Brune barn er ikke automatisk mobbeoffer!

[seinfeld]

Jeg har tenkt mye på innleggene fra 'tankefull lørdag' og 'stolt adoptivmor' som begge hevder å ha sannhetsbevis for at negroide barn blir mer mobbet enn andre.

Jeg tenker spes. på dere som venter barn, og som vet at det er sjanse (ikke risiko!) for at dere får et negroid barn. Slike utsagn som de ovenfor kan jo være med på å gjøre en vordende mor eller far ganske bekymret. Føler derfor behov for å komme med noen beroligende ord til dere.

I de to innleggene jeg sikter til hevdes det at mobbingen av negroide barn starter allerede på barnehagestadiet.

Jeg har selv to gutter fra Colombia, begge negroide. Dvs, jeg foretrekker å omtale dem som to skjønne, brune gull:))

Storebror er snart ferdig med 1. klasse og lillebror er 4 år og går i barnehage. Hittil har vi erfaring med ett nærmiljø, to barnehager og en skole. Med hånda på hjertet; guttene våre er aldri blitt utsatt for rasisitisk mobbing eller erting. Dvs, storebror ble en gang (ikke i skole/bhg) kalt for brunost, men slengte "hvitost" tilbake og saken var øyeblikkelig ute av verden! (Den strategien kom fra mamma. Godt å ha tenkt på et svar - sånn i påkommende tilfelle).

Jeg har drevet litt research i forkant av dette innlegget, spurt både på skole og i barnehage. Og svaret var som jeg trodde, det var ikke registrert tilfeller av rasistisk erting eller mobbing av barna våre. Tvert i mot, begge er utpreget sosiale individer og blir betegnet som populære unger. Vi har med oss unger hjem fra skole/ bhg rett som det er, og våre unger blir flittig invitert hjem til andre.

Det hender jo at det oppstår krangler mellom "gutta i gata", men jeg har aldri hørt at noen av de andre ungene har brukt hudfagen mot våre gutter når de braker litt sammen. Da går det heller i mer nøytrale betegnelser som dum og teit:))

Hensikten med innlegget var ikke å skryte av gutta (OK da, kanskje litt *LOL*), men å berolige dere som venter på et brunt barn. Dere har noe fantastisk i vente! Det er IKKE sant at negroide barn automatisk blir mobbet, og det mer enn andre brune barn. Hvis DET hadde vært tilfelle, ville det jo vært helt "ufarlig" å adotere fra f.eks Kina, India, Fillippinene, Chile, Thailand osv.

Lykke til alle dere som venter!

[colombia]

Helt enig med deg, Seinfeld, tror ikke det er fargen det kommer an på!

Men så er det en annen ting jeg tenker mye på. Siden det ikke er snakk om at barn som er svært mørke er mindre ønsket av blivende adoptivforeldre.

Disse mørke barna er forlatt, trenger nye foreldre. Er det da slik at de vil bli mer utsatt for mobbing i Norge, i ditt nærmiljø? Eller er det slik at adoptivbarn (mer eller mindre mørke) vil risikere det samme uansett hvor de får sine nye familier? Vil ikke dette barnet få det minst like bra hos deg som hos hvem som helst annen familie?

Bare for å sette ting litt i perspektiv. Dette barnet har nemlig ikke noe valg, det skal få nye foreldre Det er faktisk vedtatt at det er beste for barnet. Er det da verre å vokse opp i Norge enn et annet sted i verden, spesielt om du er afrikansk i trekka?

vennlig hilsen

[thaimor]

Jammen, det _er_ jo helt ufarlig å adoptere fra Thailand! Visste du ikke det, seinfeld? ;-)

Vel, spøk til side. Jeg skjønner mobbeoffer-problematikken engasjerer deg, og det gjør den hos meg også. Jeg blir faktisk litt irritert over at folk ikke snart kan innse hvor like vi mennesker er uansett hvor vi kommer fra, ser ut osv. osv. Når man har vært på et par hentereiser og ellers sett litt av verden, oppdager man raskere _likhetene_ enn det motsatte. Å erfare at man har samme tankegang, følelsesliv, humor osv. gjør så utrolig godt, og knytter oss sammen mer enn utsida burde klare å skille. Det som fraviker er kulturen og det er en ytre ting i utgangspunktet. Om folk er lange, korte, svarte, grønne, tjukke, smale, forsvinner helt når kontakt oppstår.

Selv har vi ikke hverken brune eller svarte barn, men vi har en som er liten (kort) ifølge norsk standard. Kan tro jeg har hatt mange bekymringsfulle tanker på hans vegne. Helt bortkastet selvfølgelig. Han er stor på alle andre områder og innehar stor respekt blandt kompisene - gutter som jenter. Bestekompisen er dobbelt så lang (litt overdrevet da) og sitter med et henført blikk og sluker alt "oraklet" kommer med av glupe uttalelser. Mora til "den henførte" sa her om dagen at ho ikke trodde sønnen hadde fått med seg at kompisen var adoptert engang. _Så_ viktig var det for han!

Nei, nå må vi snart gi oss med prat om rase, gradering av farger osv. osv. og fokusere på hjertet!

_Ingen_ burde være automatiske mobbeoffer, og _der_ har vi noe å bidra med alle som en!

...og ellers har vi det bare bra! ;-)

[peru1365380364]

Takk for kloke ord, Seinfeld og Thaimor!!!!

Mange klemmer fra

[Gjest beriket]

Sikkert en riktig påstand! I alle fall på småbarnsstadiet, men adopterte barn blir også eldre og voksne.

Sjansen er vel stor for at "brune barn" vil merke rasismen i det norske samfunn jo eldre de blir. Selv om rasisme, som vel også er en form for mobbing, gjør alle til offer, er jo ikke så sikkert.

Min erfaring av mobbing er at den ofte err to-delt: Den synlige og usynlige mobbingen.

Kanskje kan man også snakke om aktiv og passiv mobbing? (Jeg tenker da på den formen hvor man ikke blir aktivt støtt ut, men ikke får slippe inn.)

Jeg mener barn er "fargeblinde" inntil de oppdager at "fargeblindhet" ikke er det vanlige og normale i det samfunn de lever i.

Om barn bringes til Norge for adopsjon for så å slite med eller bli offer for rasisme og/eller mobbing resten av sitt liv, kan jeg vanskelig forstå at slike adopsjoner kan antas å bli til gagn for barnet.

Hva kan egentlig antas om

dette selv når den første del av barndommen er rasisme og mobbefri?

[Gjest ikke undertegnet....]

"hevder å ha sannhetsbevis.."

Det er visst farlig å skrive innlegg her... Alt som ikke alle er enig i blir plukket fra hverandre og stemplet. Stakkars de som prøver seg...

Tror jeg skal holde meg til hilsner og takketaler jeg når jeg kommer så langt i prosessen.

Ellers er jeg enig i det både Seinfeld og andre skriver om mobbing, rase osv... men syns det er synd at de som tør stille spørsmål og kanskje ikke har reflektert over alle sider ved adopsjon og er uvitende, skal nærmest bli halshugd her...

Hilsen ei i startgropa

[Gjest beriket]

"hevder å ha sannhetsbevis.."

Det er visst farlig å skrive innlegg her... Alt som ikke alle er enig i blir plukket fra hverandre og stemplet. Stakkars de som prøver seg...

Tror jeg skal holde meg til hilsner og takketaler jeg når jeg kommer så langt i prosessen.

Ellers er jeg enig i det både Seinfeld og andre skriver om mobbing, rase osv... men syns det er synd at de som tør stille spørsmål og kanskje ikke har reflektert over alle sider ved adopsjon og er uvitende, skal nærmest bli halshugd her...

Hilsen ei i startgropa

Hei til "ikke undertegnet"

"Halshuggingen" du tar frem, er kanskje en form for mobbing?

[seinfeld]

"hevder å ha sannhetsbevis.."

Det er visst farlig å skrive innlegg her... Alt som ikke alle er enig i blir plukket fra hverandre og stemplet. Stakkars de som prøver seg...

Tror jeg skal holde meg til hilsner og takketaler jeg når jeg kommer så langt i prosessen.

Ellers er jeg enig i det både Seinfeld og andre skriver om mobbing, rase osv... men syns det er synd at de som tør stille spørsmål og kanskje ikke har reflektert over alle sider ved adopsjon og er uvitende, skal nærmest bli halshugd her...

Hilsen ei i startgropa

Nå synes jeg DU overreagerer! Jeg kan ikke med min beste vilje se at jeg har halshugget noen. Men uenig, det har jeg vært! Når noen setter fram en påstand som jeg er uenig i, vil jeg forbeholde meg retten til å kommentere dette. Såpass må man vel tåle?

Halshugging, derimot, er ikke min stil:)

[seinfeld]

Sikkert en riktig påstand! I alle fall på småbarnsstadiet, men adopterte barn blir også eldre og voksne.

Sjansen er vel stor for at "brune barn" vil merke rasismen i det norske samfunn jo eldre de blir. Selv om rasisme, som vel også er en form for mobbing, gjør alle til offer, er jo ikke så sikkert.

Min erfaring av mobbing er at den ofte err to-delt: Den synlige og usynlige mobbingen.

Kanskje kan man også snakke om aktiv og passiv mobbing? (Jeg tenker da på den formen hvor man ikke blir aktivt støtt ut, men ikke får slippe inn.)

Jeg mener barn er "fargeblinde" inntil de oppdager at "fargeblindhet" ikke er det vanlige og normale i det samfunn de lever i.

Om barn bringes til Norge for adopsjon for så å slite med eller bli offer for rasisme og/eller mobbing resten av sitt liv, kan jeg vanskelig forstå at slike adopsjoner kan antas å bli til gagn for barnet.

Hva kan egentlig antas om

dette selv når den første del av barndommen er rasisme og mobbefri?

I de to innleggene jeg viser til hevdes det at negroide bli mobbet mer enn andre brune barn og at mobbingen starter allerede på barnehagestadiet. I vår familie har vi ikke opplevd det sånn, og jeg følte derfor et sterkt behov for å opplyse om dette. Innlegget var spes. beregnet på blivende foreldre som kanskje venter på et brunt barn.

Hva som skjer videre opp over i skolealder vet vi foreløpig lite om. Men, våre barn er i alle fall et bevis på at "sannheten" om at negroide barn automatisk bli mobbbet - også i småbarnsperioden - ikke stemmer.

[Gjest ikke undertegnet....]

Nå synes jeg DU overreagerer! Jeg kan ikke med min beste vilje se at jeg har halshugget noen. Men uenig, det har jeg vært! Når noen setter fram en påstand som jeg er uenig i, vil jeg forbeholde meg retten til å kommentere dette. Såpass må man vel tåle?

Halshugging, derimot, er ikke min stil:)

har ikke nektet noen rett til å gi kommentarer jeg, bare sunt med meningsutveksling og at ikke alle er enige om alt.

respekt for hverandre gjelder begge veier....

nok om denne saken fra min side... (nå blir vel dette plukket fra hverandre også...)

[Gjest Fargeblind]

Helt enig med deg, Seinfeld, tror ikke det er fargen det kommer an på!

Men så er det en annen ting jeg tenker mye på. Siden det ikke er snakk om at barn som er svært mørke er mindre ønsket av blivende adoptivforeldre.

Disse mørke barna er forlatt, trenger nye foreldre. Er det da slik at de vil bli mer utsatt for mobbing i Norge, i ditt nærmiljø? Eller er det slik at adoptivbarn (mer eller mindre mørke) vil risikere det samme uansett hvor de får sine nye familier? Vil ikke dette barnet få det minst like bra hos deg som hos hvem som helst annen familie?

Bare for å sette ting litt i perspektiv. Dette barnet har nemlig ikke noe valg, det skal få nye foreldre Det er faktisk vedtatt at det er beste for barnet. Er det da verre å vokse opp i Norge enn et annet sted i verden, spesielt om du er afrikansk i trekka?

vennlig hilsen

Her er en nøtt å bryne seg på:

Min datter er halvt brunost/ halvt hvitost, - eller karamellprim, kanskje?

Hun går i barnehage, og er ganske godt likt (hun er skikkelig utadvendt og sjarmerende).

MEN - det var en liten ren brunostjente som gikk i barnehagen en stund, og henne ville ikke karamellen min leke med - hvor for?

"For hu er så svart..." var svaret....

Ved nærmere undersøkelse, viste det seg at problemet var at den lille brunosten ikke snakket norsk. Rett og slett.

[seinfeld]

har ikke nektet noen rett til å gi kommentarer jeg, bare sunt med meningsutveksling og at ikke alle er enige om alt.

respekt for hverandre gjelder begge veier....

nok om denne saken fra min side... (nå blir vel dette plukket fra hverandre også...)

Forstår det slik at du mener at jeg har vært respektløs ift dem som jeg ikke er enige med. Jeg har nå lest det jeg har skrevet, og kan ikke se at jeg har uttalt meg respektløst.

Jeg har beskrevet mine opplevelser rundt de tema som tas opp, og disse avviker fra de to innleggene jeg refererte til.

Bare av nysgjerrighet - hva tenker du på når du sier at respekt må gå begge veier?

[Gjest karoline71]

Nå synes jeg DU overreagerer! Jeg kan ikke med min beste vilje se at jeg har halshugget noen. Men uenig, det har jeg vært! Når noen setter fram en påstand som jeg er uenig i, vil jeg forbeholde meg retten til å kommentere dette. Såpass må man vel tåle?

Halshugging, derimot, er ikke min stil:)

Fint at du kommer med innlegg og meninger, Seinfeld. Men dette med "sannhetsbevis" er å ta i og derfor regerer noen på det . Ingen av de innleggene du sikter til hevder å ha sannnheten! At noen er ærlige og stiller vanskelige spørsmål (tankefull lørdag) betyr vel ikke at de tror de vet svaret. Det må være lov å komme med andre meninger en dine..

[bart1365380352]

Jammen, det _er_ jo helt ufarlig å adoptere fra Thailand! Visste du ikke det, seinfeld? ;-)

Vel, spøk til side. Jeg skjønner mobbeoffer-problematikken engasjerer deg, og det gjør den hos meg også. Jeg blir faktisk litt irritert over at folk ikke snart kan innse hvor like vi mennesker er uansett hvor vi kommer fra, ser ut osv. osv. Når man har vært på et par hentereiser og ellers sett litt av verden, oppdager man raskere _likhetene_ enn det motsatte. Å erfare at man har samme tankegang, følelsesliv, humor osv. gjør så utrolig godt, og knytter oss sammen mer enn utsida burde klare å skille. Det som fraviker er kulturen og det er en ytre ting i utgangspunktet. Om folk er lange, korte, svarte, grønne, tjukke, smale, forsvinner helt når kontakt oppstår.

Selv har vi ikke hverken brune eller svarte barn, men vi har en som er liten (kort) ifølge norsk standard. Kan tro jeg har hatt mange bekymringsfulle tanker på hans vegne. Helt bortkastet selvfølgelig. Han er stor på alle andre områder og innehar stor respekt blandt kompisene - gutter som jenter. Bestekompisen er dobbelt så lang (litt overdrevet da) og sitter med et henført blikk og sluker alt "oraklet" kommer med av glupe uttalelser. Mora til "den henførte" sa her om dagen at ho ikke trodde sønnen hadde fått med seg at kompisen var adoptert engang. _Så_ viktig var det for han!

Nei, nå må vi snart gi oss med prat om rase, gradering av farger osv. osv. og fokusere på hjertet!

_Ingen_ burde være automatiske mobbeoffer, og _der_ har vi noe å bidra med alle som en!

...og ellers har vi det bare bra! ;-)

He hei

Godt innlegg ser du er innom av og til du også.

God sommer med dine flotte gutter.

Hilsen bart som for øyeblikket er litt sliten da det kun går i nei nei fra ei lita skjønnhet fra kina

[Gjest ikke undertegnet....]

Forstår det slik at du mener at jeg har vært respektløs ift dem som jeg ikke er enige med. Jeg har nå lest det jeg har skrevet, og kan ikke se at jeg har uttalt meg respektløst.

Jeg har beskrevet mine opplevelser rundt de tema som tas opp, og disse avviker fra de to innleggene jeg refererte til.

Bare av nysgjerrighet - hva tenker du på når du sier at respekt må gå begge veier?

Jeg regnet med du plukket fra hverandre det innlegget også ja....

Men les det en gang til:

Jeg skrev:

"har ikke nektet noen rett til å gi kommentarer jeg, bare sunt med meningsutveksling og at ikke alle er enige om alt.

respekt for hverandre gjelder begge veier...."

Jeg har ikke nevnt ordet respektløs. Jeg mener med det over at selv om man er enige eller uenige i en sak, så gjelder det å respektere at andre har andre meninger...

Poenget mitt med det aller første innlegget var jo at kanskje en ikke skal "skyte" folk som er undrende her... men det var visst vanskelig å forstå. Jeg uttrykte meg kanskje ikke klart nok.

Er visst litt for fersk her til å skjønne hva som skal til for at et innlegg blir "godtatt og forstått".

No hard feelings fra min side iallfall...

hilsen