Ensomhet

[Gjest Søker selskap]

Jeg føler meg så fryktelig ensom. Har en snill samboer, men som jeg ikke klarer å dele denne ensomheten med. Han klarer ikke å forstå det.

Jeg startet på nytt studium i januar og føler meg ensom i studiesituasjonen. Har ikke fått noe særlig kontakt med studentene på kullet mitt, selv om vi ikke er så mange. Er ikke spesielt flink å knytte meg til folk og å få venner. Synes også lærerene er lite tilgjengelige. Mye ansvar for egen læring. Et ansvar jeg føler jeg ikke makter. Har ikke lyst å studere mer,- går med en følelse av at jeg ikke kommer til å fullføre det 5 år lange studiet jeg nettopp har begynt på.

Har en god del venner, men ingen som føles nær. Får ikke til å dele "meg" med dem.

Har en fantastisk familie, men de vet ikke hva som rører seg i meg. Jeg har alltid vært den sterke som holder alt oppe når ikke de har klart det. Jeg kan ikke være svak i deres nærvær.

Føler at jeg er i ferd med å bikke over. Men det føles som jeg har en jernpåle inni meg som holder meg oppreist når jeg mest av alt vil synke sammen. Hvis jeg hadde sunket sammen hadde kanskje folk sett meg på en annen måte, og kanskje jeg hadde sluttet å vært så ensom.

Ville bare dele dette med noen.

[Jake1365380469]

Heisann!

Det høres ut som om du må "tørre" å vise at du også har det vondt. Ikke være nødt til å være den som aldri viser svakhetstegn.

Jeg mener ikke at du skal legge ut om alt til alle, men ihvertfall til noen du har nær deg, som fam.din.

Opplever selv en ensomhet og tristhet nå. Hadde jeg ikke hatt noen å fortelle dette til, hadde det nok garantert blitt enda verre.

Mitt råd; Del det med noen!

Lykke til!

[Gjest studentinnen]

Jeg vet utrolig godt hvordan det føles å være ensom.

Jeg er selv student på 23. Send meg gjerne en e-post :

[email protected]

[Jake1365380469]

Jeg vet utrolig godt hvordan det føles å være ensom.

Jeg er selv student på 23. Send meg gjerne en e-post :

[email protected]

Hei!

Fikk du mailen?

Går det bedre i dag?