*sukk*

[ftmffm]

Var hos behandleren i dag. Vi gikk igjennom nok et kapitell i boka vi jobber oss igjennom.

I løpet av timen skjønte jeg at jeg driver med flere forskjellige adferdsformer som kommunikasjon. Det jeg prøver å si er at jeg gjør handling for å vise at jeg trenger/ønsker noe i stedet for å si det jeg ønsker eller trenger med ord.

Problemet er bare det at jeg ikke kan si hva jeg ønsker eller trenger i redsel for responsen jeg vil få.

Skulle virkelig ønske at jeg kunne si rett ut at nå vil jeg ha noen i nærheten i stedet for å ty til selvskading for å oppnå det. Men det er vanskelig å si, for tenk om man blir avvist.........

[soleil]

Jeg tror det fort kan bli til at man blir avvist om man skader seg selv.

Folk kan bli redde av sånt, vil ikke involvere seg i slike problemer.

Du må nok bare øve på å si hva du ønsker - verbalt.

[thinkerbell]

Smärta Ingen hör mina skrik, kanske inte vill höra, vågar inte.

Läser en bön, till en gud, jag inte ens tror på. Ber att ta mig härifrån, ber om ljus.

Ingen ser mig, kanske inte vill, inte vågar, eller orkar.

Så ensam, i nuet, för alltid.

Ingen vet, de tror eller anar, kanske gissar, men ingen vet, vilken smärta jag bär på.

[Diana Isfeldt]

forsøk..ta et lite steg... jeg tror ingen vil finne på å avvise deg, vi vet hvor vondt du har det og vi ser smerten din.

*holder hånden*

[frosken]

Hei ftm:-)

Det virker som om du og behandleren din jobber godt sammen - og at han klarer å hjelpe deg til å bruke intelligensen din til å hjelpe deg i forhold til de emosjonelle problemene du har...

Viktig innsikt det du skriver om - og for meg som har "kjent" deg noen år nå er kanskje det aller rareste at ingen behandler har klart å hjelpe deg til denne innsikten tidligere... Men det viser kanskje at man ikke klarer å se ting før man er moden for det.

Å bruke ord istedenfor handlinger er kanskje en av de aller viktigste milepælene på vei mot "friskhet"...

Håper du får en ok påske!

[Mimmy]

Jeg driver også med en type selvskading, tror jeg. Selv om den ikke er fysisk, som i ditt tilfelle. Jeg velger meg ut mennesker, som er snille, men fjerne og uoppnåelige som venner, å prøve å bli venner med. Og så blir jeg skuffet og såret av at de ikke vil være personlige venner.

Så prøver jeg bare enda hardere.

De som jeg allerede har som venner, er det liksom ikke så farlig med. De kan gjerne gå for "lut og kaldt vann". Men jeg skal snart møte ei venninne som jeg ikke har sett på lang lang tid, så jeg er mere klar over hva det er jeg har gjort nå, og kan bøte på det.

Men tilbake til problemet ditt: avvisning kan gjøre enormt vondt, men det å tørre å sette seg i den posisjon at man kan bli avvist, gjør allikevel at man vokser som menneske. Og så er det lov å gråte, dersom man blir avvist.

Men selvskading gjør bare vondt verre, og gjør at det blir større risiko for å bli avvist, fordi kanskje folk ikke tør å bli venner/kjærester med noen som driver med slike ting.