Jeg er så lei...

[Gjest Liza i London]

..av å være sterk!

Så lei av å ikke kunne være istand til å gråte.

Sorget og savnet blekner. Men arret gjør så vondt.

Livet og gleden er tørket ut.

Jeg smiler og lytter og gjør det jeg skal.

Det er ikke andres forventninger som driver meg.Det er mine egne, de jeg ikke visste at jeg hadde.

Superego'et overskygger ego, id er død og begravet.

Har noen noen varme tårer å låne meg?

[carma]

Legger en varm klem til deg her... *klem*

Håper du finner en måte å få ut tårene på, og finner litt ro i sinnet.

Husk; man MÅ ikke redde verden hver dag...

Ta vare på deg selv, Liza - du er flott!

[frosken]

Tenker på deg rett som det er, Liza. Fordi du som en sterk kvinne skrev så levende om din sorg - fordi du nettopp turte å ikke være den "perfekte" - her i allefall...

Jeg synes forøvrig det er noe eget med påske og sorg/tristhet - selv om jeg ikke er religiøs. Bruker ofte påsken til å være i kontakt med "grunnfjellet" mitt.

[Gjest Liza i London]

Tenker på deg rett som det er, Liza. Fordi du som en sterk kvinne skrev så levende om din sorg - fordi du nettopp turte å ikke være den "perfekte" - her i allefall...

Jeg synes forøvrig det er noe eget med påske og sorg/tristhet - selv om jeg ikke er religiøs. Bruker ofte påsken til å være i kontakt med "grunnfjellet" mitt.

Du har nok rett i det, frosken...at det er noe spesiellt...kanskje med alle høytider. Vet du - jeg har ikke et eneste minne fra påsken i fjor, vet ikke når den var engang...jeg må ha vært bevisstløs!

[Gjest Liza i London]

Legger en varm klem til deg her... *klem*

Håper du finner en måte å få ut tårene på, og finner litt ro i sinnet.

Husk; man MÅ ikke redde verden hver dag...

Ta vare på deg selv, Liza - du er flott!

Takk for klemmen - den varmer!

men åssen skal det gå med verden om vi ikke redder den..sånn hele tiden?

[En_Mamma]

Tenker på deg rett som det er, Liza. Fordi du som en sterk kvinne skrev så levende om din sorg - fordi du nettopp turte å ikke være den "perfekte" - her i allefall...

Jeg synes forøvrig det er noe eget med påske og sorg/tristhet - selv om jeg ikke er religiøs. Bruker ofte påsken til å være i kontakt med "grunnfjellet" mitt.

Kjære Liza,

Jeg tror at også forventningen om "den gode sorgen" og de varme tårene kan være et krav man stiller til seg selv.

Det er tungt å være sterk, men det er også en stor ressurs, det må du ikke glemme.

Det kommer andre dager.

(/April is the cruellest month/ (...)/ Winter kept us warm/)

Sender deg noen varme tanker over havet,

[carma]

Takk for klemmen - den varmer!

men åssen skal det gå med verden om vi ikke redder den..sånn hele tiden?

La engle-assistentene ta over en stund mens du pusser vingene )

Det er fullt lovlig og ikke minst helt nødvendig!

[thinkerbell]

Du må vandre et stykke.. for å finne "hjem".

"Sorg er en ensom smerte,

trøst har så tung en vandring.

Likevel må jeg mene:

Øyne kan møte øyne

Hender kan ta om hender... jeg strekker min ut til deg".

(f.e. i.p)

*holder godt i hånden*

[Gjest Liza i London]

Kjære Liza,

Jeg tror at også forventningen om "den gode sorgen" og de varme tårene kan være et krav man stiller til seg selv.

Det er tungt å være sterk, men det er også en stor ressurs, det må du ikke glemme.

Det kommer andre dager.

(/April is the cruellest month/ (...)/ Winter kept us warm/)

Sender deg noen varme tanker over havet,

Ja, vinteren og kulden har nok varmet og beskyttet!

[Gjest Liza i London]

Du må vandre et stykke.. for å finne "hjem".

"Sorg er en ensom smerte,

trøst har så tung en vandring.

Likevel må jeg mene:

Øyne kan møte øyne

Hender kan ta om hender... jeg strekker min ut til deg".

(f.e. i.p)

*holder godt i hånden*

*klemmer ungen min flat*

[thinkerbell]

*klemmer ungen min flat*

kan jeg gjøre noe for deg i natt....?

[Gjest Liza i London]

kan jeg gjøre noe for deg i natt....?

Kan hende jeg rusler inn på ranglerne om en stund....men det er vel ikke så mye som får meg til å gråte der heller!

[thinkerbell]

Kan hende jeg rusler inn på ranglerne om en stund....men det er vel ikke så mye som får meg til å gråte der heller!

jeg har visstnok unike evner til å få andre til å gråte av frustrasjon og sinne...... om du skulle føle for det.

Jeg går inn på ranglere om 3 minutter...skal lage litt varm kaffe til deg.

[libra]

Tårene kommer når du lar dem få lov. Kanskje det er på tide å slippe dem fram?

Jeg har mange jeg kan dele, men tror nok dine egne er de som virkelig hjelper deg videre.

[Gjest Nebbemor]

Jeg har akkurat fått igang tårestrømmen etter en sorg selv.

Det som måtte til var å kutte ut SSRI. De må ha gitt meg en kunstig ro som gjorde at sorgen ble undertrengt.

Etter seponering har jeg grått mye. Det er deilig. Det jeg trenger. Det lindrer. Det tok fire år etter at den personen jeg sorger over døde, før jeg skjønte at jeg måtte slutte med SSRI. Men heldigvis var ikke sorgen helt forsteinet inni meg, selv om det var gått såpass lang tid.

Etter en pilelfri periode begynte jeg også på psykomotorisk behandling, og det har løst opp ytterligere spenninger i kroppen. Nå har jeg håp om at jeg kan få energien tilbake bare jeg for arbeidet meg skikkelig igjennom dette.

Jeg har hjelp av en psykolog også. Jeg har gått i terapi helt siden dødsfallet, men det er først nå etter pilleslutt at jeg har grått i terapien. Sorgen fikk lov til å komme til overflaten. Jeg gråt hele timen, time etter time i over et halvt år førd et roet seg, så det er klart det var mye som burde kommet ut før.

Tror pillene legger litt lokk på problemene. Det er vel greit hvis det er en kronisk lidelse som du ikke kan jobbe deg ut fra, men en sorg SKAL jo leves ut. Da blir det feil å dope ned sorgfølelsen. En kan risikere å få den som en knyttneve i fjeset neste gang en opplever tunge ting.

Ellers så må en bare ta tiden til hjelp (en klisje, men sant) og stelle så pent en kan med seg selv. Kan du få avlastning med ting du ikke orker er det fint. Det er fort gjort å slite seg ut på det som tidligere var bagateller når en er sorgtynget.

Lykke til!

[Mimmy]

Skjønner så godt hvordan du har det, fordi jeg har hatt det slik i perioder. Hadde lyst til å dele et dikt med deg, som noen andre delte med meg en gang i tiden, i forbindelse med sorg.

Tro ikke frosten som senker

en fred av sne i ditt hår.

Alltid er det på jorden et

sted tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går

ned i skumringens fang.

Alltid er det på jorden et sted,

soloppgang.

(André Bjerke)

[goliane]

Tror du en må gråte for å sørge?

De fleste gjør jo det.

Jeg har problemer med å gråte, iallfall så andre ser det. Men jeg sørger!

Kanskje er det mange måter å sørge på.

Kanskje må vi bli flinkere til å akseptere at vi sørger ulikt.

Kanskje er din måte akkurat nå det å være "flink".

Kanskje vil tårene komme seinere, når det er tid for det.

Jeg kan altså ikke låne deg tårer. Men kan sende deg varme tanker.

Skulle ønske jeg kunne sende deg en dose livsglede, også.

[Singularity]

*klem*