, men det er sånt man får ta med.

Det viktigste er jo at man faktisk får den hjelpen man trenger, og det gjør man jo, selv om det kan ta litt tid. Tror det er veldig avhengig av hva slags lidelse man har, og følgelig hva slags avdeling man havner på.

Kjenner ikke noe til hvordan de øvrige behandlingstilbudene fungerer, men det er sikkert en del friere.

Hvis du føler du har behov for å komme deg litt "vekk" bør du gjøre det, og ikke engste deg unødig. Det er ikke sånn som man forestiller seg det. Man er omgitt hele døgnet av folk som faktisk vil hjelpe.

Sorry, håper dette gav mening på et eller annet vis, klarer ikke å konsentrere meg så lenge av gangen...

Lykke til