Fantasier?!

[hannegv1365380501]

Er det vanlig å fantasere mykje? Eg fantaserer heile tida, skaper verdener som bare eg veit om og styerer. Dei er heilt anderledes enn den normale verden, men av ein eller annan grunn føler eg meg trygg i dei. Eg kan fantasere forskjelleg, enten er eg ei søster, ei datter. Eg kan vere glad eller eg kan ha eit fælt liv....

Kvifor gjer eg dette? Det har holdt på lenge, fleire år... er det vanlig?

[Kizza1365380506]

Alle fantaserer litt, du må bare passe på at ikke fantasiverden overtar. Du må være veldig ops på det. Når fantasiene blir for virkelige må du ta deg i sammen og komme deg tilbake til den virkelige verden igjen. Det er lett å bli værende i en verden som føles så trygg, men det er en falsk trygghet.

Når virkelighet og fantasi går inn i hverandre kan det være for sent.

Men litt dagdrømming og fantasier må du unne deg.

[Gjest ikke undertegnet]

Dette høres ut som noe annet enn det som vi kaller dagdrømming. Jeg dagdrømte mye i yngre dager, men da var det meg som var hovedpersonen og jeg spant historier rundt hva jeg opplevde.

Har aldri fantasert om å være noen andre enn meg selv.

Men siden folk kanskje ikke snakker om slike ting, så betyr ikke det at ikke jeg har opplevd det, at det ikke kan være ganske vanlig allikevel.

Spent på å høre om andres erfaringer!

[happy1365380345]

Hei

Jeg synes ikke dette virker som vanlige fantasier, mer en flukt/eller reise vekk fra den virkelige verden.

Jeg har også fantasert som liten, men som en annen sier her så var jeg også hovedpersonen i disse fantasiene.

Du skriver lite om hvor mye du driver med dette og om det evnt plager eller skremmer deg på noen måte. Hvis dette skjer ofte og det plager deg synes jeg du skal ta kontakt med noen for å finne ut av hva dette kan være.

[hannegv1365380501]

Hei

Jeg synes ikke dette virker som vanlige fantasier, mer en flukt/eller reise vekk fra den virkelige verden.

Jeg har også fantasert som liten, men som en annen sier her så var jeg også hovedpersonen i disse fantasiene.

Du skriver lite om hvor mye du driver med dette og om det evnt plager eller skremmer deg på noen måte. Hvis dette skjer ofte og det plager deg synes jeg du skal ta kontakt med noen for å finne ut av hva dette kan være.

Eg gjer det veldig ofte, i dysjen, før eg sovner og når eg våkner.

Det skremmer meg ikkje, eg liker det! Dette er noko som eg gleder meg til, før eg skal sove osv...

[hannegv1365380501]

Dette høres ut som noe annet enn det som vi kaller dagdrømming. Jeg dagdrømte mye i yngre dager, men da var det meg som var hovedpersonen og jeg spant historier rundt hva jeg opplevde.

Har aldri fantasert om å være noen andre enn meg selv.

Men siden folk kanskje ikke snakker om slike ting, så betyr ikke det at ikke jeg har opplevd det, at det ikke kan være ganske vanlig allikevel.

Spent på å høre om andres erfaringer!

er det faktisk mange som gjer dette?

Det visste eg ikkje... eg syns det er jilt. Eg dagdrømmer med meg sjølv som hovudrollen. I forskjellege situasjoner som eg får ideer i frå frå tv osv.

Det er bare så greit, for har eg hatt ein fæl dag i verkelegheten... er det jilt å dagdrømme om noko kjekt, og kor eg har det godt.

Det er veldig greit at me snakker om dette. For viss eg veit at mange nadre og gjer dette, føler eg meg ikkje så "snål" når eg sjølv gjer det....!