Sosialt for ungdommer på videregående

[Gjest Tantec]

Jeg har en gutt som ikke har noe sosialt liv utenom skolen i det hele tatt på hverdagene.

De har vel sikkert klassefester, men dit går han ikke.

Han har noen kamerater som han er på dataparty med ganske ofte i helgene. Enten privat eller i leide lokaler.

Men han er aldri sammen med noen av dem på ukedagene, en tur på kino feks.

Har har bestandig vært en stille og rolig gutt. Fikk ikke nye venner på ungdomsskolen, og på videregående forstår jeg det slik at han i frikvarterene mest er sammen med de gamle kameratene fra andre klasser. Så det kan virke som om han har problemer med å knytte nyt vennskap.

Han er blid og fornøyd. Får kjempeskussmål av lærere og andre voksne. Pen å se på er han også, men som sagt veldig beskjeden og forsiktig, og liker å holde seg i bakgrunnen. En betraktertype mer enn en deltager.

Jeg har pratet med han, men han anser det ikke selv som et problem. Men jeg er redd han bare ikke vil innrømme det. Men vil ikke rote opp i det mer enn nødvendig.

Spørsmålet er: er et noen foreldre her som har opplevd slike forsiktige gutter, at de har blitt sosiale etterhvert. Har tanker om at han aldri skal få noen å bo sammen med og skal bli en ensom voksen person. Kun på jobb og hjemme alene i leiligheten hver kveld.

Er det virkelig noen som ikke har behov for andre? Som kan trives alene? Jeg har vondt for å tro det da.

[Gjest Tantec x]

...Og jeg har en slektning som har en datter som også går på videregående.Hun var veldig stille før inntil hun fant ut at hun kunne drikke seg til mot.Nå drar hun på alle klassefester, drikker mest og ligger med tilfeldige gutter på disse festene,noe hele skolen prater om.

Så hva foretrekker du?Din flotte,beskjedne gutt med flott oppførsel og godt rykte, eller det motsatte?

Jeg bare spør!

Jeg synes du skal være stolt av gutten din, og for all del la han fortsette og være seg selv.Han er sikkert fornøyd med sitt sosiale liv,og møter helt sikkert ei flott jente til slutt.Slutt og bekymre deg muttern,du har ingenting og bekymre deg for!

[Dorthe]

Hvis han går på videregående, har han kanskje nok med lekser og med å slappe av i ukedagene. Datteren min har vært mye alene i uka. Hun har gjort lekser og trent. Derimot tar hun igjen på fredag eller lørdag. Det hender jeg ikke ser snurten av henne fra torsdags kveld til søndags ettermiddag.

[Gjest Tantec]

...Og jeg har en slektning som har en datter som også går på videregående.Hun var veldig stille før inntil hun fant ut at hun kunne drikke seg til mot.Nå drar hun på alle klassefester, drikker mest og ligger med tilfeldige gutter på disse festene,noe hele skolen prater om.

Så hva foretrekker du?Din flotte,beskjedne gutt med flott oppførsel og godt rykte, eller det motsatte?

Jeg bare spør!

Jeg synes du skal være stolt av gutten din, og for all del la han fortsette og være seg selv.Han er sikkert fornøyd med sitt sosiale liv,og møter helt sikkert ei flott jente til slutt.Slutt og bekymre deg muttern,du har ingenting og bekymre deg for!

Det er jo det jeg håper på da, at jeg ikke behøver bekymre meg! Men mødre er slik, er de det minste i tvil om at avkommet ikke har det bra, så kan de ikke la være å tenke på det!

Forøvrig så er det ikke jeg som skal være fornøyd med hvordan han er eller har det, men HAN selv.

Hadde jeg vært sikker på at han hadde det slik han helst ville, ville jeg ikke tenkt på det.

Men jeg er helt enig i at det er bedre å være for beskjeden enn slik som den jenta du beskriver!

(Hvorfor brukte du samme nicket som meg forresten?)

[Gjest JohnBlund]

Det er jo det jeg håper på da, at jeg ikke behøver bekymre meg! Men mødre er slik, er de det minste i tvil om at avkommet ikke har det bra, så kan de ikke la være å tenke på det!

Forøvrig så er det ikke jeg som skal være fornøyd med hvordan han er eller har det, men HAN selv.

Hadde jeg vært sikker på at han hadde det slik han helst ville, ville jeg ikke tenkt på det.

Men jeg er helt enig i at det er bedre å være for beskjeden enn slik som den jenta du beskriver!

(Hvorfor brukte du samme nicket som meg forresten?)

Gjorde jeg?Upps sorry!Ja,det ble kansje litt likt ser jeg.

Forøvrig tror jeg gutten din er fornøyd med livet sitt, jeg synes det høres ut som et sunnt og godt liv.

Hvorfor er du så ivrig på at gutten din skal delta på klassefester da?Der foregår det bare fyll og elendighet.Hmm, rart at du strir med at han skal delta, når vi andre foreldrene gjør alt vi kan for og holde ungdommen vekk fra den verste festinga...

[Gjest Tantec]

Gjorde jeg?Upps sorry!Ja,det ble kansje litt likt ser jeg.

Forøvrig tror jeg gutten din er fornøyd med livet sitt, jeg synes det høres ut som et sunnt og godt liv.

Hvorfor er du så ivrig på at gutten din skal delta på klassefester da?Der foregår det bare fyll og elendighet.Hmm, rart at du strir med at han skal delta, når vi andre foreldrene gjør alt vi kan for og holde ungdommen vekk fra den verste festinga...

Grunnen til at jeg surrer med dette at han sitter alene så mye, er at de få gangene han har vært med på noe sammen med andre utenom 'lan', så merker jeg at han er så glad etterpå. Helt merkbart gladere. Og DET sier meg at han egentlig har godt av å være sammen med andre. At han liker det, selv om han sier at han trives best alene.

Jeg mener, HVIS han har plunder med å greie det sosiale, så er det kanskje et forsvarsmekaniske det at han sier at han har det best alene. Og det at han blir glad av å være sammen emd andre. tyder på det.

Det er sant som de sier, skaff deg barn, og du har bekymringer for resten av din levetid!

[Gjest Daisy]

Hvis han ikke anser det som noe problem, bør ikke du mase om det hvertfall. Han er jo med venner i helgene. Kanskje han liker å være litt for seg selv i ukedagene?

[Gjest klinil]

Grunnen til at jeg surrer med dette at han sitter alene så mye, er at de få gangene han har vært med på noe sammen med andre utenom 'lan', så merker jeg at han er så glad etterpå. Helt merkbart gladere. Og DET sier meg at han egentlig har godt av å være sammen med andre. At han liker det, selv om han sier at han trives best alene.

Jeg mener, HVIS han har plunder med å greie det sosiale, så er det kanskje et forsvarsmekaniske det at han sier at han har det best alene. Og det at han blir glad av å være sammen emd andre. tyder på det.

Det er sant som de sier, skaff deg barn, og du har bekymringer for resten av din levetid!

Nå synes jeg du overkompliserer ting Tantec!La sønnen din få styre dette i sitt eget tempo,og lære seg og ta kontakt selv med dem han ønsker og omgås.Du kan jo uansett ikke leve livet for han,og han vil vokse den største sjenansen av seg etter noen år.Mange foretrekker dessuten forsiktige mennesker mye mere enn den frambusende og frekke typen.Vær glad for at han er frisk og rask,istedet for og sitte og gruble.Og husk ,alle ungdommer har en stille periode der de trekker seg litt tilbake og er mye alene, det tror jeg enhver mor og far kan skrive under på!

[Angela1365380318]

Jeg hadde en slik periode også, var med venner på skolen og på fritiden ville jeg være alene. Nå er det nesten slik at jeg ikke får nok av å være med folk, så snakk om å snu!

Dersom han ikke virker utilpass med situvasjonen så ville ikke jeg bekymret meg, vet om flere som også er slik.

[Gjest Tantec]

Jeg hadde en slik periode også, var med venner på skolen og på fritiden ville jeg være alene. Nå er det nesten slik at jeg ikke får nok av å være med folk, så snakk om å snu!

Dersom han ikke virker utilpass med situvasjonen så ville ikke jeg bekymret meg, vet om flere som også er slik.

Det hørtes jo betryggende ut.

Vet at jeg dessverre har en tendens til å bekymre meg for mye. Derfor holder jeg tankene for meg selv. Men det hjelper å lufte det her.

Han hadde en periode med mobbing tidligere, over flere år, så jeg er overfølsom når det gjelder hans ve og vel.

[Kizza1365380506]

Jeg har en sønn som er akkurat maken. Det som bekymrer meg mest er at han sitter for mye i ro. Er redd for ryggen hans osv.

Jeg ser at han har kamerater og at de er samme typen. De chater på data nesten sånn som oss her. Hvis dette fortsetter når de blir enda eldre skal eg begynne å bekymre meg for om han blir en einstøing. Nå i 16-18 års alderen bekymrer det meg ikke (ennå).

[Gjest Tantec]

Jeg har en sønn som er akkurat maken. Det som bekymrer meg mest er at han sitter for mye i ro. Er redd for ryggen hans osv.

Jeg ser at han har kamerater og at de er samme typen. De chater på data nesten sånn som oss her. Hvis dette fortsetter når de blir enda eldre skal eg begynne å bekymre meg for om han blir en einstøing. Nå i 16-18 års alderen bekymrer det meg ikke (ennå).

Takk for svar alle sammen!

Hørtes jo ut som om de fleste her anså dette som et 'ikke-problem', så da skal jeg også prøve å innta den holdningen.

[PREETI]

Forstårlig at du er engstlig,men jeg synes ikke du skal mase på han.. (det kan nok være irriterende)

Så lenge han er blid og fornøyd er vel alt greit? Han har jo venner han kan oppsøke om han vil

[Gjest Tantec]

Forstårlig at du er engstlig,men jeg synes ikke du skal mase på han.. (det kan nok være irriterende)

Så lenge han er blid og fornøyd er vel alt greit? Han har jo venner han kan oppsøke om han vil

Prblemet er at han ikke TØR å ta initiativ overfor disse kameratene. Den som alltid er passiv blir lett glemt.

Jeg har bare TRODD det, men i dag innrømte han det forsåvidt. Vi snakket om 17.mai, og han innrømte at han ikke synes han kunne spøre noen for å få noen å være sammen med. Han hørte aldri noe om hva som foregikk og hvor og med hvem sa han. Og syntes ikke han kunne spørre.

Ekkelt å få nei mente han.

Så nå har jeg fått bekreftet at det ER et problem. Det blir vel en 17. mai inne hos oss foreldre igjen da. Han ville ikke spørre noen verken om selskap om dagen eller kvelden. Vi snakket bare så vidt om det, jeg maste absolutt ikke. Men kanskje det dukker opp noe.

Jeg så bare litt forsiktig om hvordan jeg tok kontakt i slike anledninger, og så fortsatte jeg med noe annet. Jeg skal ihvertfall ikke gjøre NOE med dette før 17.mai. Redd for å gjøre vondt verre.

Ikke vet jeg hva jeg kan gjøre etterpå heller. Det jeg skulle gjort skulle vel vært gjort for mange år siden. Men alle har bare sagt at jeg har vært overfølsom ved å tenke slik. Det går over har alle sagt. Og nå er det kanskje for sent?

Det får gå som det går. han har det bra hjemme, og så, vips, kanskje han får en kjæreste som drar han med ut blant folk.

17 år er for gammelt til at mora kan ordne opp. Det vil jo bare ødelegge for han.

Takk for svar forresten.

[PREETI]

Prblemet er at han ikke TØR å ta initiativ overfor disse kameratene. Den som alltid er passiv blir lett glemt.

Jeg har bare TRODD det, men i dag innrømte han det forsåvidt. Vi snakket om 17.mai, og han innrømte at han ikke synes han kunne spøre noen for å få noen å være sammen med. Han hørte aldri noe om hva som foregikk og hvor og med hvem sa han. Og syntes ikke han kunne spørre.

Ekkelt å få nei mente han.

Så nå har jeg fått bekreftet at det ER et problem. Det blir vel en 17. mai inne hos oss foreldre igjen da. Han ville ikke spørre noen verken om selskap om dagen eller kvelden. Vi snakket bare så vidt om det, jeg maste absolutt ikke. Men kanskje det dukker opp noe.

Jeg så bare litt forsiktig om hvordan jeg tok kontakt i slike anledninger, og så fortsatte jeg med noe annet. Jeg skal ihvertfall ikke gjøre NOE med dette før 17.mai. Redd for å gjøre vondt verre.

Ikke vet jeg hva jeg kan gjøre etterpå heller. Det jeg skulle gjort skulle vel vært gjort for mange år siden. Men alle har bare sagt at jeg har vært overfølsom ved å tenke slik. Det går over har alle sagt. Og nå er det kanskje for sent?

Det får gå som det går. han har det bra hjemme, og så, vips, kanskje han får en kjæreste som drar han med ut blant folk.

17 år er for gammelt til at mora kan ordne opp. Det vil jo bare ødelegge for han.

Takk for svar forresten.

De fleste er nok veldig redde og usikre for hva folk tenker om en i den alderen.

Jeg tror sønnen din kan få et greit liv uten kjæreste,også,jeg.

Han virker som en flott type så jentene vil nok få øynene opp når det gjelder han

[Gjest Rusle]

Prblemet er at han ikke TØR å ta initiativ overfor disse kameratene. Den som alltid er passiv blir lett glemt.

Jeg har bare TRODD det, men i dag innrømte han det forsåvidt. Vi snakket om 17.mai, og han innrømte at han ikke synes han kunne spøre noen for å få noen å være sammen med. Han hørte aldri noe om hva som foregikk og hvor og med hvem sa han. Og syntes ikke han kunne spørre.

Ekkelt å få nei mente han.

Så nå har jeg fått bekreftet at det ER et problem. Det blir vel en 17. mai inne hos oss foreldre igjen da. Han ville ikke spørre noen verken om selskap om dagen eller kvelden. Vi snakket bare så vidt om det, jeg maste absolutt ikke. Men kanskje det dukker opp noe.

Jeg så bare litt forsiktig om hvordan jeg tok kontakt i slike anledninger, og så fortsatte jeg med noe annet. Jeg skal ihvertfall ikke gjøre NOE med dette før 17.mai. Redd for å gjøre vondt verre.

Ikke vet jeg hva jeg kan gjøre etterpå heller. Det jeg skulle gjort skulle vel vært gjort for mange år siden. Men alle har bare sagt at jeg har vært overfølsom ved å tenke slik. Det går over har alle sagt. Og nå er det kanskje for sent?

Det får gå som det går. han har det bra hjemme, og så, vips, kanskje han får en kjæreste som drar han med ut blant folk.

17 år er for gammelt til at mora kan ordne opp. Det vil jo bare ødelegge for han.

Takk for svar forresten.

Han er bare 17. Mye, svært mye kan forandre seg etter hvert som han blir eldre. Sannsynligvis vil han av erfaring få mer selvtillit og dermed lettere å ta kontakt med andre.

Du gjør rett i å ikke mase på ham, det vil nok bare virke stressende. La han "gå" i sitt tempo.

Noen er stille og sjenerte av seg og det må aksepteres. Dessuten er han i en alder hvor de fleste er usikre på seg selv, selv om det ofte ikke virker slik.