NDH - Merkelig Angst?

[Gjest Megasa]

Kjære NDH,

Jeg har alltid vært engstelig helt fra jeg var barn. Jeg kan huske flere angstanfall med kvalme og vondt for å sovne om kvelden. Noen ganger besvimte jeg på skolen. De voksne mente at det ikke var noe galt med meg, trodde nok jeg ville vokse det av meg.

Det gjorde jeg også over en periode. Jeg var frisk i tenårene og videre til jeg fikk mitt første barn. Da barnet var rundt 9 måneder ble jeg syk. Jeg var da sammenhengende syk i 3 måneder med kvalme, svimmelhet diare og av og til oppkast. Jeg ble undersøkt på kryss og tvers, mage, stoffskifte o.s.v. uten at det ble funnet noe fysisk galt. Jeg fikk da nervemedisin og kom meg i jobb igjen, men har siden hatt angst i forskjellige sammenhenger, mest sosiale, men også helt uventet hjemme hos meg selv.

Det har hendt at jeg våkner om natten med sterk angst. Da blir jeg liggende dårlig hele neste dag. Min angst er slik at jeg blir veldig fysisk dårlig, nærmest sjøsyk, kvalme, diare, munntørrhet og en voldsom skjelving. Jeg skjelver slik at hele kroppen rister.

Mange sier at når de har angst er de redd for at de skal dø, mens jeg ikke er redd, jeg tror ikke jeg kommer til å dø, men jeg blir så grusomt syk at jeg noen ganger synes det måtte være bedre å dø. Anfallet går heller ikke over fort slik som panikkanfall, men kan vare timer, kanskje en hel dag/natt.

Jeg har fått Sobril hos legen som jeg tar under anfall, men disse tar bare toppen av "syken". Jeg prøvet også Seroxsat, men de fremkalte anfall hos meg.

Jeg har også forsøkt psykoterapi som hjalp meg med å begripe litt av hva angst er og hva som skjer fysisk under anfall, men jeg ble ikke noe bedre i "psyken".

Jeg har heldigvis ikke så ofte anfall slik at jeg lever noenlunde normalt med jobb og familie. Anfallene kommer nå alltid i sosiale sammenhenger, ellers skjelden.

I grunnen er jeg en utadvent og sosial person som har lett for å få kontakt med andre. Jeg er ingen grublertype og er heller ikke deprimert.

Jeg kan legge til at min far har samme angstplagen og også to av mine søsken, men i mindre grad. Kan slikt være arvelig?

Finnes det noen ny medisin som kan hjelpe for min merkelige angst?

På forhånd takk for svar.

[Gjest Megasa]

Kjære NDH,

Jeg har alltid vært engstelig helt fra jeg var barn. Jeg kan huske flere angstanfall med kvalme og vondt for å sovne om kvelden. Noen ganger besvimte jeg på skolen. De voksne mente at det ikke var noe galt med meg, trodde nok jeg ville vokse det av meg.

Det gjorde jeg også over en periode. Jeg var frisk i tenårene og videre til jeg fikk mitt første barn. Da barnet var rundt 9 måneder ble jeg syk. Jeg var da sammenhengende syk i 3 måneder med kvalme, svimmelhet diare og av og til oppkast. Jeg ble undersøkt på kryss og tvers, mage, stoffskifte o.s.v. uten at det ble funnet noe fysisk galt. Jeg fikk da nervemedisin og kom meg i jobb igjen, men har siden hatt angst i forskjellige sammenhenger, mest sosiale, men også helt uventet hjemme hos meg selv.

Det har hendt at jeg våkner om natten med sterk angst. Da blir jeg liggende dårlig hele neste dag. Min angst er slik at jeg blir veldig fysisk dårlig, nærmest sjøsyk, kvalme, diare, munntørrhet og en voldsom skjelving. Jeg skjelver slik at hele kroppen rister.

Mange sier at når de har angst er de redd for at de skal dø, mens jeg ikke er redd, jeg tror ikke jeg kommer til å dø, men jeg blir så grusomt syk at jeg noen ganger synes det måtte være bedre å dø. Anfallet går heller ikke over fort slik som panikkanfall, men kan vare timer, kanskje en hel dag/natt.

Jeg har fått Sobril hos legen som jeg tar under anfall, men disse tar bare toppen av "syken". Jeg prøvet også Seroxsat, men de fremkalte anfall hos meg.

Jeg har også forsøkt psykoterapi som hjalp meg med å begripe litt av hva angst er og hva som skjer fysisk under anfall, men jeg ble ikke noe bedre i "psyken".

Jeg har heldigvis ikke så ofte anfall slik at jeg lever noenlunde normalt med jobb og familie. Anfallene kommer nå alltid i sosiale sammenhenger, ellers skjelden.

I grunnen er jeg en utadvent og sosial person som har lett for å få kontakt med andre. Jeg er ingen grublertype og er heller ikke deprimert.

Jeg kan legge til at min far har samme angstplagen og også to av mine søsken, men i mindre grad. Kan slikt være arvelig?

Finnes det noen ny medisin som kan hjelpe for min merkelige angst?

På forhånd takk for svar.

[Gjest Pjotr]

Hei jeg vet ikke om dette kan hjelpe mot angsten din,men Buspar er visst en bra medisin

mot angst og den brukes kun mot angst,ikke depresjon.

[Gjest Pjotr]

Hei jeg vet ikke om dette kan hjelpe mot angsten din,men Buspar er visst en bra medisin

mot angst og den brukes kun mot angst,ikke depresjon.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei jeg vet ikke om dette kan hjelpe mot angsten din,men Buspar er visst en bra medisin

mot angst og den brukes kun mot angst,ikke depresjon.

I de fleste angstformer er det en betydelig arvelig komponent. Det kan det godt være i denne også.

Jeg synes det ligner mest på panikklidelse og ville forsøkt å behandle det som det.

Ville prøvd Seroxat igjen. Begynne svært lavt og øke langsomt. Ville gitt tillegg av Rivotril eller Xanor de første tre ukene for å ta bort den forverring som alltid kommer ved oppstart med SSRI. Effekten kommer etter fire - åtte uker etter at du har nådd måldosen som ofte er 30-50 mg per døgn.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei jeg vet ikke om dette kan hjelpe mot angsten din,men Buspar er visst en bra medisin

mot angst og den brukes kun mot angst,ikke depresjon.

I de fleste angstformer er det en betydelig arvelig komponent. Det kan det godt være i denne også.

Jeg synes det ligner mest på panikklidelse og ville forsøkt å behandle det som det.

Ville prøvd Seroxat igjen. Begynne svært lavt og øke langsomt. Ville gitt tillegg av Rivotril eller Xanor de første tre ukene for å ta bort den forverring som alltid kommer ved oppstart med SSRI. Effekten kommer etter fire - åtte uker etter at du har nådd måldosen som ofte er 30-50 mg per døgn.

[Gjest Megasa]

I de fleste angstformer er det en betydelig arvelig komponent. Det kan det godt være i denne også.

Jeg synes det ligner mest på panikklidelse og ville forsøkt å behandle det som det.

Ville prøvd Seroxat igjen. Begynne svært lavt og øke langsomt. Ville gitt tillegg av Rivotril eller Xanor de første tre ukene for å ta bort den forverring som alltid kommer ved oppstart med SSRI. Effekten kommer etter fire - åtte uker etter at du har nådd måldosen som ofte er 30-50 mg per døgn.

Hei igjen NHD,

Re. ditt svar til meg.

Hvorfor anbefales ikke Buspar?

Hjelper Buspar på panikklidelse? Har den ikke like god effekt som SSRI?