NHD - medisinering og psykiatri - er all medisinen nødvendig??

[isbe]

Sikkert dumt spørsmål men jeg lurer litt når jeg leser innleggene her. Av og til virker det som om det er "normale" problemer - "vansker med å sovne om natta", eller "dårlig humør - ønsker å bli i bedre humør", eller "redd/angst for å stå foran folk å prate"....

Er ikke dette ting som man kan vende seg til eller jobbe seg gjennom - UTEN medisiner? Er ikke det en litt for "enkel" løsning - gi medisin og så går alt så bra??

Jeg er sikker på at endel trenger medisiner for sine lidelser der problemene virker handlingslammende på hverdagen deres, men vil ikke det være vel så viktig med f.eks gode søvnrutiner over en lengre periode, eller møte redselen i mindre grupper eller godta at humøret svinger

Skjønner hva jeg mener eller er jeg helt på jordet? Synes bare det virker som så mange etterlyser medisiner på ting som virker "normalt"?

[Gjest ikke undertegnet]

Du har helt rett!

Pga at samfunnet har alt for store krav til den enkeltes effektivitet på arbeidsmarkedet, så har det blitt slik at det er viktig å få folk tilbake i jobb for enhver pris. Derfor må en dope folk med piller så de kan klare jobben, istedenfor å la dem bruke kanskje et halvt år på å hente seg inn igjen.

Samtidig har du helt rett i dine observasjoner av at en nå medisinerer slikt som menneskene har taklet til alle tider og som er en normal del av det å være menneske, som pubertetsvansker, PMS, overgansalder, sorg ved dødsfall, arbeidsledighet, skilsmisse. å få et handikappet barn osv osv.

Alt dette har folk tidlgiere taklet ved å 'ta tiden til hjelp'. Det har vårt samfunn ikke tid til å vente på, dermed blir det medisinering istedet.

Dessverre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er absolutt ikke mitt inntrykk at de fleste som skriver her har "hverdagsproblemer" som de ønsker medisinering for. Tvert i mot synes jeg det er langt mellom slike innlegg.

Jeg oppfatter at de fleste som spør her har reelle psykiske problemer som de har slitt lenge med, og at medisinering for mange er "siste utvei."

[Gjest ikke undertegnet]

Det er absolutt ikke mitt inntrykk at de fleste som skriver her har "hverdagsproblemer" som de ønsker medisinering for. Tvert i mot synes jeg det er langt mellom slike innlegg.

Jeg oppfatter at de fleste som spør her har reelle psykiske problemer som de har slitt lenge med, og at medisinering for mange er "siste utvei."

Jeg tror du misforsto vinklingen litt på innlegget.

Vedkommende sa 'gi medisin', ikke 'be om medisin'.

Problemet er for de fleste pasienter at LEGENE ønsker å medisinere oss for hverdagsproblemer.

Du har helt rett i at det er nesten ingen PASIENTER som ønsker slik medisinering.

Problemstillingen er at vi ofte føler oss presset til å ta imot slik medisinering, for ikke å være 'vanskelige'. En må ikke 'motsette seg behandling' vet du. Det kan gjøre at en mister sykmelding eller andre trygdeytelser. Enkelte har derfor rett og slett ikke økonomisk dekning for å si 'nei takk'.