Gå til innhold

lurer jeg......


kanskje

Anbefalte innlegg

Leste innlegget til "sun17".

Hun hadde spydd daglig i 1 mnd.

Og lurte på om det var på tide å søke hjelp.

Jeg har i to måneder spydd omtrent daglig.

Da vil vel det være på tide å søke hjelp????

Har snakket med helsesøster(1 gang),men det er vel ibunn og grunn ikke den hjelpen det er sankk om?????

Hvilken(hva/hvordan) hjelp får du viss snakker med en lege,eller lignende???????

Hva er det første han/hun vil gjøre?????????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Leste innlegget til "sun17".

Hun hadde spydd daglig i 1 mnd.

Og lurte på om det var på tide å søke hjelp.

Jeg har i to måneder spydd omtrent daglig.

Da vil vel det være på tide å søke hjelp????

Har snakket med helsesøster(1 gang),men det er vel ibunn og grunn ikke den hjelpen det er sankk om?????

Hvilken(hva/hvordan) hjelp får du viss snakker med en lege,eller lignende???????

Hva er det første han/hun vil gjøre?????????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så flått at du forstår at du trenger hjelp! Det er det viktigste du kan gjøre akkurat nå.

Jeg som skriver til deg har strevd med bulimi i mange(alt for mange år.). Jeg tror mitt liv ville vært langt enklere idag om jeg hadde fått hjelp tidliger. Jeg var så uheldig å treffe en lege som ikke tok meg alvorlig nok. (Det går nok over skal du se...du veier jo ikke for lite....)Men det er aldri for seint.

Jeg håper du tar kontakt med legen din. Be om å bli henvist vider. Ikke bagateliser problemet ditt og ikke la legen gjøre det heller. Be om å bli henvist videre til psykolog. En spiseforstyrrelse handler nemlig om vonde følelser. Man flytter fokuset fra alt dette vonde til spising, sulting og spying.

Maten blir din måte å løse problemene på. La ingen få deg til å tro at du er selvopptatt eller egoistisk som holder på slik du gjør. For å bli frisk av dette må du nemlig jobbe med deg selv og dine følelser. For det er jo det det handler om - følelser som blir mat.

Jeg håper du tar deg selv så alvorlig at du ber om hjelp. Vær ærlig, og si det som det er. Husk at det bare er du som kan gjøre noe med dette. Du er ditt ansvar.

Lykke til "kanskje". Hilsen en som vet hvordan det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så flått at du forstår at du trenger hjelp! Det er det viktigste du kan gjøre akkurat nå.

Jeg som skriver til deg har strevd med bulimi i mange(alt for mange år.). Jeg tror mitt liv ville vært langt enklere idag om jeg hadde fått hjelp tidliger. Jeg var så uheldig å treffe en lege som ikke tok meg alvorlig nok. (Det går nok over skal du se...du veier jo ikke for lite....)Men det er aldri for seint.

Jeg håper du tar kontakt med legen din. Be om å bli henvist vider. Ikke bagateliser problemet ditt og ikke la legen gjøre det heller. Be om å bli henvist videre til psykolog. En spiseforstyrrelse handler nemlig om vonde følelser. Man flytter fokuset fra alt dette vonde til spising, sulting og spying.

Maten blir din måte å løse problemene på. La ingen få deg til å tro at du er selvopptatt eller egoistisk som holder på slik du gjør. For å bli frisk av dette må du nemlig jobbe med deg selv og dine følelser. For det er jo det det handler om - følelser som blir mat.

Jeg håper du tar deg selv så alvorlig at du ber om hjelp. Vær ærlig, og si det som det er. Husk at det bare er du som kan gjøre noe med dette. Du er ditt ansvar.

Lykke til "kanskje". Hilsen en som vet hvordan det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laila Sundgot Schneider, Lege

Det er så flått at du forstår at du trenger hjelp! Det er det viktigste du kan gjøre akkurat nå.

Jeg som skriver til deg har strevd med bulimi i mange(alt for mange år.). Jeg tror mitt liv ville vært langt enklere idag om jeg hadde fått hjelp tidliger. Jeg var så uheldig å treffe en lege som ikke tok meg alvorlig nok. (Det går nok over skal du se...du veier jo ikke for lite....)Men det er aldri for seint.

Jeg håper du tar kontakt med legen din. Be om å bli henvist vider. Ikke bagateliser problemet ditt og ikke la legen gjøre det heller. Be om å bli henvist videre til psykolog. En spiseforstyrrelse handler nemlig om vonde følelser. Man flytter fokuset fra alt dette vonde til spising, sulting og spying.

Maten blir din måte å løse problemene på. La ingen få deg til å tro at du er selvopptatt eller egoistisk som holder på slik du gjør. For å bli frisk av dette må du nemlig jobbe med deg selv og dine følelser. For det er jo det det handler om - følelser som blir mat.

Jeg håper du tar deg selv så alvorlig at du ber om hjelp. Vær ærlig, og si det som det er. Husk at det bare er du som kan gjøre noe med dette. Du er ditt ansvar.

Lykke til "kanskje". Hilsen en som vet hvordan det er.

Kjære en til ! Takk for ditt positive innlegg om at det nytter å ta tak i sin sf- å kjempe for en forandring. Det er viktig for alle de som sliter å se at det finnes og er muligheter for forandring. Det er også nyttig for mange å høre hvordan andre har klart å søke, få hjelp for sitt problem, takk og lykke til på veien videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laila Sundgot Schneider, Lege

Det er så flått at du forstår at du trenger hjelp! Det er det viktigste du kan gjøre akkurat nå.

Jeg som skriver til deg har strevd med bulimi i mange(alt for mange år.). Jeg tror mitt liv ville vært langt enklere idag om jeg hadde fått hjelp tidliger. Jeg var så uheldig å treffe en lege som ikke tok meg alvorlig nok. (Det går nok over skal du se...du veier jo ikke for lite....)Men det er aldri for seint.

Jeg håper du tar kontakt med legen din. Be om å bli henvist vider. Ikke bagateliser problemet ditt og ikke la legen gjøre det heller. Be om å bli henvist videre til psykolog. En spiseforstyrrelse handler nemlig om vonde følelser. Man flytter fokuset fra alt dette vonde til spising, sulting og spying.

Maten blir din måte å løse problemene på. La ingen få deg til å tro at du er selvopptatt eller egoistisk som holder på slik du gjør. For å bli frisk av dette må du nemlig jobbe med deg selv og dine følelser. For det er jo det det handler om - følelser som blir mat.

Jeg håper du tar deg selv så alvorlig at du ber om hjelp. Vær ærlig, og si det som det er. Husk at det bare er du som kan gjøre noe med dette. Du er ditt ansvar.

Lykke til "kanskje". Hilsen en som vet hvordan det er.

Kjære en til ! Takk for ditt positive innlegg om at det nytter å ta tak i sin sf- å kjempe for en forandring. Det er viktig for alle de som sliter å se at det finnes og er muligheter for forandring. Det er også nyttig for mange å høre hvordan andre har klart å søke, få hjelp for sitt problem, takk og lykke til på veien videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...