Jeg ER dum (selvskading)!

[Gjest Windsong]

Faen (sorry språket)!

Nå sprekker det for meg gang på gang, og jeg skader meg selv. Var innlagt i to uker før påske pga. det, og det hjalp meg på mange måter. Blant annet var det endelig en psykolog som klarte å nå skikkelig inn til meg, som fikk meg til å forstå en del jeg ikke har vært smart nok til å forstå selv.

Men problemet er at jeg har vanskelig for å ta med meg alt det gode jeg fikk ut av innleggelsen. På psykehuset hadde jeg bare et par glipper med selvskading, men nå som jeg er hjemme glipper det for meg igjen... Skjønner godt at folk kan få lyst til å filleriste meg, for jeg krisemaksimerer sikkert. Det er jo sant at jeg ikke kan være pasient på heltid heller. Trodde i mange år jeg kom til å ha kontroll på denne selvskadingen min, men den gang ei. Jeg er pr. tiden så full av selvforakt at jeg ikke skjønner Guds mening med min eksistens. Det er et kick å kjenne fysisk smerte, se sitt eget blod tyte ut. Så får jeg så vanvittig dårlig samvittighet fordi jeg både skremmer de rundt meg og misbruker deres tillit. Dessuten vet jeg jo forbannet godt hvor ufruktbart og irrasjonelt dette er. At det å skade seg selv på sikt bare gjør vondt verre. Likevel er det bare sånn at jeg Må. Klarer ikke den psykiske smerten som er der hele tiden, og jeg er redd for å spise for mye Rivotril (bli avhengig) siden det er det eneste som hjelper meg. Klarer å kontrollere meg når jeg har det innabors, går ikke spent som en stålfjør hele tiden. Men nå har jeg brukt det så pass lenge at jeg føler jeg bør ta en pause...

Filleriste meg den som vil, jeg vet ikke helt hvorfor jeg gadd å skrive dette sippe-innlegget, menmen...

[forbrenner]

Du er ikke dum, du har det vansklig.

[hershel_momi]

Jeg fillerister deg litt. Bare litt slik at du ikke klarer å ta frem kniven å skade deg selv. Jeg skjønner at du har det vondt, men det med selvskading bør du kutte ned på (no pun intended...). Ikke tenk på deg selv som dum. Det frister bare selvskadingsmonsteret ditt til å komme frem!

Håper du føler deg bedre snart!

[goliane]

Du er ikke dum!

Du sier jo selv at du påfører deg fysisk smerte for å slippe unna den psykiske.

Men det gir vel egentlig bare en kortvarig lindring?

Kan du ikke ta kontakt med psykologen som nådde inn til deg? Kanskje samtaler med han/henne kunne få deg til å finne andre måter å takle den psykiske smerte på?

Er sikker på at du aldri i livet kunne tenke deg å skade noen andre, iallfall ikke noen du liker.

Kanskje må du begynne å like deg selv litt bedre.

Tydelig at det er mange som liker deg og som er glad i deg.De vil nok gjøre hva som helst, til å med filleriste deg, for å få deg til å slutte med å skade deg sjøl.

Men det er bare du som kan få deg til å slutte!

Håper du klarer det. Det har du fortjent.

Støtteklem fra