Utroskap og moralisme

[Gjest kanskje utro en gang]

Ser at "alle" her er veldig moralistiske i forhold til utroskap. Ting trenger ikke være så svart hvitt. Hva om man har små barn, er i et OK parforhold men blir plutselig og voldsomt forelsket i en annen. Følelser er ikke noe man alltid kan programmere. Er det ikke da bedre med litt utroskap enn å la barna oppleve en skillsmisse? Skal man ta mer hensyn til partneren enn til barna?

Jeg er i en situasjon hvor jeg ikke har vært utro (enda) men jeg er så forelsket at jeg husker ikke hva jeg heter selv nesten. Jeg kommer ikke til å la barna gå gjennom en skillsmisse. Og jeg vet med fornuften at det minst kompliserte er å prøve å la den andre være. Men hvordan skal jeg klare det???? Jeg har aldri før i mitt liv tenkt så mye på èn ting. Jeg tenker på han hele tiden. Han er også i et annet forhold. KAnskje jeg kommer til å angre at jeg ikke gjorde noe når jeg blir 81 år???

[Gjest Hippogriff]

Hva om du ikke klarer deg med å prøve denne andre kun en eneste gang? Men bare vil ha mer og mer? Hold deg unna du.

[pip]

Tja. Det er andre ting en utroskap og skilsmisse du kan prøve først. Snakk med mannen din om det, og hør hva han synes? Om ikke noe annet så er du kanskje som folk flest -betatt av det hemmelige, og forelskelsen avtar i det den blir "avlsørt".

[Gjest kanekje utro en gang]

Hva om du ikke klarer deg med å prøve denne andre kun en eneste gang? Men bare vil ha mer og mer? Hold deg unna du.

Vil ha begge, men har skjønt at samfunnet for tiden fordømmer bigami. Om 200 år er det kanskje OK?

[SierDuDet]

Alternativ 1. Skillsmisse med alt det har med seg av godt og vondt. Men man skilles i det minste som venner. Dette er kanskje ikke spesielt smart pga en liten crush?

Alternativ 2. Du er utro og klarer å holde det skjult for mannen din. Hva med din egen samvittighet? Vil du klare å leve med den?

Alternativ 3. Du er utro og blir tatt. Dette hender faktisk oftere enn man skulle tro. Skillsmisse er isåfall ikke utenkelig, dere skilles meget mulig som uvenner, og når ungene dine blir større for de kanskje høre grunnen til skillsmissen hvis de ikke fikk vite det allerede mens det pågikk, altså at mor var utro.

Er det virkelig verdt det?

[kvakksalver]

Gi f... Det er ikke verdt det !

Gresset er ikke grønnere på den andre siden. Kanskje lengre, men so what !?

Jeg tror forelskelsen din vil avta så lenge du ikke tuller deg ut i noe !

[BettyBlue]

Vil ha begge, men har skjønt at samfunnet for tiden fordømmer bigami. Om 200 år er det kanskje OK?

Hva med å fortelle mannen din at du er forelsket og tiltrukket av en annen, og se hva som skjer følelsesmessig hos dere begge.

Dere kommer antakelig nærmere hverandre ved å være ærlige.

Det er vanlig å bli tiltrukket og evt forelsket i en annen person i løpet av et langt samliv. Men det går som regel over!

[mysteria]

Jeg tror ikke det er meningen at vi skal leve tre fjerdedeler av livet med en annen persjon uten og bli betatt av noen andre..

Værste er å holde fingrene fra fatet.. Du kan klare og holde kjeft og ikke si noe til han, men sykdommer kan ikke skjules..

Forteller du det til mannen din, så er det mye lettere å tilgi enn å glemme..

)

[cec5]

Sålenge han ikke får vite noe om det, så er det jo greit. At det skulle skje altså. Ikke at du er notorisk utro.

[petter smart]

Som flere nevner, sannsynligheten for å bli tatt er relativt stor. Og da går alt til helvete. Vil du la barna dine gå gjennom en bitter skilsmisse?

Du skal ta hensyn til både barna og partneren din. Du har lovet ham evig troskap. Dersom du ikke mener at dette er det riktige eller ikke sunt, så fortell han dette. Du skal være ærlig, uansett.

Klarer du å kun ha sex èn gang med denne mannen eller vil det foregå over lang tid? Det vil ødelegge ditt forholg og nesten garantert komme ut etterhvert.

Hva med å la din mann få samme sjanse som deg? Kanskje han også ønsker sex med andre kvinner. Har du tenkt å la ham få det? Eller skal han måtte angre når han er 81 år?

Har du ingen respekt for din mann? Er du overhodet ikke glad i ham?

[Gjest kanskje utro en gang]

Som flere nevner, sannsynligheten for å bli tatt er relativt stor. Og da går alt til helvete. Vil du la barna dine gå gjennom en bitter skilsmisse?

Du skal ta hensyn til både barna og partneren din. Du har lovet ham evig troskap. Dersom du ikke mener at dette er det riktige eller ikke sunt, så fortell han dette. Du skal være ærlig, uansett.

Klarer du å kun ha sex èn gang med denne mannen eller vil det foregå over lang tid? Det vil ødelegge ditt forholg og nesten garantert komme ut etterhvert.

Hva med å la din mann få samme sjanse som deg? Kanskje han også ønsker sex med andre kvinner. Har du tenkt å la ham få det? Eller skal han måtte angre når han er 81 år?

Har du ingen respekt for din mann? Er du overhodet ikke glad i ham?

Jeg har en perfekt mann som jeg er veldig glad i. Han er er en perfekt far også. Om han har noen på si, vil jeg ikke vite det, nei. Jeg er ikke av den sjalu typen. Han jeg er forelsket i er ikke en jeg ville satset på for noe langvarig selv om jeg var singel, tror jeg. Men han er deilig likevel. Det er sikkert noe med det at han er ny og spennende. Det "perfekte" hadde vært et kort forhold som ikke ble oppdaget. Men det er jo "riski bissniss". Vi får se hva som skjer, det trenger ikke ende med sex.

[Gjest kanskje utro en gang]

Hva med å fortelle mannen din at du er forelsket og tiltrukket av en annen, og se hva som skjer følelsesmessig hos dere begge.

Dere kommer antakelig nærmere hverandre ved å være ærlige.

Det er vanlig å bli tiltrukket og evt forelsket i en annen person i løpet av et langt samliv. Men det går som regel over!

dette har skjedd før. Jeg var tiltrukket av en deilig kropp (før vi fikk barn). Han var ung og flott og det holdt hardt at jeg klarte å la han være, men da var jeg mer motivert for å la være enn jeg er nå. Det gikk bra å snakke med mannen min for han "vant"jo , faktisk var han fornøyd med at jeg valgte han fremfor en ny. Tror nok moralen min har krympet med årene, dette er 8 år siden.

[Gjest ikke planlagt, og ikke verdt det]

Selv har jeg vært utro. Dette var på ingen måte "planlagt" og jeg var illefall ikke forelsket i fyren. Jeg var bare kjempe full og sinnsykt dum. Vi hadde ikke samleie, og det hele varte nok ikke mer enn 5 min. Men det var nok til å gi meg verdens svarteste samvittighet. Selv har jeg tatt samboeren i å lyve 2 ganger. Den ene gangen ganske alvorlig. Det dreide seg da om andre jenter (men han sier selv han ikke var utro, jeg er litt i tvil).

Iallefall så kan jeg ikke si at dette gav mersmak. Jeg har bestemt meg for ikke å si noe. Og skulle den andre noen gang si noe så får jeg ta det der og da (jeg tviler meget sterket på at han sier noe, gift og har barn selv).

Som mange sier kan det bli oppdaget. I de fleste tilfeller gjør det slett ikke det.

Skjønner at det må være vanskelig for deg ettersom det er følelser med i bildet. Mend et som er så dumt er at de ganske sikkert slukner etter at du har "prøvd" han, og så angere du. Eller om du da klarer å være fornøyd med det valget du tok. Du testet han ut, og fant ut at det slett ikke var så gjevt.

Vanskelig å gi noe råd i en slik situasjon. Men jeg tror ikke at jeg ville tatt hensyn til sjansene for å bli oppdaget, de er tross alt langt mindre enn de andre tingene som gjør som gjøre noe med deg innvendig.

Lykke til!

[petter smart]

Jeg har en perfekt mann som jeg er veldig glad i. Han er er en perfekt far også. Om han har noen på si, vil jeg ikke vite det, nei. Jeg er ikke av den sjalu typen. Han jeg er forelsket i er ikke en jeg ville satset på for noe langvarig selv om jeg var singel, tror jeg. Men han er deilig likevel. Det er sikkert noe med det at han er ny og spennende. Det "perfekte" hadde vært et kort forhold som ikke ble oppdaget. Men det er jo "riski bissniss". Vi får se hva som skjer, det trenger ikke ende med sex.

Hvis du mener han er perfekt og at du er glad i han, ville du ikke vurdert å være utro.

Hva med å foreslå et åpent forhold, der dere fritt kan ha sex med andre, under forutsetning at alt skjer åpent/skjult og alltid med kondom?

Om det ender med sex eller ikke er ikke så viktig som du kanskje tror. Følelsesmessig utroskap er heller ikke bra.

Men det støtter jo opp teorien som ble lansert i dagbladet i dag, at kvinner velger den maskuline mannen for sex og den feminine for et forhold. Problemet oppstår når en prøver å ha begge to samtidig.

Jeg kan forstå folk som er utro "impulsivt", f.eks. i fylla med noen de treffer på byen, men når en planlegger det er det med fullt overlegg. Det er forkastelig og viser dårlig karakter.

[Babette]

Jeg skjønner at du er fristet. Og Babette anno 1990 - 2000 ville nok ha sagt at pytt - hvis du er bombesikker på at igen får vite noe, skal du bare slå til, nyte opplevelsen og gjemme den som et deilig minne. Hun ville også sagt at den dårlige samvittigheten er overdrevet.

Men Babette anno 2003 sier ikke det. Hun har oppdaget virkelig kjærlighet, og vet at selvom dagene kan bli grå og mange menn er sexy, er det bare en som teller. Og at kjærlighet også handler om å undertrykke egoismen av og til.

Ikke la dagdrømmene bli noe mer enn det. Ikke la deg rive med av "Vi har bare dette ene livet" og "Må ha det, bare må ha det".

Du har et godt liv. Ta vare på det.

[Gjest tror du gjør lurt i å unngå fristelsen]

Jeg har en perfekt mann som jeg er veldig glad i. Han er er en perfekt far også. Om han har noen på si, vil jeg ikke vite det, nei. Jeg er ikke av den sjalu typen. Han jeg er forelsket i er ikke en jeg ville satset på for noe langvarig selv om jeg var singel, tror jeg. Men han er deilig likevel. Det er sikkert noe med det at han er ny og spennende. Det "perfekte" hadde vært et kort forhold som ikke ble oppdaget. Men det er jo "riski bissniss". Vi får se hva som skjer, det trenger ikke ende med sex.

to råd fra en som har vært i en lignende situasjon og fallt for fristelsen.

Vær klar over at selv om man har ideer om at det hele skal være uforpliktende, så kan det likevel bli en stor følelsesmessig belastning, særlig når du er så forelsket som du sier det er. Stor sjanse for at det går ut over barna dine fordi du er i ubalanse, selv om det aldri kommer ut. Jeg er veldig glad jeg ikke hadde barn den gangen det skjedde meg.

Uansett hvor diskret du er, sjansen for at mannen din får vite det er alltid til stede. I mitt tilfelle fikk mannen min et brev fra kona til han jeg var utro med, over to år etter at jeg hadde klart å stoppe det hele og ikke hadde sett ham på like lenge. Da hadde hun tydelig visst om det en stund - tror det må ha vært mannen selv som hadde røpet seg. Vi møttes kun i en by som ikke er hjembyen til noen av oss, betrodde oss aldri til andre mens det pågikk, ble aldri avslørt av noen mens det skjedde. I ettertid er jeg faktisk glad for at det brevet kom slik at jeg slapp å leve med hemmeligheten lenger, men tror de færreste ville taklet det så bra som min mann gjorde - hjalp sikkert at han pga. en del omstendigheter kunne vite helt sikkert at forholdet ble avsluttet for 2 år siden, + at han også visste at jeg heller ikke hadde fallt for fristelsen igjen.

[Kizza1365380506]

Jeg ser du har fått mange gode råd her så egentlig er det ikke så mye å si. Vil bare si at jeg er enig i det meste, men det virker som du har ett behov for å leve ut din fantasi. Det er det jeg mener det er, en fantasi. Men som med mange andre fantasier så er det best at de forblir kun fantasier. Konsekvensene ved at du lever disse ut kan bli veldig kostbare både følelsesmessig og som konsekvens dersom det blir oppdaget. Men du må bestemme deg og stå for den bestemmelsen enten den nå er å la være eller å gå for det.

Jeg håper du finner ut av det snart for din egen skyld.

[oslogutt]

Du har nok rett i at de fleste her er veldig "moralske". Lett å være ensidig. Men mennesket er ikke skapt for monogami, så det er de som faktisk er det som er unntaket fra det gjennomsnittlige.

I virkeligheten har de fleste vært utro en eller annen gang. eller kommer til å bli det !

Det er som regel ikke så ille, forutsatt at du klarer å bære det for deg selv. Det er selvfølgelig en risiko, men det er også en del å vinne på det.

Skulle utroskapen bli hyppig eller langvarig bør man kanskje revurdere det forholdet man er i.

[BettyBlue]

dette har skjedd før. Jeg var tiltrukket av en deilig kropp (før vi fikk barn). Han var ung og flott og det holdt hardt at jeg klarte å la han være, men da var jeg mer motivert for å la være enn jeg er nå. Det gikk bra å snakke med mannen min for han "vant"jo , faktisk var han fornøyd med at jeg valgte han fremfor en ny. Tror nok moralen min har krympet med årene, dette er 8 år siden.

Så da kan du ikke snakke med mannen din om slikt igjen?

Ærlighet varer lengst. Helt sant.

[BettyBlue]

Jeg skjønner at du er fristet. Og Babette anno 1990 - 2000 ville nok ha sagt at pytt - hvis du er bombesikker på at igen får vite noe, skal du bare slå til, nyte opplevelsen og gjemme den som et deilig minne. Hun ville også sagt at den dårlige samvittigheten er overdrevet.

Men Babette anno 2003 sier ikke det. Hun har oppdaget virkelig kjærlighet, og vet at selvom dagene kan bli grå og mange menn er sexy, er det bare en som teller. Og at kjærlighet også handler om å undertrykke egoismen av og til.

Ikke la dagdrømmene bli noe mer enn det. Ikke la deg rive med av "Vi har bare dette ene livet" og "Må ha det, bare må ha det".

Du har et godt liv. Ta vare på det.

Veldig bra, Babette!