Jeg trenger hjelp....

[Asker-jenta]

Gi meg mot....

Jeg vet at jeg trenger profesjonell hjelp, men... Jeg har alltid vært den sterke i familien.. Den som har tatt seg av en narkoman mor og søster - og en uskyldig lillebror...

Jeg klarer ikke mer... trenger hjelp før jeg driver min elskede samboer fra meg med mine sinne-anfall....

Hva kan jeg gjøre...?

[magnus]

Å få proff hjelp, er det for stort skritt og ta? Har du noen nærme venner du kan snakke med? Kanskje noen som ikke er nære, men som er tillitsvekkende kan være gode å snakke med. Arbeidslkolleger?

Det er uansett viktig å kunne snakke ordentlig med noen, ha noen å dele tankene med.

[frosken]

Start med å bestille time hos allmennlegen din - og legg frem problemet for vedkommende. Du kan da bli henvist videre.

Det er vel ikke uvanlig at familiens "hjelper" også kan komme til å trenge hjelp selv.

Lykke til:-)

[Gjest Magna]

Å få proff hjelp, er det for stort skritt og ta? Har du noen nærme venner du kan snakke med? Kanskje noen som ikke er nære, men som er tillitsvekkende kan være gode å snakke med. Arbeidslkolleger?

Det er uansett viktig å kunne snakke ordentlig med noen, ha noen å dele tankene med.

Jeg har hatt samme problemet. Og jeg vet at det å ha kommet til den erkjennelse som du har nå er ett KJEMPESKRITT for deg. Jeg har også vært hjelper i alle sammenhenger. Spesielt i familien da jeg var unge. Egentlig driver jeg med å være hjelper enda. Enda jeg har fått en kronisk diagnose med depresjon og angst. Det har de jeg hjalp sluppet. Og de har vel aldri helt skjønt hvilket kjempeløft det var for meg dengang jeg holdt på. Jeg vil alltid være den sterke. I familien har jeg aldri sagt ett ord om alle årene mine i terapi i det skulte. Jeg er fortsatt den sterke hjelper for dem.( det tror jeg i hvert fall selv)

Hjelp deg selv nå Asker-jenta du trenger det, og slutt å stille opp i tide og utide. Tenk på deg selv NÅ.

[DIXI]

Kjære Asker-jenta!

Du bør snakke åpent ut med primærlegen din (hvis du har), og så kan han hjelpe deg videre. Gjør det NÅ, ikke gå lenger med dette alene!

Hvis du trenger tips om en FANTASTISK lege i Asker, send en mail, så skal jeg gi deg navnet hans! Han hjalp meg da jeg hadde det som verst i livet...

Oppmuntringsklem fra Grete i DIXI

[email protected]

[Gjest BerserkuS]

Jeg har hatt samme problemet. Og jeg vet at det å ha kommet til den erkjennelse som du har nå er ett KJEMPESKRITT for deg. Jeg har også vært hjelper i alle sammenhenger. Spesielt i familien da jeg var unge. Egentlig driver jeg med å være hjelper enda. Enda jeg har fått en kronisk diagnose med depresjon og angst. Det har de jeg hjalp sluppet. Og de har vel aldri helt skjønt hvilket kjempeløft det var for meg dengang jeg holdt på. Jeg vil alltid være den sterke. I familien har jeg aldri sagt ett ord om alle årene mine i terapi i det skulte. Jeg er fortsatt den sterke hjelper for dem.( det tror jeg i hvert fall selv)

Hjelp deg selv nå Asker-jenta du trenger det, og slutt å stille opp i tide og utide. Tenk på deg selv NÅ.

Jeg erkjenner det, men jeg stikker ikke til psykolog. Er for "tøff".

[Asker-jenta]

Kjære Asker-jenta!

Du bør snakke åpent ut med primærlegen din (hvis du har), og så kan han hjelpe deg videre. Gjør det NÅ, ikke gå lenger med dette alene!

Hvis du trenger tips om en FANTASTISK lege i Asker, send en mail, så skal jeg gi deg navnet hans! Han hjalp meg da jeg hadde det som verst i livet...

Oppmuntringsklem fra Grete i DIXI

[email protected]

Jeg har sendt deg mail nå.... :-)

[Gjest Magna]

Jeg erkjenner det, men jeg stikker ikke til psykolog. Er for "tøff".

(For et nick du har!!!)

Hva er vitsen med å være så "tøff"? Kanskje du kan gå i hemmelighet du også, hvis det koster deg mye å være åpen på det?