lurer jeg......

[kanskje]

Leste innlegget til "sun17".

Hun hadde spydd daglig i 1 mnd.

Og lurte på om det var på tide å søke hjelp.

Jeg har i to måneder spydd omtrent daglig.

Da vil vel det være på tide å søke hjelp????

Har snakket med helsesøster(1 gang),men det er vel ibunn og grunn ikke den hjelpen det er sankk om?????

Hvilken(hva/hvordan) hjelp får du viss snakker med en lege,eller lignende???????

Hva er det første han/hun vil gjøre?????????

[kanskje]

Leste innlegget til "sun17".

Hun hadde spydd daglig i 1 mnd.

Og lurte på om det var på tide å søke hjelp.

Jeg har i to måneder spydd omtrent daglig.

Da vil vel det være på tide å søke hjelp????

Har snakket med helsesøster(1 gang),men det er vel ibunn og grunn ikke den hjelpen det er sankk om?????

Hvilken(hva/hvordan) hjelp får du viss snakker med en lege,eller lignende???????

Hva er det første han/hun vil gjøre?????????

[Gjest en til]

Det er så flått at du forstår at du trenger hjelp! Det er det viktigste du kan gjøre akkurat nå.

Jeg som skriver til deg har strevd med bulimi i mange(alt for mange år.). Jeg tror mitt liv ville vært langt enklere idag om jeg hadde fått hjelp tidliger. Jeg var så uheldig å treffe en lege som ikke tok meg alvorlig nok. (Det går nok over skal du se...du veier jo ikke for lite....)Men det er aldri for seint.

Jeg håper du tar kontakt med legen din. Be om å bli henvist vider. Ikke bagateliser problemet ditt og ikke la legen gjøre det heller. Be om å bli henvist videre til psykolog. En spiseforstyrrelse handler nemlig om vonde følelser. Man flytter fokuset fra alt dette vonde til spising, sulting og spying.

Maten blir din måte å løse problemene på. La ingen få deg til å tro at du er selvopptatt eller egoistisk som holder på slik du gjør. For å bli frisk av dette må du nemlig jobbe med deg selv og dine følelser. For det er jo det det handler om - følelser som blir mat.

Jeg håper du tar deg selv så alvorlig at du ber om hjelp. Vær ærlig, og si det som det er. Husk at det bare er du som kan gjøre noe med dette. Du er ditt ansvar.

Lykke til "kanskje". Hilsen en som vet hvordan det er.

[Gjest en til]

Det er så flått at du forstår at du trenger hjelp! Det er det viktigste du kan gjøre akkurat nå.

Jeg som skriver til deg har strevd med bulimi i mange(alt for mange år.). Jeg tror mitt liv ville vært langt enklere idag om jeg hadde fått hjelp tidliger. Jeg var så uheldig å treffe en lege som ikke tok meg alvorlig nok. (Det går nok over skal du se...du veier jo ikke for lite....)Men det er aldri for seint.

Jeg håper du tar kontakt med legen din. Be om å bli henvist vider. Ikke bagateliser problemet ditt og ikke la legen gjøre det heller. Be om å bli henvist videre til psykolog. En spiseforstyrrelse handler nemlig om vonde følelser. Man flytter fokuset fra alt dette vonde til spising, sulting og spying.

Maten blir din måte å løse problemene på. La ingen få deg til å tro at du er selvopptatt eller egoistisk som holder på slik du gjør. For å bli frisk av dette må du nemlig jobbe med deg selv og dine følelser. For det er jo det det handler om - følelser som blir mat.

Jeg håper du tar deg selv så alvorlig at du ber om hjelp. Vær ærlig, og si det som det er. Husk at det bare er du som kan gjøre noe med dette. Du er ditt ansvar.

Lykke til "kanskje". Hilsen en som vet hvordan det er.

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Det er så flått at du forstår at du trenger hjelp! Det er det viktigste du kan gjøre akkurat nå.

Jeg som skriver til deg har strevd med bulimi i mange(alt for mange år.). Jeg tror mitt liv ville vært langt enklere idag om jeg hadde fått hjelp tidliger. Jeg var så uheldig å treffe en lege som ikke tok meg alvorlig nok. (Det går nok over skal du se...du veier jo ikke for lite....)Men det er aldri for seint.

Jeg håper du tar kontakt med legen din. Be om å bli henvist vider. Ikke bagateliser problemet ditt og ikke la legen gjøre det heller. Be om å bli henvist videre til psykolog. En spiseforstyrrelse handler nemlig om vonde følelser. Man flytter fokuset fra alt dette vonde til spising, sulting og spying.

Maten blir din måte å løse problemene på. La ingen få deg til å tro at du er selvopptatt eller egoistisk som holder på slik du gjør. For å bli frisk av dette må du nemlig jobbe med deg selv og dine følelser. For det er jo det det handler om - følelser som blir mat.

Jeg håper du tar deg selv så alvorlig at du ber om hjelp. Vær ærlig, og si det som det er. Husk at det bare er du som kan gjøre noe med dette. Du er ditt ansvar.

Lykke til "kanskje". Hilsen en som vet hvordan det er.

Kjære en til ! Takk for ditt positive innlegg om at det nytter å ta tak i sin sf- å kjempe for en forandring. Det er viktig for alle de som sliter å se at det finnes og er muligheter for forandring. Det er også nyttig for mange å høre hvordan andre har klart å søke, få hjelp for sitt problem, takk og lykke til på veien videre!

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Det er så flått at du forstår at du trenger hjelp! Det er det viktigste du kan gjøre akkurat nå.

Jeg som skriver til deg har strevd med bulimi i mange(alt for mange år.). Jeg tror mitt liv ville vært langt enklere idag om jeg hadde fått hjelp tidliger. Jeg var så uheldig å treffe en lege som ikke tok meg alvorlig nok. (Det går nok over skal du se...du veier jo ikke for lite....)Men det er aldri for seint.

Jeg håper du tar kontakt med legen din. Be om å bli henvist vider. Ikke bagateliser problemet ditt og ikke la legen gjøre det heller. Be om å bli henvist videre til psykolog. En spiseforstyrrelse handler nemlig om vonde følelser. Man flytter fokuset fra alt dette vonde til spising, sulting og spying.

Maten blir din måte å løse problemene på. La ingen få deg til å tro at du er selvopptatt eller egoistisk som holder på slik du gjør. For å bli frisk av dette må du nemlig jobbe med deg selv og dine følelser. For det er jo det det handler om - følelser som blir mat.

Jeg håper du tar deg selv så alvorlig at du ber om hjelp. Vær ærlig, og si det som det er. Husk at det bare er du som kan gjøre noe med dette. Du er ditt ansvar.

Lykke til "kanskje". Hilsen en som vet hvordan det er.

Kjære en til ! Takk for ditt positive innlegg om at det nytter å ta tak i sin sf- å kjempe for en forandring. Det er viktig for alle de som sliter å se at det finnes og er muligheter for forandring. Det er også nyttig for mange å høre hvordan andre har klart å søke, få hjelp for sitt problem, takk og lykke til på veien videre!