Jobb innen helse/sosiat + psyk = mulig?

[Gjest tjukkebollefeita]

Hvordan blir det sett på innen helse og sosialvesenet at man har / har hatt litt 'bagasje' å slite med selv?

Jeg planlegger å starte en sosinomutdannelse og ser vel for meg et fremtidig arbeid innen kriminalomsorg eller psykiatri. Jeg går for tiden i terapi pga. depresjon og angst, samt at jeg har en spiseforstyrrelse som jeg er på vei ut av.

Vil det at jeg har egne erfaringer osv. gjøre at jeg blir sett på som en ressurs, eller vil det ende opp med at jeg får store problemer med å få meg jobb?

Noen som har synspunkter/erfaringer?

mvh

[Gjest soIeiI]

Jeg er snart utdanna sosionom og har bipolar lidelse. Har hatt to alvorlige sykdomsepisoder.

Jeg syns det er bra du tenker over hvorvidt det er sunt for deg selv og andre at du skal jobbe med mennesker når du har hatt psykiske problemer.

Jeg tror en må tenke på seg selv som et individ. Du har ressurser og svakheter - det har alle. Hvis du får behandling for problemene dine og fungerer godt i hverdagen tror jeg det kan gå fint!

Positivt at en ikke går rundt med et smil om munnen og tror livet er en dans på roser..

Du vil heller antagelig ikke være moraliserende ovenfor de som har problemer..

At en har slitt litt selv gjør at en kan forstå andre bedre, men en må ha evnen til å skille egne problemer fra andres og ikke blande inn egne erfaringer på en upassende måte.

Ta opp problemstillingen med din behandler, du.

Og lykke til med studiene!

[Gjest tilt]

Problemer med å få seg jeg bør det ikke bli fordi om du har slitt selv. Det er jo litt opp til deg selv hvor mye du forteller.

Men en jobb i dette feltet er krevende da det er lett å innvolvere egne følelser.

Det er viktig med empati for klienter/ pasienter, men det må avgrenses til et proffesjonelt forhold.

mvh

[Gjest tilt]

Problemer med å få seg jeg bør det ikke bli fordi om du har slitt selv. Det er jo litt opp til deg selv hvor mye du forteller.

Men en jobb i dette feltet er krevende da det er lett å innvolvere egne følelser.

Det er viktig med empati for klienter/ pasienter, men det må avgrenses til et proffesjonelt forhold.

mvh

Det skal selvsagt være: Problemer med å få seg jobb bør det....

Jeg må visst begynne å lese over innleggene før jeg sender de :-)

mvh

[PieLill]

Hvis du skaffer deg utdanningen, får du sikkert jobb som alle andre om du da fungerer normalt helsemessig. Man legger sjelden fram sykehistorie når man søker på jobb.

Det som sikkert kan være lurt å tenke gjennom og ta opp med behandler er hvor psykisk krevende disse jobbene kan være. Slike jobber inneholder blant annet angrep på din person, skuffelser, svik, frustrasjon over systemet og selvfølgelig oppturer. Hvor sårbar er du for slike ting?

Det at man har 'opplevd ting selv' er et tveegget sverd. Det kan hjelpe en til å forstå andre. Men det kan også forkludre gangsynet ved at man leser for mye av sine egne opplevelser inn i andre personer. Spesielt om man ikke er helt ferdig med sitt eget.

Man kan også være sårbar for at ens egen smerte blir revet opp på nytt når man involverer seg i andre.

Jeg prøver ikke med dette å bedømme dine kvalfikasjoner. Nevner bare ting som alle burde tenke på før de tar en slik utdanning. Kanskje er det særlig viktig for deg?

Lykke til!