Bare et rot uten mening.

[Thuringwethill]

Har gjort alt etter "boken", fulgt så og si alle retningslinjer fra leger og andre som måtte ha noe å si i sakens anledning. Men det hjelper jo ikke. Er bare blitt gradvis dårligere, til tross for økning i dosen AD.

Rommet mitt ser ut som en røverhule, det flyter over alt og blir bare verre i samme takt som meg. Sengen er full av blod fra selvskading, som er det eneste jeg finner glede i om dagen. Lange dype røde kutt av selvmedlidenhet og frustrasjon.

Sosialt liv er gått rett i dass, og de få vennene jeg hadde igjen er vekke de også. Jeg har gitt opp alt, ingenting betyr noe lenger. Er blitt en belastning på samfunn og vennner. Har ingen fremtid her.

[huufsa]

Hei...

Har ikke så mye å komme med, annet enn at jeg leste innlegget ditt...

Alle har en fremtid, skjønner du.. - må bare finne den riktige veien dit

Jeg forstår ikke, og kan ikke sette meg inn i den type selvskading som du foretar deg. Men jeg er altfor redd for smerte... fysisk smerte... -Den psykiske smerten har jeg etterhvert lært å legge et lokk på... -et 'likegyldighetslokk'.

Det funker for meg. Jeg åpner lokket en gang i blandt, når jeg må... Ellers så velger jeg å ha det 'bra'...

Har du tenkt på innleggelse? Få ro og tid til å kjenne på den egentlige smerten... -ha et støtteapparat rundt deg om det trengs...

En dag finner du veien til fremtiden. Please, ikke gi opp!! Du finner den!

*klem*

[beib]

er her.....

[forbrenner]

Hei...

Har ikke så mye å komme med, annet enn at jeg leste innlegget ditt...

Alle har en fremtid, skjønner du.. - må bare finne den riktige veien dit

Jeg forstår ikke, og kan ikke sette meg inn i den type selvskading som du foretar deg. Men jeg er altfor redd for smerte... fysisk smerte... -Den psykiske smerten har jeg etterhvert lært å legge et lokk på... -et 'likegyldighetslokk'.

Det funker for meg. Jeg åpner lokket en gang i blandt, når jeg må... Ellers så velger jeg å ha det 'bra'...

Har du tenkt på innleggelse? Få ro og tid til å kjenne på den egentlige smerten... -ha et støtteapparat rundt deg om det trengs...

En dag finner du veien til fremtiden. Please, ikke gi opp!! Du finner den!

*klem*

Sender en klem om du vil ha.

mvh Ano

[Mimmy]

Du er verdifull, og det er ingen andre i hele verden som er så spesiell som akkurat deg. Men jeg føler med deg, hvordan du har det, fordi av og til kan jeg ha de tankene selv, at jeg bare er belastning for andre. Men det er ikke sånn det er, ingen er alene, noen gang, noe sted.

Selvskading skjønner jeg meg ikke så mye på, selv så greier jeg ikke

engang tanken på å skulle skjære i huden, det gjør jo vondt, da...!

Men har skjønt det slik at for noen så lindrer det den indre smerten, som kan være minst like vond. Er det slik det fungerer?Selv har jeg ikke hatt den "utveien", men måttet leve meg gjennom alle de vonde følelsene.

Og er fremdeles inne i den prosessen...så det tar laaang tid.

Men føler meg gradvis bedre, og lysere og lettere til sinns. Bare for et halvt år siden, så ville jeg ikke trodd det, dersom noen andre hadde sagt at jeg skulle føle meg så bra, som jeg tross alt føler meg nå. Er ikke helt nede i kjelleren lenger, men halvveis i trappetrinnene opp.

Jeg skal derfor gi deg den "trøsten", at hvis du klarer det, så er det den veien du må gå, for å kunne bli frisk eller friskere. Kanskje den AD'en du bruker, ikke er den rette typen for deg, du kan spørre om å skifte, kanskje...? Styrken din til å klare deg gjennom dette, er jeg sikker på at du har. Det er bare snakk om å finne de riktige hjelpemidlene.

Det er mye som er så vondt og vanskelig i verden (for noen, enkelte andre ser ut som de er født med gullhår "et visst sted")