Nils Håvard Dahl/ Evt. andre

[Jake1365380469]

23 år gammel gutt.. Sliter med tanker om tida. livet. Hvor blir tida av? at den går så fort.Årene flyr osv.

Tenker på når jeg blir gammel, når jeg er død osv....Hva er gårsdagen? en slags film?

Tankene kom en stund før jeg opplevde en veldig depresjon. Økte da fra 20-30mg. cipramil.

Jeg kom over den verste depresjonen. Men disse tankene slipper ikke taket. Hva kan de komme av, og hva betyr de?

Noen som har opplevd liknende?

[Gjest]

Hei!

Dette kunne jeg faktisk ha skrevet selv. Jeg er en jente på 23, som lar mye av tiden gå med til å tenke på nettopp tiden. Er selv vært deprimert noen mnd og bruker fontex uten at dette hjelper.Så det er fler av oss....

[Gjest vicca|skal prøve og muntre deg opp..]

Godt sagt..

Jeg kjenner meg godt igjen i de ordene der.

Kanskje er det bare slik; at gårsdagen gjerne virker som en film, dersom man ikke var _tilstede_ i øyeblikket?

Livet mitt preges av destruktive tanker og følelser. Ofte er det slik, at dagene går uten at jeg får gjort stort annet enn å tenke vonde ting.

Jovisst er det lyspunkter i livet, men når alt stormer som verst... ja, da er det ofte vanskelig å få øye på det positive. Enda vanskeligere er det å _føle_ at man har det godt der og da.

Og hva er vel et kort øyeblikk en gang i blant mot alt det svarte?

Jeg tror det er viktigere enn det først kan virke som..

Tillat deg selv å ha det vanskelig en periode. Ikke sånn å forstå at man skal grave seg ned i depresjonen og la seg sluke rå.

Nei, jeg tenker at ok, så har jeg det sånn nå, og i blant føles det som om det kommer til å være sånn for bestandig. Derfor blir det enda viktigere å senke listen for hva man skal klare akkurat nå, hva man må prestere.

Det kan høres ut som bullshit. Tomme ord, men for meg er det litt sånn det fungerer. Nå har jeg vært sykemeldt i ett år og skal over på rehabilitering; er ikke bra nok til skole/jobb enda. Går til samtaler og veldig vesentlig der er nettopp det at jeg må senke kravene til meg selv litt.

Når man er deprimert virker det som om alt står stille for en selv, mens andre fyker rundt og får gjort masse. Jeg skulle ønske du kunne tenke om deg selv at du faktisk _gjør_ en hel masse. Du har jo åpenbart gått til en lege/psyk og fortalt om hvordan du sliter. (går ut ifra det siden du bruker medisiner..)

Vi er begge bare 23 år gamle. Det er mange som ikke får hjelp før de er en del eldre; så på en måte er vi kanskje heldige? Jeg vet ikke..

Sender deg en liten oppmuntringsklem, håper at det ser litt lysere ut i morgen..

hmm, forresten.. en gang (skrevet det her før) var det en som sa til meg at "ensomheten blir stor, hvis drømmen er luft." Jeg tror det er riktig (og viktig).

Gå deg en tur ut i morgen, se opp, ikke ned!! Se på blå himmel. Det hjelper faktisk...

Ok...god natt..

[Gjest tod]

Det kan være vanskelig å skille mellom tanker som kommer av et en er deprimert og tanker som mer har karakter av 'eksistensiell filosofering'.

Men jeg tror det er fruktbart å forsøke å foreta dette skillet. Deprimerte tanker kommer det sjelden noe godt ut av, man graver seg bare dypere ned i depresjonen. Å tenke over sin egen eksistens kan derimot være utgangspunkt for vekst.

Selv forsøker jeg å forholde meg til dette på en pragmatisk måte. Hvis jeg har en masse negative tanker som i tillegg er uproduktive, så identifiserer jeg dem som 'depresjonstanker'. Eksempler: Vi skal alle dø før eller seinere, så hva er vitsen?

Denne type tanken hjelper meg ikke til å leve på noen bedre måte/få det bedre, snarere tvert imot. En mer produktiv, ikke-deprimert tanke kan være: Vi skal alle sammen dø, så her gjelder det å ikke kaste bort tida, men forsøke å ha det moro og være rimelig grei med andre så lenge det varer.

Legg merke til at premisset for tankene (vi skal alle dø) er det samme - men konklusjonen er forskjellig. Når man er deprimert, tenker man mye, men dårlig: tankene kverner om det samme hele tida og konklusjonen er alltid den samme: livet stinker! Mer nøytrale/eksistensielle tanker er mer fleksible, konklusjonen er ikke gitt i utgangspunktet; det betyr ikke at konklusjonen _må_ være positiv.

Den siste måten å tenke på kan få positive konsekvenser for eget (og andres) liv. Den første måten å tenke på fører som regel til det motsatte.

[Jake1365380469]

Godt sagt..

Jeg kjenner meg godt igjen i de ordene der.

Kanskje er det bare slik; at gårsdagen gjerne virker som en film, dersom man ikke var _tilstede_ i øyeblikket?

Livet mitt preges av destruktive tanker og følelser. Ofte er det slik, at dagene går uten at jeg får gjort stort annet enn å tenke vonde ting.

Jovisst er det lyspunkter i livet, men når alt stormer som verst... ja, da er det ofte vanskelig å få øye på det positive. Enda vanskeligere er det å _føle_ at man har det godt der og da.

Og hva er vel et kort øyeblikk en gang i blant mot alt det svarte?

Jeg tror det er viktigere enn det først kan virke som..

Tillat deg selv å ha det vanskelig en periode. Ikke sånn å forstå at man skal grave seg ned i depresjonen og la seg sluke rå.

Nei, jeg tenker at ok, så har jeg det sånn nå, og i blant føles det som om det kommer til å være sånn for bestandig. Derfor blir det enda viktigere å senke listen for hva man skal klare akkurat nå, hva man må prestere.

Det kan høres ut som bullshit. Tomme ord, men for meg er det litt sånn det fungerer. Nå har jeg vært sykemeldt i ett år og skal over på rehabilitering; er ikke bra nok til skole/jobb enda. Går til samtaler og veldig vesentlig der er nettopp det at jeg må senke kravene til meg selv litt.

Når man er deprimert virker det som om alt står stille for en selv, mens andre fyker rundt og får gjort masse. Jeg skulle ønske du kunne tenke om deg selv at du faktisk _gjør_ en hel masse. Du har jo åpenbart gått til en lege/psyk og fortalt om hvordan du sliter. (går ut ifra det siden du bruker medisiner..)

Vi er begge bare 23 år gamle. Det er mange som ikke får hjelp før de er en del eldre; så på en måte er vi kanskje heldige? Jeg vet ikke..

Sender deg en liten oppmuntringsklem, håper at det ser litt lysere ut i morgen..

hmm, forresten.. en gang (skrevet det her før) var det en som sa til meg at "ensomheten blir stor, hvis drømmen er luft." Jeg tror det er riktig (og viktig).

Gå deg en tur ut i morgen, se opp, ikke ned!! Se på blå himmel. Det hjelper faktisk...

Ok...god natt..

Takk for gode råd!

Alle sammen!