dagen i dag..

[Camilla]

tusler bort til Helligheten, den hvite voksen fyllt med godsaker. ser drømmende inn. skal, skal ikke?

tenker på rundstykket dagen før og innser at det er umulig. kan ikke. vil ikke. skal ikke. Må ikke.

tenker på da jeg var liten. spiste og koste meg. skulle ønske det var sånn, samtidig som jg er redd det vil bli sånn. er redd drømmene mine; de kan kanskje oppfylles. hva gjør jeg da? helt syke tanker i hodet mitt. er sulten på noe, men tror ikke det er mat. men allikevel fyller jeg opp med mat gang på gang, i håp om at det kanskje kan fylle mine behov..bare en gang.

men det skjer aldri..

vil at noen skal kommer ridende på sin hvite hest og redde meg, men det skjer ikke.

vil bli bedre,

men takler ikke alle samtalene om min sykdom. bare noen sier "anoreksi" eller "bulimi" høyt så stivner jeg. de ordene er ikke i min munn. de ligger bak der et sted, men jeg tør ikke si dem høyt. når andre sier dem høyt, så stivner jeg til. vet ikke hvorfor. men syns det bare er så ekkelt.

ekle ord.

ekkel sykdom.

jeg er ekkel.

ikke veid meg på nesten to uker. ikke stolt over det,

bare tør ikke.

jo mindre jeg spiser,

jo feitere blir jeg.

i tankene.

for jeg skjønner at det ikke er fakta.

jo mer jeg tar i mot fra andre,

jo feitere føler jeg meg.

som om deres kjærlighet og omsorg tynger meg ned.

hadde jeg bare klart å gitt noe,

men det eneste jeg har er ordene mine på papiret.

og de klarer ikke å gjøre meg lett på samme måten.

føler at jeg har digre steiner på ryggen,

prøver å legge de fra meg, men klarer ikke. masse shit inni meg.

bare ord..

ord.

ikke noe viktig.

ord.

bokstaver.

unnskyld..

[Camilla]

tusler bort til Helligheten, den hvite voksen fyllt med godsaker. ser drømmende inn. skal, skal ikke?

tenker på rundstykket dagen før og innser at det er umulig. kan ikke. vil ikke. skal ikke. Må ikke.

tenker på da jeg var liten. spiste og koste meg. skulle ønske det var sånn, samtidig som jg er redd det vil bli sånn. er redd drømmene mine; de kan kanskje oppfylles. hva gjør jeg da? helt syke tanker i hodet mitt. er sulten på noe, men tror ikke det er mat. men allikevel fyller jeg opp med mat gang på gang, i håp om at det kanskje kan fylle mine behov..bare en gang.

men det skjer aldri..

vil at noen skal kommer ridende på sin hvite hest og redde meg, men det skjer ikke.

vil bli bedre,

men takler ikke alle samtalene om min sykdom. bare noen sier "anoreksi" eller "bulimi" høyt så stivner jeg. de ordene er ikke i min munn. de ligger bak der et sted, men jeg tør ikke si dem høyt. når andre sier dem høyt, så stivner jeg til. vet ikke hvorfor. men syns det bare er så ekkelt.

ekle ord.

ekkel sykdom.

jeg er ekkel.

ikke veid meg på nesten to uker. ikke stolt over det,

bare tør ikke.

jo mindre jeg spiser,

jo feitere blir jeg.

i tankene.

for jeg skjønner at det ikke er fakta.

jo mer jeg tar i mot fra andre,

jo feitere føler jeg meg.

som om deres kjærlighet og omsorg tynger meg ned.

hadde jeg bare klart å gitt noe,

men det eneste jeg har er ordene mine på papiret.

og de klarer ikke å gjøre meg lett på samme måten.

føler at jeg har digre steiner på ryggen,

prøver å legge de fra meg, men klarer ikke. masse shit inni meg.

bare ord..

ord.

ikke noe viktig.

ord.

bokstaver.

unnskyld..

[Gjest svak]

Camilla, ikke be om unnskyldning for å si hva du føler...det trenger du ikke.

håper det går bedre med deg, takk for svar på innlegget mitt..jeg er svak men prøver å bli sterkere...derfor skal jeg prøve ppt før det går altfor langt...

klemmer i fra

[Gjest svak]

Camilla, ikke be om unnskyldning for å si hva du føler...det trenger du ikke.

håper det går bedre med deg, takk for svar på innlegget mitt..jeg er svak men prøver å bli sterkere...derfor skal jeg prøve ppt før det går altfor langt...

klemmer i fra

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Camilla! For mange som sliter med slike tildels kaotiske tanker og følelser som deg har det vært til god hjelp å skrive ned slik du gjør dine tanker. Mange har problem med å sette ord på sine følelser og da er det en start å klare å få de ned på papiret slik du gjør. Er det noen nære, noen du stoler på som du kan skrive til, skrive det du skriver her f.eks- dersom det er vanskelig for deg å snakke om ditt spiseproblem . Dersom du fortsetter å skrive, åpne deg for andre vil du kanskje etterhvert oppleve at ikke alt blir fokusert rundt ditt spiseproblem, men også andre tanker og følelser som preger deg og din hverdag, en positiv forandring for deg, lykke til!

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Camilla! For mange som sliter med slike tildels kaotiske tanker og følelser som deg har det vært til god hjelp å skrive ned slik du gjør dine tanker. Mange har problem med å sette ord på sine følelser og da er det en start å klare å få de ned på papiret slik du gjør. Er det noen nære, noen du stoler på som du kan skrive til, skrive det du skriver her f.eks- dersom det er vanskelig for deg å snakke om ditt spiseproblem . Dersom du fortsetter å skrive, åpne deg for andre vil du kanskje etterhvert oppleve at ikke alt blir fokusert rundt ditt spiseproblem, men også andre tanker og følelser som preger deg og din hverdag, en positiv forandring for deg, lykke til!