Mine dumme tanker

[Mimmy]

Driver og tenker en del på det at jeg har søkt uføretrygd. Har fått kopi av legeerklæring på det, som jeg har lest over om og om igjen. Klarer visst ikke å legge det fra meg.

Det står blant annet i legeerklæringen at noe av forutsetningen, er at jeg får tilbud om varig godt tilrettelagt arbeide. Og at det bør være faglige utfordringer i arbeidet siden jeg har god kognitiv funksjon.

Selv har jeg egentlig lyst til å ta utdannelse innenfor kunstfag, dersom det lar seg gjøre, jeg må også der ha tilrettelegging, fordi jeg har så veldige angstproblemer.

Er det noen som vet om slike ting lar seg gjøre, jeg spurte psykologen min, men fikk ikke noe svar, hun var unnvikende.

I legeerklæringen sto det også noe om forståelsen jeg hadde av diagnosen. At jeg hadde kjent igjen noen av symptomene på asperger syndrom, men at annet ikke var "riktig framstilt", hva nå enn hun mener med det. Jeg har bare hatt en ordentlig samtale med henne om diagnosen (i forbindelse med at hun skulle skrive denne legeerklæringen, og da fikk hun 3 telefonsamtaler som avbrøt det hele.

Jeg var ukonsentrert fra før, og de telefonsamtalene hun tok, gjorde at jeg ble enda mere ukonsentrert. Legen pleier vanligvis å ta seg veldig god tid til meg, og gjorde det nå også, men allikevel følte jeg at jeg ikke fikk forklart godt nok og uttrykt meg godt nok.

Kanskje jeg skulle gjort ting annerledes, men jeg vet ikke helt hva. Nå føler jeg at kanskje de må tro på trygdekontoret at jeg er en komplett idiot, som ikke engang kan skjønne min egen diagnose.

[tsofia]

Jeg følger med på det du skriver her og en ting er sikkert. Du er IKKE noen idiot iallefall. Ha en fin lørdag.

[Mimmy]

Jeg følger med på det du skriver her og en ting er sikkert. Du er IKKE noen idiot iallefall. Ha en fin lørdag.

i like måte. Ha en god lørdag du også. Vi skal spise reker i kveld, med loff og sitron til, og iste.

Så livet er vel ikke så verst, hodet er bare litt kaotisk til tider.

[tsofia]

i like måte. Ha en god lørdag du også. Vi skal spise reker i kveld, med loff og sitron til, og iste.

Så livet er vel ikke så verst, hodet er bare litt kaotisk til tider.

:-)

[frosken]

Hei mimmy!

En måte å forstå det legen skriver på er at du ikke på alle områder kjenner deg igjen i typiske trekk for aspergere - og det er vel godt i samsvar med det du selv sier? Noe av det typiske virker det som du kjenner deg igjen i - mens du på andre områder ikke i like stor grad opplever gjenkjennelse. Dette tror jeg er vanlig.

Jeg tror det må endel innsats til for å få til en kombinasjon av uføretrygd og tilrettelagt arbeid for deg. Håper legen din - eller den kommende koordinatoren - tar seg tid til å undersøke dette nøye. Dessverre er det som regel slik at dersom man er blitt uføretrygdet, så brukes det i hvertfall fra trygdesystemet ikke lenger så store midler på å finne arbeid ol. Men dette er kanskje et kommunalt ansvar?

[Mimmy]

Hei mimmy!

En måte å forstå det legen skriver på er at du ikke på alle områder kjenner deg igjen i typiske trekk for aspergere - og det er vel godt i samsvar med det du selv sier? Noe av det typiske virker det som du kjenner deg igjen i - mens du på andre områder ikke i like stor grad opplever gjenkjennelse. Dette tror jeg er vanlig.

Jeg tror det må endel innsats til for å få til en kombinasjon av uføretrygd og tilrettelagt arbeid for deg. Håper legen din - eller den kommende koordinatoren - tar seg tid til å undersøke dette nøye. Dessverre er det som regel slik at dersom man er blitt uføretrygdet, så brukes det i hvertfall fra trygdesystemet ikke lenger så store midler på å finne arbeid ol. Men dette er kanskje et kommunalt ansvar?

Hei, Frosken, så godt å høre fra deg. Trodde du helt hadde forsvunnet, jeg, at du kanskje hadde dratt på påskeferie.

Ja, det er et kommunalt ansvar, i samarbeid med trygdekontor, aetat, eventuelt med psykologen eller habiliteringstjenesten å finne en godt tilrettelagt arbeidssituasjon for meg, iom at alle som har funksjonshemminger også har rett til å arbeide. Slik har jeg i hvert fall forstått det, ut i fra endel ting jeg har lest.

Men arbeidet skal ikke ta knekken på dem, slik som det gjør med meg pr. i dag. Jeg klarer jobben min, men da klarer jeg heller ikke mere.

Så det jeg mer enn noe annet trenger, er å få tilrettelagt den jobben jeg allerede har. Eller ta utdanning, noe jeg også kan gjøre.

Men jeg trenger tilrettelegging da også.

Jeg ønsker meg også et sosialt liv.

Selv om jeg har asperger, er jeg et sosialt vesen, selv om jeg sliter endel med depresjon og angst for tiden.

Igjen: så godt å høre fra deg. Har forresten lest ferdig bøkene til Donna Williams. De var fine, selv om det er mye som ikke stemmer på meg, som hun forteller om. Men det er antakeligvis derfor hun har diagnosen autisme, og jeg har diagnose asperger syndrom.

[frosken]

Hei, Frosken, så godt å høre fra deg. Trodde du helt hadde forsvunnet, jeg, at du kanskje hadde dratt på påskeferie.

Ja, det er et kommunalt ansvar, i samarbeid med trygdekontor, aetat, eventuelt med psykologen eller habiliteringstjenesten å finne en godt tilrettelagt arbeidssituasjon for meg, iom at alle som har funksjonshemminger også har rett til å arbeide. Slik har jeg i hvert fall forstått det, ut i fra endel ting jeg har lest.

Men arbeidet skal ikke ta knekken på dem, slik som det gjør med meg pr. i dag. Jeg klarer jobben min, men da klarer jeg heller ikke mere.

Så det jeg mer enn noe annet trenger, er å få tilrettelagt den jobben jeg allerede har. Eller ta utdanning, noe jeg også kan gjøre.

Men jeg trenger tilrettelegging da også.

Jeg ønsker meg også et sosialt liv.

Selv om jeg har asperger, er jeg et sosialt vesen, selv om jeg sliter endel med depresjon og angst for tiden.

Igjen: så godt å høre fra deg. Har forresten lest ferdig bøkene til Donna Williams. De var fine, selv om det er mye som ikke stemmer på meg, som hun forteller om. Men det er antakeligvis derfor hun har diagnosen autisme, og jeg har diagnose asperger syndrom.

Håper dere finner løsninger som du kan trives med.

Hvis du uføretrygdes, vil neppe aetat være med å betale det det vil koste med videre skolegang inkl. tilrettelegging. Aetat dekker slike kostnader hvis det er et ledd i et atføringsopplegg med tanke på at man skal ut i vanlig jobb etterpå.

Å jobbe for trygden er det vel deriomot realistisk at de kan klare å lage et opplegg rundt.

[Gjest tod]

Jeg tror ikke andre oppfatter deg som så idiotisk som du selv tror; jeg kan i hvert fall ikke se hvorfor de skulle gjøre det.

Når det gjelder dette med at du ønsker å studere kunstfag - min personlige mening: gjør det! Forklar dem at dette er viktig for deg, at det er dette du har _lyst_ til.

Slik jeg ser det er det viktigere _hva_ man gjør og at man trives med det, enn _at_ man gjør noe.

[Mimmy]

Håper dere finner løsninger som du kan trives med.

Hvis du uføretrygdes, vil neppe aetat være med å betale det det vil koste med videre skolegang inkl. tilrettelegging. Aetat dekker slike kostnader hvis det er et ledd i et atføringsopplegg med tanke på at man skal ut i vanlig jobb etterpå.

Å jobbe for trygden er det vel deriomot realistisk at de kan klare å lage et opplegg rundt.

Men hva hvis jeg ikke klarer å finne noe arbeid som jeg kan trives med, da. Det jeg egentlig er interessert i, er å lære mer om kunstfag, og kanskje klare etterhvert å stille ut ting som jeg har laget også. Men jeg har sånn angst, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal løse den delen. Har vanskelig nok for å finne ut om det er dette jeg vil. Jeg har også behov for grenser og rammer rundt meg, føler jeg.

Det er flere som synes at jeg har talent, når de har sett hva jeg har tegnet eller malt. Men jeg trenger å utvikle meg. Jeg kan ikke gjøre det her, tror jeg, selv om jeg følger et malerkurs nå i regi av kulturtjenesten og psykiatrisk dagsenter.

[Mimmy]

Håper dere finner løsninger som du kan trives med.

Hvis du uføretrygdes, vil neppe aetat være med å betale det det vil koste med videre skolegang inkl. tilrettelegging. Aetat dekker slike kostnader hvis det er et ledd i et atføringsopplegg med tanke på at man skal ut i vanlig jobb etterpå.

Å jobbe for trygden er det vel deriomot realistisk at de kan klare å lage et opplegg rundt.

Noe jeg tenker mye på, er om livet mitt da er fullstendig bortkastet, dersom jeg hverken kan ha vanlig arbeid, noe jeg ikke kan, fordi det tapper meg for så mye energi, slik som det er nå, ihvert fall.

Og jeg har ikke lykkes med å skaffe arbeid på egen hånd, noe ihvert fall psykologen tror er fordi jeg har asperger syndrom.

Og barn har jeg ikke lykkes med å skaffe meg heller, og så deprimert som jeg er nå, så tror jeg ikke det er så lurt å få barn heller. Og så er jeg redd for at barna skal arve mine særheter...

Det tror også andre som har vært inne i attføringsprosessen min, at vanlig arbeide blir for tøft for meg, uten noen som helst form for tilrettelegging. Det er jo derfor jeg ble anbefalt uføretrygd, fordi det ikke er aktuelt med et helt vanlig arbeide.

Og kanskje jeg ikke noen gang kan få bidratt med noe som andre kan ha glede av. Jeg tenkte at hvis jeg malte, så kunne jeg uttrykke noen av de tingene som jeg ellers har så vanskelig for å få uttrykt.

Men det kan jeg vel kanskje uten å gå på skole også, det er klart.

Skulle ønske jeg kunne slippe å leve i denne angsten hele tiden, det spiser meg opp innvendig.

[Mimmy]

Håper dere finner løsninger som du kan trives med.

Hvis du uføretrygdes, vil neppe aetat være med å betale det det vil koste med videre skolegang inkl. tilrettelegging. Aetat dekker slike kostnader hvis det er et ledd i et atføringsopplegg med tanke på at man skal ut i vanlig jobb etterpå.

Å jobbe for trygden er det vel deriomot realistisk at de kan klare å lage et opplegg rundt.

Vil gjerne ønske deg en kjempefin påske. Og takk igjen for alle gode tanker og gode råd.

[Mimmy]

Jeg tror ikke andre oppfatter deg som så idiotisk som du selv tror; jeg kan i hvert fall ikke se hvorfor de skulle gjøre det.

Når det gjelder dette med at du ønsker å studere kunstfag - min personlige mening: gjør det! Forklar dem at dette er viktig for deg, at det er dette du har _lyst_ til.

Slik jeg ser det er det viktigere _hva_ man gjør og at man trives med det, enn _at_ man gjør noe.

Nei, det er vel det, da, at jeg jo ikke har lykkes så mye med ting og tang. Så har jeg endelig funnet ut hvorfor, og så er det fordi jeg har dette asperger syndromet, visstnok, det da.

Det er ikke så stas å være funksjonshemmet. Det lar seg ikke behandle. Slik er det resten av livet mitt.

[Mimmy]

Håper dere finner løsninger som du kan trives med.

Hvis du uføretrygdes, vil neppe aetat være med å betale det det vil koste med videre skolegang inkl. tilrettelegging. Aetat dekker slike kostnader hvis det er et ledd i et atføringsopplegg med tanke på at man skal ut i vanlig jobb etterpå.

Å jobbe for trygden er det vel deriomot realistisk at de kan klare å lage et opplegg rundt.

Det står også i den legeerklæringen at jeg vil "måtte ha behov for hjelp til tilrettelegging på enhver arbeidsplass tilpasset min kognitive funksjon".

Og videre at:

"Hun vil også ha behov for utfordringer i arbeidet fordi hun faktisk har gode evner. Det er nødvendig med spesiell tilrettelegging og oppfølging for henne. Hun vil ha behov for skjerming, ikke mye avbrytelser under arbeidet, hun må ha behov for hvile når hun opplever at ting "henger seg opp"."

[Gjest mini maxi]

Noe jeg tenker mye på, er om livet mitt da er fullstendig bortkastet, dersom jeg hverken kan ha vanlig arbeid, noe jeg ikke kan, fordi det tapper meg for så mye energi, slik som det er nå, ihvert fall.

Og jeg har ikke lykkes med å skaffe arbeid på egen hånd, noe ihvert fall psykologen tror er fordi jeg har asperger syndrom.

Og barn har jeg ikke lykkes med å skaffe meg heller, og så deprimert som jeg er nå, så tror jeg ikke det er så lurt å få barn heller. Og så er jeg redd for at barna skal arve mine særheter...

Det tror også andre som har vært inne i attføringsprosessen min, at vanlig arbeide blir for tøft for meg, uten noen som helst form for tilrettelegging. Det er jo derfor jeg ble anbefalt uføretrygd, fordi det ikke er aktuelt med et helt vanlig arbeide.

Og kanskje jeg ikke noen gang kan få bidratt med noe som andre kan ha glede av. Jeg tenkte at hvis jeg malte, så kunne jeg uttrykke noen av de tingene som jeg ellers har så vanskelig for å få uttrykt.

Men det kan jeg vel kanskje uten å gå på skole også, det er klart.

Skulle ønske jeg kunne slippe å leve i denne angsten hele tiden, det spiser meg opp innvendig.

Du er veldig til å uttrykke deg skriftlig. Du har mer enn normalt god evne til problemløsning og forslag til endring når andre legger fram sine problemer. Faktisk stusser jeg stadig vekk på hvor mye fornuftig og klokt du kommer med. Det at du har kommet på det du kommer med sier igjen at du har høy intelligens, skoleintelligensen altså.

Kanskje du med tid og stunder kan skrive ned tankene dine og opplevelsene dine, slik at det kan bli en bok kanskje. Slikt kan du få litt hjelp med.

Du har skrevet mye her. Ta en utskrift av det, så slipper du å skrive alt en gang til. En god kladd har du allerede ved det du har skrevet her. DET ville være noe veldig fint å gi alle de som sliter med lignende problemer som deg. Du ville da altså slett ikke være unyttig.

Faktisk så er det vel ingen mennesker som er totalt unyttig. Til og med slemme folk har den misjon at de får oss andre til å føle oss som litt bedre mennesker. Hvis en skal se positivt på det.

Og husk, det er ingenting som selger bedre i våre dager enn bøker om folks opplevelser

av sykdom og møtet med hjelpeapparatet.

Jeg har faktisk selv en bok 'oppi hodet' om MITT høte med helsevesenet gjennom mange år, først som pårørende, så som ansatt og nå som pasient.

Det kommer garantert IKKE til å bli særlig pent, siden jeg ikke kommer til å være særlig skånsom i min omtale av alt som har skjedd. Men jeg skal fortelle sannheten, skånselløst slik det oppleves for pasienten og de pårørende, og det vil nok gjøre at enkelte insitusjoner og maktpersoner kan spores hvis noen er interessert. Det synes jeg bare er rettferdig. Få ting på bordet til almen beskuelse. JEG har heldigvis ikke noe å skjule når det gjelder mine handlinger.

[Mimmy]

Du er veldig til å uttrykke deg skriftlig. Du har mer enn normalt god evne til problemløsning og forslag til endring når andre legger fram sine problemer. Faktisk stusser jeg stadig vekk på hvor mye fornuftig og klokt du kommer med. Det at du har kommet på det du kommer med sier igjen at du har høy intelligens, skoleintelligensen altså.

Kanskje du med tid og stunder kan skrive ned tankene dine og opplevelsene dine, slik at det kan bli en bok kanskje. Slikt kan du få litt hjelp med.

Du har skrevet mye her. Ta en utskrift av det, så slipper du å skrive alt en gang til. En god kladd har du allerede ved det du har skrevet her. DET ville være noe veldig fint å gi alle de som sliter med lignende problemer som deg. Du ville da altså slett ikke være unyttig.

Faktisk så er det vel ingen mennesker som er totalt unyttig. Til og med slemme folk har den misjon at de får oss andre til å føle oss som litt bedre mennesker. Hvis en skal se positivt på det.

Og husk, det er ingenting som selger bedre i våre dager enn bøker om folks opplevelser

av sykdom og møtet med hjelpeapparatet.

Jeg har faktisk selv en bok 'oppi hodet' om MITT høte med helsevesenet gjennom mange år, først som pårørende, så som ansatt og nå som pasient.

Det kommer garantert IKKE til å bli særlig pent, siden jeg ikke kommer til å være særlig skånsom i min omtale av alt som har skjedd. Men jeg skal fortelle sannheten, skånselløst slik det oppleves for pasienten og de pårørende, og det vil nok gjøre at enkelte insitusjoner og maktpersoner kan spores hvis noen er interessert. Det synes jeg bare er rettferdig. Få ting på bordet til almen beskuelse. JEG har heldigvis ikke noe å skjule når det gjelder mine handlinger.

Vet ærlig talt ikke om jeg er modig nok til det, selv om det kunne vært en tanke. Livet mitt så langt er langtfra av A4 format, selv om det ikke er så veldig spennende i den forstand at jeg har ikke opplevd så dramatiske ting.

Jeg har også hensyn å ta, både til slekt og familie. Så hvis det skulle vært ei bok, så tror jeg jeg ville måtte skrive den under pseudonym, og også forandre en del ting i den.

[Mimmy]

Du er veldig til å uttrykke deg skriftlig. Du har mer enn normalt god evne til problemløsning og forslag til endring når andre legger fram sine problemer. Faktisk stusser jeg stadig vekk på hvor mye fornuftig og klokt du kommer med. Det at du har kommet på det du kommer med sier igjen at du har høy intelligens, skoleintelligensen altså.

Kanskje du med tid og stunder kan skrive ned tankene dine og opplevelsene dine, slik at det kan bli en bok kanskje. Slikt kan du få litt hjelp med.

Du har skrevet mye her. Ta en utskrift av det, så slipper du å skrive alt en gang til. En god kladd har du allerede ved det du har skrevet her. DET ville være noe veldig fint å gi alle de som sliter med lignende problemer som deg. Du ville da altså slett ikke være unyttig.

Faktisk så er det vel ingen mennesker som er totalt unyttig. Til og med slemme folk har den misjon at de får oss andre til å føle oss som litt bedre mennesker. Hvis en skal se positivt på det.

Og husk, det er ingenting som selger bedre i våre dager enn bøker om folks opplevelser

av sykdom og møtet med hjelpeapparatet.

Jeg har faktisk selv en bok 'oppi hodet' om MITT høte med helsevesenet gjennom mange år, først som pårørende, så som ansatt og nå som pasient.

Det kommer garantert IKKE til å bli særlig pent, siden jeg ikke kommer til å være særlig skånsom i min omtale av alt som har skjedd. Men jeg skal fortelle sannheten, skånselløst slik det oppleves for pasienten og de pårørende, og det vil nok gjøre at enkelte insitusjoner og maktpersoner kan spores hvis noen er interessert. Det synes jeg bare er rettferdig. Få ting på bordet til almen beskuelse. JEG har heldigvis ikke noe å skjule når det gjelder mine handlinger.

Det var forresten interessant at du sier så mye om deg selv, at du har vært både pårørende, ansatt og pasient. Har du vært ansatt i psykiatrien (er litt nysgjerrig, da vet du, men ikke bare nysgjerrig, det er noe jeg generelt er opptatt av, å bli kjent med folk).

Til tross for at jeg har asperger syndrom, som visstnok skal gjøre at jeg ikke er interessert i andre mennesker.

Hva angår skoleintelligensen, så er den litt over middels. Det er den andre typen intelligens, og samordning mellom de forskjellige, som jeg har problemer med.

Jeg ser på det som et informasjonsproblem, å få ting inn i de rette kanaler. Det går litt tregt, liksom. Det er ting som ikke er verbale, jeg i første omgang har problemer med. Å kunne "lese" intuitivt hva andre mennesker tenker (mentalisering), har jeg også litt problemer med.

Og jeg tar meg god tid til å formulere svar her på DOL, fordi jeg ikke vil risikere å gi noe svar som enten sårer eller virker nedtrykkende på den som mottar det, men samtidig at jeg kanskje forhåpentligvis kan hjelpe noen som strir med en del ting som likner på ting som jeg selv strir med. Bare synd at jeg ikke alltid klarer å følge mine egne råd....men det gjelder vel flere her, antakeligvis.

Synes i det hele tatt at det er svært givende å være her inne, selv om jeg nok snart er nødt til å ta ei pause.

God påske, forresten.

[Gjest mini maxi]

Det var forresten interessant at du sier så mye om deg selv, at du har vært både pårørende, ansatt og pasient. Har du vært ansatt i psykiatrien (er litt nysgjerrig, da vet du, men ikke bare nysgjerrig, det er noe jeg generelt er opptatt av, å bli kjent med folk).

Til tross for at jeg har asperger syndrom, som visstnok skal gjøre at jeg ikke er interessert i andre mennesker.

Hva angår skoleintelligensen, så er den litt over middels. Det er den andre typen intelligens, og samordning mellom de forskjellige, som jeg har problemer med.

Jeg ser på det som et informasjonsproblem, å få ting inn i de rette kanaler. Det går litt tregt, liksom. Det er ting som ikke er verbale, jeg i første omgang har problemer med. Å kunne "lese" intuitivt hva andre mennesker tenker (mentalisering), har jeg også litt problemer med.

Og jeg tar meg god tid til å formulere svar her på DOL, fordi jeg ikke vil risikere å gi noe svar som enten sårer eller virker nedtrykkende på den som mottar det, men samtidig at jeg kanskje forhåpentligvis kan hjelpe noen som strir med en del ting som likner på ting som jeg selv strir med. Bare synd at jeg ikke alltid klarer å følge mine egne råd....men det gjelder vel flere her, antakeligvis.

Synes i det hele tatt at det er svært givende å være her inne, selv om jeg nok snart er nødt til å ta ei pause.

God påske, forresten.

Jeg jobbet innen eldreomsorgen. Egentlig så er det jo en god del psykiatri en må forholde seg til der også. Men jeg har ikke utdannelse innen psykologi/psykiatri. Kun selvstudium, har lest mye fordi det interesserer meg.

Selv psykiatere kan ikke hjelpe seg selv når de får problemer. Det er mye lettere å hjelpe andre. Eller veilede andre rettere sagt. En vet jo ofte hva en selv BURDE gjøre, men det er vanskeligere å følge det opp dessverre.

[Mimmy]

Jeg jobbet innen eldreomsorgen. Egentlig så er det jo en god del psykiatri en må forholde seg til der også. Men jeg har ikke utdannelse innen psykologi/psykiatri. Kun selvstudium, har lest mye fordi det interesserer meg.

Selv psykiatere kan ikke hjelpe seg selv når de får problemer. Det er mye lettere å hjelpe andre. Eller veilede andre rettere sagt. En vet jo ofte hva en selv BURDE gjøre, men det er vanskeligere å følge det opp dessverre.

Noe jeg synes er veldig vanskelig, og det tror jeg kanskje også må ha en viss sammenheng med den diagnosen jeg har, er å fremstille muntlig hvordan jeg har det og hva jeg trenger hjelp til. Det kommer ikke ut slik som jeg hadde tenkt det, og jeg klarer ikke å få sagt hva det er jeg vil, tenker, føler.

Jeg trenger hele tiden mere tid enn det jeg får.

[frosken]

Vil gjerne ønske deg en kjempefin påske. Og takk igjen for alle gode tanker og gode råd.

God påske til deg også!