Kranglet med lærer'n

[Gjest malva]

Jeg sitter her og er framdeles helt skjelven etter å ha gjort noe jeg ikke har gjort på 7 skoleår: Jeg kranglet med lærer'n! Etter at min eldste for 3. gang kommer hjem og forteller han er kastet ut fra gymtimene og er kommet i konflikt med læreren, som har sagt at han kommer til å "brekke armen hans" om han kommer inn i gymsalen flere ganger den timen, dro jeg med meg gutten og kameraten han ble kastet ut sammen med til rådgiver for å ta diskusjonen på stedet.

Nå er det slik at jeg har nok har gjort den feilen som mor at jeg altfor mange ganger har gått inn på diskusjoner og ikke bare tatt avgjørelser i heimen i kraft av å være lederen for flokken. Om jeg har bestemt noe, og ungene blir uenige, kan de som regel klare å snakke meg over på sin side, jeg er redd/mistrives med konflikt, da strekker jeg meg heller litt. Dumt, ikke sant?

Nå merker jeg at de to eldste, på 12 og 13, muligens gjentar dette i skolesituasjon. Det er liksom ingen som ikke kan overhøres, motsies, diskuterers med. Som en lærer sa det: Det er helt ok at du bråker i timene, det som _ikke_ er ok, er at du _ikke_ stopper når du blir tilsnakket!

Derfor har jeg flere år nå støttet lærerne og_ikke_holdt med barna bare fordi de er barna mine, liksom.

Noe de anklager meg for,selvfølgelig.

Men i dag tok jeg altså til motmæle, og det kraftig, også! Sosiallærer, lærer og guttene og jeg, og jeg sa fra hva jeg mener om lærers ordvalg og at han faktisk har tatt armen til min sønn og vridd kraftig til engang. Samtidig forstår jeg jo ham også, så veldig! Gutten min er en vandrer og klovn i alle timer og forstyrrer undervisningen, jeg vet jo det, og selv kan jeg også gå helt fra konseptene, fordi han ikke stopper når voksne sier stopp! Så hvordan skal jeg takle dette?

Vet dere hva jeg sa? Og jeg vil gjerne få fleres mening om min løsning.

Jeg sa - at jeg godt kunne høre at både læreren og eleven(e) var kraftig usaklige! Ingen av dem var helt uskyldige her, nei! Lærerens ordvalg såvel som elevenes uro gikk bare ikke!MEN - sa jeg - til begge: Uansett hvem som har rett eller ikke rett: Det er _alltid_ læreren som bestemmer, elevene skal _alltid_ gjøre det de får beskjed om - og dersom de mener læreren gjør feil, kan de si fra - men ikke diskutere det videre dersom læreren ikke vil det. Da, sa jeg, måtte de gå til sosiallæreren i friminuttet og ta det opp der og inkalle til diskusjon! Jeg sa også at dette er en lekse de like godt kan lære seg først som sist: At det er noen som kan bestemme over dem i mange situasjoner i livet og de bare må adlyde - politi, overordnede- i militæret for å nevne noen. Så det er bare å lære seg dette også i klassen. Dersom de vil diskutere med læreren, må de gjøre det på andre måter enn ved å diskutere i klassen og forstyrre undervisningen for alle sammen. Dette er da å lære dem demokrati, er det ikke det,da? OG å oppføre seg? Uten at noen behøver tape?

Læreren i dette tilfellet er ok, han, men kanskje ikke den dyktigste til å takle uro, kanskje.

Ja, og så la jeg forresten til, også, at det er vår oppgave som medmennesker å ta hensyn til andre menneskers grenser, også når de går der vi mener de ikke skulle gå. Om læreren ikke tåler så mye guttestreker og uro, ja, så får man heller la dem være i timene hans, da? Dersom man oppfører seg på en slik måte at en lærer mister besinnelsen, har man som medmennske gått for langt, har man ikke det, da? Læreren er som nevnt helt ok på de fleste måter, han.

[soleil]

Har hatt undervisning om mobbing av Jan Mossige, han sier at en god leder - det er en god lærer.

Det er en uting i norsk skole at en tilstreber en slik flat struktur hvor alle har like mye de skulle sagt. Læreren skal være lederen i klassa!

Til saker som angår elevene har man elev-timer og tillitsvalgte.

Ungene har nok innflytelse, og respekt kan de lære seg først som sist.

Å ta en elev hardt i armen og true om vold kan ikke forsvares uansett atferd hos ungene.

Ved slike overtramp har uansett læreren muliget til å ordne opp etterpå og beklage og forklare atferden sin.

Når han ikke gjør det - så er det ikke rart ungene ikke respekterer vedkommende lenger.

Respekt er noe en gjør seg fortjent til.

[Gjest malva]

Har hatt undervisning om mobbing av Jan Mossige, han sier at en god leder - det er en god lærer.

Det er en uting i norsk skole at en tilstreber en slik flat struktur hvor alle har like mye de skulle sagt. Læreren skal være lederen i klassa!

Til saker som angår elevene har man elev-timer og tillitsvalgte.

Ungene har nok innflytelse, og respekt kan de lære seg først som sist.

Å ta en elev hardt i armen og true om vold kan ikke forsvares uansett atferd hos ungene.

Ved slike overtramp har uansett læreren muliget til å ordne opp etterpå og beklage og forklare atferden sin.

Når han ikke gjør det - så er det ikke rart ungene ikke respekterer vedkommende lenger.

Respekt er noe en gjør seg fortjent til.

Takk for innspill!

Men du - kan jeg få si noe til noe du avslutter med: At respekt er noe man gjør seg fortjent til. Jeg forsøker nemlig å lære ungene og meg selv at respekt, det er noe alle skal ha, enten de fortjener det eller ikke... Så selv om en lærer, for eksempel, er usaklig og dum, gir det meg aldri rett til å være det samme! Derimot er det viktig - nettopp fordi jeg ønsker å gi respekt til alle, at når noen tråkker over streken slik han gjorde det i dag, skal jeg si fra!

[soleil]

Takk for innspill!

Men du - kan jeg få si noe til noe du avslutter med: At respekt er noe man gjør seg fortjent til. Jeg forsøker nemlig å lære ungene og meg selv at respekt, det er noe alle skal ha, enten de fortjener det eller ikke... Så selv om en lærer, for eksempel, er usaklig og dum, gir det meg aldri rett til å være det samme! Derimot er det viktig - nettopp fordi jeg ønsker å gi respekt til alle, at når noen tråkker over streken slik han gjorde det i dag, skal jeg si fra!

Enig i det du sier om respekt.

Men når noen tråkker på en

slik som denne læreren gjorde, så vil han i manges øyne ikke være verdt den respekten lengre. Den respekten som en på en måte har "mistet" er vanskelig å få tilbake. Det er som med tillit.

"Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg", syns jeg er en fin verdi."

Respekt for andre og respekt for seg selv er viktig å lære ungene. Respekt for andres reaksjoner, følelser og grenser og også en evne til å respektere egne grenser.

Når den læreren tok gutten i armen og kom med trusler så gikk han over grensen. Om gutten kan å si fra om dette, så er det en fin egenskap. (Læreren burde også se at an tråkket over streken)

Også respekt for andres læring og for klassemiljøet er viktig. At alle ser at de er en del av miljøet og kan påvirke det positivt og negativt.

[Lillemus]

Jeg hengte meg litt opp i det du sa om at gutten din alltid har vært en vandrer og ikke klarer å slutte selv om de voksne sier stopp. Kan han ha en form for adhd?

Leste nettopp en veldig interessant artikkel i bladet Matvett: Les intervju med forsker Lene Frost Andersen i Matvett nr 3 2002 om kosthold og hyperaktive og ukonsentrerte ungdommer. Ta en titt på den om du har anledning, kanskje ditt lokale bibliotek har bladet.

[Gjest malva]

Jeg hengte meg litt opp i det du sa om at gutten din alltid har vært en vandrer og ikke klarer å slutte selv om de voksne sier stopp. Kan han ha en form for adhd?

Leste nettopp en veldig interessant artikkel i bladet Matvett: Les intervju med forsker Lene Frost Andersen i Matvett nr 3 2002 om kosthold og hyperaktive og ukonsentrerte ungdommer. Ta en titt på den om du har anledning, kanskje ditt lokale bibliotek har bladet.

Takk! Jeg skal finne fram til artikkelen og få lest den!