Gjest den slitne mora Skrevet 2. mai 2003 Skrevet 2. mai 2003 Situasjonen er slik: Jeg er gift med en mann jeg er veldig glad i, men som er mye borte (2-4 dager hver uke) i forbindelse med jobb. Vi har to små barn som går halv tid i barnehage. De dagene arbeider jeg som selvstendig i et yrke der jeg gir mye omsorg. Den siste tiden har jeg vært svært nedstemt, hatt lite tiltakslyst og følt meg lite tilfreds. Jeg er veldig overvektig (50kg), men er i gang med omlegging av kostholdet. Det som bekymrer meg litt er at jeg unngår så mye som mulig kontakt med andre. Jeg fantaserer om å kunne være helt alene på ei øde hytte. JEg unngår å ta kontakt med venner. Jeg orker knapt snakke med mannen min. Regner vel med at jeg har en lett depresjon, men jeg lurer bare på om det er vanlig å ønske å være så fullstendig alene. Er det noe som går over? sliten hilsen fra 0 Siter
Jake1365380469 Skrevet 2. mai 2003 Skrevet 2. mai 2003 for det første; 50kg-overvektig? Det høres ut som du rett og slett er litt utbrent, og trenger tid for deg selv. Selv er jeg svært kontaktsyk når jeg er nedfor, men lik deg orker jeg ikke nødvendigvis å snakke med noen, ta tlf. osv. Prøv å finn ut hva som sliter deg, og om du er trøtt og lei av noe bestemt. Da kan du kanskje komme noe videre! 0 Siter
Gjest Magna Skrevet 2. mai 2003 Skrevet 2. mai 2003 for det første; 50kg-overvektig? Det høres ut som du rett og slett er litt utbrent, og trenger tid for deg selv. Selv er jeg svært kontaktsyk når jeg er nedfor, men lik deg orker jeg ikke nødvendigvis å snakke med noen, ta tlf. osv. Prøv å finn ut hva som sliter deg, og om du er trøtt og lei av noe bestemt. Da kan du kanskje komme noe videre! Ja. Det husker jeg godt i den fasen av livet som du er i. Fortsatt trenger jeg utrolig mye tid for meg selv....vi er veldig forkjellige på det med å være sosiale vi mennesker.... Pass på at du tar hensyn til den delen av deg som vil være i fred.... 0 Siter
lote Skrevet 2. mai 2003 Skrevet 2. mai 2003 Jo da det går over Kjenner meg godt igjen i det du beskriver,har hatt mange depresjoner og er jeg langt nede er det best å være alene. Jo da jeg murer meg inne og vil ikke ha kontakt med andre så du er ikke alene med å ha det sånn 0 Siter
Gjest agine Skrevet 2. mai 2003 Skrevet 2. mai 2003 Det er helt vanlig. Har hatt det sånn lenge. Har store oppgaver i livet og det kreves mye av meg, ofte orker jeg ikke ta telefonen, åpne døra eller ta kontakt med noen. Det er vel ikke bare sykt, det er jo en måte å hente seg inn på også.....????? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.