NHD: avtale om innleggelse ved mani/dep?

[SlitenMann1365380500]

NHD:

hadde et innlegg for et par uker siden om min bipolare kone som skal skilles og stifte nytt hjem hver gang hun blir syk.

Hun har erklært overfor legene at hun gjerne vil legges inn dersom ovennevnte skjer - fordi hun ikke vil ødelegge et ellers godt ekteskap og sin økonomi (pluss mange andre ting som kan gå i stykker). Hun har erklært at legen må høre på meg (symptombeskrivelser) når hun blir syk - og ikke på henne.

Har et slikt ønske/avtale noen verdi? For når hun blir syk så oppfatter hun seg selv som frisk som en fisk - og vil selvsagt verken legges inn eller ha noe med meg å gjøre.

Kan dette avtales, eller må legene forholde seg til hennes vilje der og da inntil hun er for syk til å ta vare på seg selv?

Jeg ser jo at hun står i fare for å havne i en slags kafka-situasjon - fordi det kan jo hende hun på et tidspunkt VIL skilles - når hun er frisk!

NHD - kunne du svare meg, ettersom det handler om viktige valg jeg må gjøre?

[soleil]

Ønsker du en avtale mellom din kone og legen, slik at hun blir lagt inn, selv om hun sier at hun ikke ønsker det når hun er syk?

Jeg vet ikke om dette er regulert i lovteksten, men du kan lese litt selv.

Psykisk helsevernloven:

http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-062.html

Kan det være at vilkårene for bruk av tvang er oppfylt?

I såfall kan hun legges inn uten at hun vil det, selv.

*Krysser finga for dere*

Ikke gi opp!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En slik avtale har betydelig terapeutisk verdi. Jeg har en slik avtale med flere av våre pasienter. Det er fint å kunne referer til en slik avtale når pasienten i sin mani har helt andre ønsker.

Juridisk i forhold til innleggelse er den imidlertid ikke holdbar. Om pasienten mener seg frisk og ikke vil innlegges, må en fortsatt ty til tvangsinnleggelse. I slike tilfeller bør en bruke offentlig tutor.

Ved vår avdeling tilstreber vi at alle bipolare pasienter skal kunne mottas tidlig i forløpet etter eget ønske og uten forsinkende formalia. Ved å legge seg inn straks en kjenner en mani er på gang, kan en ved kraftig medisinering gjenopprette døgnrytmen og forhindre utvikling av en full mani.

[Gjest Aina E]

En slik avtale har betydelig terapeutisk verdi. Jeg har en slik avtale med flere av våre pasienter. Det er fint å kunne referer til en slik avtale når pasienten i sin mani har helt andre ønsker.

Juridisk i forhold til innleggelse er den imidlertid ikke holdbar. Om pasienten mener seg frisk og ikke vil innlegges, må en fortsatt ty til tvangsinnleggelse. I slike tilfeller bør en bruke offentlig tutor.

Ved vår avdeling tilstreber vi at alle bipolare pasienter skal kunne mottas tidlig i forløpet etter eget ønske og uten forsinkende formalia. Ved å legge seg inn straks en kjenner en mani er på gang, kan en ved kraftig medisinering gjenopprette døgnrytmen og forhindre utvikling av en full mani.

Jeg må bare spørre i denne forbindelse, siden jeg selv er manisk-depressiv: Er det fare for at man kan havne i slike alvorlige situasjoner, selv om man er godt medisinert? Eller gjelder dette ofte umedisinerte pasienter, eller pasienter som ikke er stabiliserte på medikamenter ennå...?

Hva med meg? Kan jeg "sikre" meg på noen måte mot ting jeg mener i friske faser, som jeg overbevisende nok klarer å få alle til å tro er omvendt i de syke fasene?

PS: Vil legge til at jeg har vært stabil på orfiril i snart 3 år nå...

[soleil]

Jeg må bare spørre i denne forbindelse, siden jeg selv er manisk-depressiv: Er det fare for at man kan havne i slike alvorlige situasjoner, selv om man er godt medisinert? Eller gjelder dette ofte umedisinerte pasienter, eller pasienter som ikke er stabiliserte på medikamenter ennå...?

Hva med meg? Kan jeg "sikre" meg på noen måte mot ting jeg mener i friske faser, som jeg overbevisende nok klarer å få alle til å tro er omvendt i de syke fasene?

PS: Vil legge til at jeg har vært stabil på orfiril i snart 3 år nå...

Jeg har samme diagnose og ifølge min behandler kunne jeg forvente mildere episoder om jeg skulle bli syk.

(Jeg bruker Litium, men jeg tror dens virkning er ganske lik som Orifiril - virker både bra på depresjon og mani)

En har ingen garantier, men de som kjenner en ser i mange tilfeller symptomene og hjelper en forhåpentligvis til å søke hjelp.

Å gå til en behandler har også en viss kontroll-effekt.

[Gjest Aina E]

Jeg har samme diagnose og ifølge min behandler kunne jeg forvente mildere episoder om jeg skulle bli syk.

(Jeg bruker Litium, men jeg tror dens virkning er ganske lik som Orifiril - virker både bra på depresjon og mani)

En har ingen garantier, men de som kjenner en ser i mange tilfeller symptomene og hjelper en forhåpentligvis til å søke hjelp.

Å gå til en behandler har også en viss kontroll-effekt.

Jeg har meget god selvinnsikt, spesielt fordi jeg har gått til psykolog i 9 år. Jeg har bipolar 2 lidelse og har heldigvis ikke hatt de verste verken oppturene eller nedturene.

Jeg kontrollerer sykdommen veldig godt, fordi jeg med en gang jeg kjenner "stresset", eller irritabiliteten kommer over meg, husker jeg brått at jeg kanskje har glemt en dose. Av og til kan jeg hoppe over to doser uten å merke noe, andre ganger tar det bare 4-5 timer... Jeg har lært meg å kjenne og det er ikke verre enn å ta medisinen i tide, som om man skulle ha en hvilken som helst annen sykdom.

Mildere oppturer og nedturer har jeg hatt på tross av medisinene, men det setter jeg i sammenheng med forbrenningen, hormonforstyrrelser, eller andre endringer i livsførsel. Uansett er ikke disse verre enn at både jeg selv og omgivelsene kan leve med de som om det er naturlige reaksjoner.

Det jeg imidlertid er redd for, er at sykdommen kan utvikle seg "under overflaten" av medisineringen og at man brått skal bli veldig syk. Dette er det jeg håper NHD kan svare meg på. Er det noen grunn til å frykte en plutselig psykose på tross av stabilitet ellers?

[soleil]

Jeg har meget god selvinnsikt, spesielt fordi jeg har gått til psykolog i 9 år. Jeg har bipolar 2 lidelse og har heldigvis ikke hatt de verste verken oppturene eller nedturene.

Jeg kontrollerer sykdommen veldig godt, fordi jeg med en gang jeg kjenner "stresset", eller irritabiliteten kommer over meg, husker jeg brått at jeg kanskje har glemt en dose. Av og til kan jeg hoppe over to doser uten å merke noe, andre ganger tar det bare 4-5 timer... Jeg har lært meg å kjenne og det er ikke verre enn å ta medisinen i tide, som om man skulle ha en hvilken som helst annen sykdom.

Mildere oppturer og nedturer har jeg hatt på tross av medisinene, men det setter jeg i sammenheng med forbrenningen, hormonforstyrrelser, eller andre endringer i livsførsel. Uansett er ikke disse verre enn at både jeg selv og omgivelsene kan leve med de som om det er naturlige reaksjoner.

Det jeg imidlertid er redd for, er at sykdommen kan utvikle seg "under overflaten" av medisineringen og at man brått skal bli veldig syk. Dette er det jeg håper NHD kan svare meg på. Er det noen grunn til å frykte en plutselig psykose på tross av stabilitet ellers?

Jeg tror ikke du trenger å frykte psykose mer enn andre folk. - Fordi du er stabil, riktig medisinert og du kjenner deg selv. Og du er obs på at det kan skje deg.

Hvis du merker symptomene er på vei så må du kontakte lege/behandler. Rask behandling med anti-psykotiske midler kan stoppe utviklingen av full psykose.

Symptomer kan være søvnløshet, vrangforestillinger, hallusinasjoner osv.

Men dette visste du helt sikkert fra før.

Du ønsket vel helst en bekreftelse fra psykiateren.(?)

[Gjest Aina E]

Jeg tror ikke du trenger å frykte psykose mer enn andre folk. - Fordi du er stabil, riktig medisinert og du kjenner deg selv. Og du er obs på at det kan skje deg.

Hvis du merker symptomene er på vei så må du kontakte lege/behandler. Rask behandling med anti-psykotiske midler kan stoppe utviklingen av full psykose.

Symptomer kan være søvnløshet, vrangforestillinger, hallusinasjoner osv.

Men dette visste du helt sikkert fra før.

Du ønsket vel helst en bekreftelse fra psykiateren.(?)

Jepp...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg må bare spørre i denne forbindelse, siden jeg selv er manisk-depressiv: Er det fare for at man kan havne i slike alvorlige situasjoner, selv om man er godt medisinert? Eller gjelder dette ofte umedisinerte pasienter, eller pasienter som ikke er stabiliserte på medikamenter ennå...?

Hva med meg? Kan jeg "sikre" meg på noen måte mot ting jeg mener i friske faser, som jeg overbevisende nok klarer å få alle til å tro er omvendt i de syke fasene?

PS: Vil legge til at jeg har vært stabil på orfiril i snart 3 år nå...

Som i alle situasjoner i livet kan en aldri være 100% sikker mot noe.

Her er det et spørsmål om grader av sikring. Den som kjører med vinterdekk på glatt vinterføre er sikrere enn den som kjører på sommerdekk. Men 100% sikker på aldri å kjøre i grøfta er en aldri.

Slik er det også med bipolar lidelse og medisiner. Velmedisinert er risikoen for tilbakefall redusert til kanskje mindre enn 5% av det den er umedisinert. Men garanti mot tilbakefall har en aldri.