forskjell på privatpraktiserende og vanlig psykiater

[Gjest viola]

Jeg går til en privatpraktiserende til hva han kaller psykoterapi. For meg innebærer det at jeg prater om hva som skjer i livet mitt og hva jeg føler. Også hmer han og kommer med noen få innspill. Han mente jeg ikke burde være flau over å si at jeg gikk til psykoterapi. for det var det litt "woody allen" over. Men gikk jeg til en offentlig psykatrisk poliklinikk ville det være flauere. Jeg lurer kanskje på om jeg er for syk for å gå til en sånn typisk privatpraktiserende som kanskje stort sett har med leie vestkantfruer å gjøre.

Når bør en spørre seg om en bør slutte i terapi? bør en stole på terapeuten om at det kan ta år?

Bør en bli i terapi en ikke føler gir en nytte for å "blidgjøre" terapeuten?

Hvorfor vil jeg skade meg selv?

Dessuten. Hva er beste måten å få et bedre selvbilde på?

noen spessiell terapiteknikk?

[soleil]

"Jeg lurer kanskje på om jeg er for syk for å gå til en sånn typisk privatpraktiserende som kanskje stort sett har med leie vestkantfruer å gjøre."

Eller kanskje terapeuten din ikke er god nok på ekte psykiske problemer.

Kanskje han har lekt kaffekjærring for lenge med fine fruer. Dette kan ha gjort noe med virkeligetsoppfatningen hans og hans evne til å fungere som terapeut, ja..

"Når bør en spørre seg om en bør slutte i terapi? bør en stole på terapeuten om at det kan ta år?"

Det spørs hva formålet med terapien er og hva problemet er. En bør ha noen målsettinger og jobbe mot disse, syns jeg.

"Bør en bli i terapi en ikke føler gir en nytte for å "blidgjøre" terapeuten?"

Nei!! Terapien er til for deg! Funker ikke kjemien så finn en annen beandler. Det som har mest å si for fruktabareten av terapien er hvordan deres relasjon er.

"Hvorfor vil jeg skade meg selv?"

Dette vet du sikkert svaret på selv. Er du vant med at slik er livet, du skal ha det vondt, både andre skal kunne skade deg og du gjør det selv?

Indre smerte som ikke får skikkelig utløp på annen måte?

"Dessuten. Hva er beste måten å få et bedre selvbilde på? noen spesiell terapiteknikk?"

Sammen med en god terapeut kan du finne ut av hvem du er og hva du står for. Hva er det som kjennetegner deg?, hva er dine fordeler? Hva må du jobbe med?

[Gjest tilt]

En behandler som sier at det er mer flaut og gå i behandling hos offentlige behandlere enn private. ?

Det var da merkelig sagt, hva er det for holdninger han legger for dagen?

Jeg ville blitt mer enn skeptisk til en behandler som sa slike ting :-(

-"litt "woody allen" over."

Jeg tror de fleste går i terapi i et ønske om hjelp, ikke for at det er moderene.

mvh

[frosken]

En behandler som sier at det er mer flaut og gå i behandling hos offentlige behandlere enn private. ?

Det var da merkelig sagt, hva er det for holdninger han legger for dagen?

Jeg ville blitt mer enn skeptisk til en behandler som sa slike ting :-(

-"litt "woody allen" over."

Jeg tror de fleste går i terapi i et ønske om hjelp, ikke for at det er moderene.

mvh

Men det er vel slik i Oslo at det er mye mindre stigmatiserende å gå i terapi hos privatpraktiserende enn på poliklinikkene. Det er vel uhyre sjelden at det tilbys lengre terapi på poliklinikkene annet enn for de dårligste - og de fleste gis samtaler med sykepleiere og ikke leger eller psykologer.

I tillegg til dette kommer at svært mange behandlere velger å åpne privatpraksis fremfor å bli i poliklinikkene etter at de er ferdig med spesialiseringen. Dermed er mange av de dyktigste i privatpraksis.

Så kanskje denne terapeuten sine utsagn sier noe om hvordan det er sannsynlig at omverdenen vil se på hhv en pasient som forteller at de går i terapi på en poliklinikk eller hos en privatpraktiserende?

[Gjest tilt]

Men det er vel slik i Oslo at det er mye mindre stigmatiserende å gå i terapi hos privatpraktiserende enn på poliklinikkene. Det er vel uhyre sjelden at det tilbys lengre terapi på poliklinikkene annet enn for de dårligste - og de fleste gis samtaler med sykepleiere og ikke leger eller psykologer.

I tillegg til dette kommer at svært mange behandlere velger å åpne privatpraksis fremfor å bli i poliklinikkene etter at de er ferdig med spesialiseringen. Dermed er mange av de dyktigste i privatpraksis.

Så kanskje denne terapeuten sine utsagn sier noe om hvordan det er sannsynlig at omverdenen vil se på hhv en pasient som forteller at de går i terapi på en poliklinikk eller hos en privatpraktiserende?

Skremmende :-(

Men nå bor ikke alle i Oslo.

Dette lukter av rangering, A og B pasienter og behandlere. De med penger og de uten.

Er det et slikt samfunn vi vil ha?

mvh

[frosken]

Skremmende :-(

Men nå bor ikke alle i Oslo.

Dette lukter av rangering, A og B pasienter og behandlere. De med penger og de uten.

Er det et slikt samfunn vi vil ha?

mvh

Prisen er nøyaktig den samme - de privatpraktiserende i Oslo som jeg snakker om har refusjonsavtaler med trygden.

Jeg tror også dette er et Oslo-fenomen - evt. et by-fenomen - og det har både fordeler og ulemper for pasientene.

[Gjest tilt]

Prisen er nøyaktig den samme - de privatpraktiserende i Oslo som jeg snakker om har refusjonsavtaler med trygden.

Jeg tror også dette er et Oslo-fenomen - evt. et by-fenomen - og det har både fordeler og ulemper for pasientene.

Refusjonsavtale eller ikke, det "lukter" av rangering :-(

Psykiatri er ikke et in- fag for medisinere.

Nedvurderingen av feltet psykiatri er stort nok som det er, om ikke fagmiljøet selv skal nedvurdere hverandre. Virker uproffesjonelt.

De offentlige poliklinikkene spiller også ofte på en større faglig bredde. Mennesker som et hele og tverrfaglig samarbeid bør gi økt og ikke minsket status.

Jeg kan ikke se noen fordeler med rangering og at det offentlige evt. tømmes for fagkompetanse.

mvh

[frosken]

Refusjonsavtale eller ikke, det "lukter" av rangering :-(

Psykiatri er ikke et in- fag for medisinere.

Nedvurderingen av feltet psykiatri er stort nok som det er, om ikke fagmiljøet selv skal nedvurdere hverandre. Virker uproffesjonelt.

De offentlige poliklinikkene spiller også ofte på en større faglig bredde. Mennesker som et hele og tverrfaglig samarbeid bør gi økt og ikke minsket status.

Jeg kan ikke se noen fordeler med rangering og at det offentlige evt. tømmes for fagkompetanse.

mvh

Mange behandlere har valgt seg ut av det offentlige bla fordi altfor mye av tiden går med til møter. Mange av de som spesialiserer seg innen psykoterapi ønsker å bruke tiden sin på pasientbehandling - og ikke på møter. Synes kanskje ikke det er så rart at de velger å jobbe i privat praksis.

Som pasient med motivasjon for psykoterapi, er mulighetene gode i Oslo for å få en stabil psykoterapeut med langvarig erfaring. Man har også mulighet til å kontakte den behandleren man selv ønsker å gå hos - og med flaks har vedkommende anledning til å ta i mot. For mange oppleves det som mer tilfredsstillende å jobbe i en seriøs terapi - enn å sitte annen hver uke å snakke med en tildelt, velmenende sykepleier eller sosionom om løst og fast.

Jeg tror det ofte er slik at de privatpraktiserende har størst mulighet til å gi en kvalifisert psykoterapi - mens poliklinikkene ofte er bedre på kompleks medisinering.

Det som jeg finner betenkelig med systemet i Oslo, er at de friskeste og mest ressurssterke sannsynligvis opptar en for stor andel av behandlerkapasiteten.

[Gjest tilt]

Mange behandlere har valgt seg ut av det offentlige bla fordi altfor mye av tiden går med til møter. Mange av de som spesialiserer seg innen psykoterapi ønsker å bruke tiden sin på pasientbehandling - og ikke på møter. Synes kanskje ikke det er så rart at de velger å jobbe i privat praksis.

Som pasient med motivasjon for psykoterapi, er mulighetene gode i Oslo for å få en stabil psykoterapeut med langvarig erfaring. Man har også mulighet til å kontakte den behandleren man selv ønsker å gå hos - og med flaks har vedkommende anledning til å ta i mot. For mange oppleves det som mer tilfredsstillende å jobbe i en seriøs terapi - enn å sitte annen hver uke å snakke med en tildelt, velmenende sykepleier eller sosionom om løst og fast.

Jeg tror det ofte er slik at de privatpraktiserende har størst mulighet til å gi en kvalifisert psykoterapi - mens poliklinikkene ofte er bedre på kompleks medisinering.

Det som jeg finner betenkelig med systemet i Oslo, er at de friskeste og mest ressurssterke sannsynligvis opptar en for stor andel av behandlerkapasiteten.

Det er sikkert mange som har valgt bort det offentlige p.g. av byråkrati, men jeg tror også det er et s.p.m om lønns og arbeidsvilkår.

Viss terapien fungerer slik som det du beskriver her så er det fortåelig. Det skjer sikkert, men jeg håper de fleste poliklinikker har en mer proffesjonell løsning enn dette.

At poliklinikken trolig er bedre på kompleks medisinering er jeg enig i. De har tross alt et mye større apparat i ryggen.

Dette er jeg enig i, helt enig. Men kapasiteten burde vært større, for terskelen til hjelpebehov er individuell.

På en annen side har vel økt tilbud alltid ført til økt etterspørsel. Og man må vokte seg vel for å sykeliggjøre normale (men dog vanskelige) følelser.

mvh