Vektøkning og spiseproblemer ved psykiske lidelser

[Kizza1365380506]

Nei, jeg har altfor lett for å tro at alt er min skyld, uansett. Det er det jeg antar, hele tiden, helt til det motsatte er bevist. Så også i dette tilfellet.

Så mens vi diskuterte andre ting (i den telefonsamtalen) så ba jeg samtidig om unnskyldning (flere ganger, jeg husker ikke hvor mange, men jeg tror nesten det var minst 10).

Har lett for å repetere meg selv, når jeg tror at andre ikke forstår det jeg har sagt. Akkurat som om det skulle gjøre at de forstår det noe bedre, liksom....men har forstått at denne repetisjonen også har noe med asperger syndrom å gjøre. Så det er jo fullt mulig at jeg kan ha irritert henne med dette, også, i den første samtalen.

En ting til som var galt med det møtet, var at jeg ikke ville hatt anledning til å få noen på min side til å følge meg, f.eks. psykolog eller lege eller f.eks. en kontaktperson. Så det ville ikke nyttet, jeg ville ha sittet med svarteper, og sannsynligvis blitt svært deprimert etterpå. Så det var like greit at møtet ikke fant sted, allikevel. Det syntes til og med hun dama, at det var like greit at vi ikke hadde dette møtet, men hadde et basismøte i stedet. Har snakket med legen min om møtet, og hun syntes det var et merkelig opplegg.

Og at jeg naturligvis har lov til å ha med hvem som helst som jeg vil, på slike møter. Hun dama, hun var visst av den formening at hvis jeg skulle ha med noen, måtte jeg ha med enten lege eller psykolog, ikke begge deler. Legen min syntes det var merkelig, og sa jeg så klart skulle ha med begge deler.

Vel, jeg vet kanskje ikke så mye og ikke er jeg spesielt intelligent heller men så mye har jeg lært at når det er møte ang. problemer på jobben kan man ha med den man vil. Ja ok, jeg er med på at man kanskje bare skal ha med en person men det er ikke alltid nok, er det vel. De har jo begge innsyn i ditt problem og har rett til å uttale seg. Der har du iallefall retten på din side.

Angående det med å gjenta seg selv. Om det er ett sykdomstillfelle ja så er det mange som har samme sykdom som deg. Vi har en på jobben som gjentar samme historien mange ganger. Jeg har da aldri tenkt at hun lider av noen sykdom det er bare hennes personlighet som er sånn. Synes ikke noe galt om henne for det.

En annen ting jeg må kommentere. Når det gjelder å tro at det, automatisk, er du som har feilen. Der må du jobbe med deg selv. Sånn var jeg og, hvis noen kom på jobben og sa at noe var gjort feil, sa jeg automatisk at det var sikkert meg. Hvorfor skulle jeg ta på meg skylden for alt som var galt uansett. Jeg har klart å jobbe meg utav det og nå vet jeg at jeg kan jobben min.

Nei, Mimmy, du har så mye godt i deg og så mye erfaring. Det er synd at de ikke vet bedre, at de ikke kan dra nytte av din erfaring. Det er egentlig ikke deg det er synd på men den dama på jobben, tror hun har ett seriøst problem selv jeg.

[Mimmy]

Vel, jeg vet kanskje ikke så mye og ikke er jeg spesielt intelligent heller men så mye har jeg lært at når det er møte ang. problemer på jobben kan man ha med den man vil. Ja ok, jeg er med på at man kanskje bare skal ha med en person men det er ikke alltid nok, er det vel. De har jo begge innsyn i ditt problem og har rett til å uttale seg. Der har du iallefall retten på din side.

Angående det med å gjenta seg selv. Om det er ett sykdomstillfelle ja så er det mange som har samme sykdom som deg. Vi har en på jobben som gjentar samme historien mange ganger. Jeg har da aldri tenkt at hun lider av noen sykdom det er bare hennes personlighet som er sånn. Synes ikke noe galt om henne for det.

En annen ting jeg må kommentere. Når det gjelder å tro at det, automatisk, er du som har feilen. Der må du jobbe med deg selv. Sånn var jeg og, hvis noen kom på jobben og sa at noe var gjort feil, sa jeg automatisk at det var sikkert meg. Hvorfor skulle jeg ta på meg skylden for alt som var galt uansett. Jeg har klart å jobbe meg utav det og nå vet jeg at jeg kan jobben min.

Nei, Mimmy, du har så mye godt i deg og så mye erfaring. Det er synd at de ikke vet bedre, at de ikke kan dra nytte av din erfaring. Det er egentlig ikke deg det er synd på men den dama på jobben, tror hun har ett seriøst problem selv jeg.

Det møtet dreide seg ikke om jobben, forsåvidt, det dreide seg om noe helt annet, det var et møte på trygdekontoret, og den dama var saksbehandleren min der. Det var derfor jeg ikke ville skrive så mye om det her.

Så forsåvidt dreide det seg om jobb, og attføring osv....jeg har søknad inne om uføretrygd, noe jeg har blitt anbefalt å søke, av psykologen min. Men saksbehandleren ved trygdekontoret sa hun syntes at attføring ikke hadde blitt forsøkt, i tilstrekkelig grad.

Legen min skjønte ikke helt hva det var hun mente, det er det heller ingen andre som gjør, egentlig. Skal snakke med psykologen min om det neste avtale jeg har med henne.

Orker snart ikke dette kjøret lenger, jeg passer ikke inn i noen ordinær jobb jeg, med den lidelsen jeg har, det er derfor psykologen min ville ha meg til å søke uføretrygd, og at jeg heller da kan ha en spesielt tilrettelagt arbeidsplass.

Så vil de ha meg til å utføre et helt vanlig arbeide, så kan ikke jeg det, uten at det samtidig betyr å være i konstant angst. Tror jeg skal saksøke de for tortur, jeg. Da må jeg heller gi opp å få noen økonomisk eller annen ytelse, jeg kan ikke utsette meg for mere som svekker min psykiske helse, bare for å få penger.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og det er ingen som hjelper meg, de bare sier at de skal gjøre det.

[Kizza1365380506]

Det møtet dreide seg ikke om jobben, forsåvidt, det dreide seg om noe helt annet, det var et møte på trygdekontoret, og den dama var saksbehandleren min der. Det var derfor jeg ikke ville skrive så mye om det her.

Så forsåvidt dreide det seg om jobb, og attføring osv....jeg har søknad inne om uføretrygd, noe jeg har blitt anbefalt å søke, av psykologen min. Men saksbehandleren ved trygdekontoret sa hun syntes at attføring ikke hadde blitt forsøkt, i tilstrekkelig grad.

Legen min skjønte ikke helt hva det var hun mente, det er det heller ingen andre som gjør, egentlig. Skal snakke med psykologen min om det neste avtale jeg har med henne.

Orker snart ikke dette kjøret lenger, jeg passer ikke inn i noen ordinær jobb jeg, med den lidelsen jeg har, det er derfor psykologen min ville ha meg til å søke uføretrygd, og at jeg heller da kan ha en spesielt tilrettelagt arbeidsplass.

Så vil de ha meg til å utføre et helt vanlig arbeide, så kan ikke jeg det, uten at det samtidig betyr å være i konstant angst. Tror jeg skal saksøke de for tortur, jeg. Da må jeg heller gi opp å få noen økonomisk eller annen ytelse, jeg kan ikke utsette meg for mere som svekker min psykiske helse, bare for å få penger.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og det er ingen som hjelper meg, de bare sier at de skal gjøre det.

Å, jeg beklager så mye Mimmy. Det er klart du må få uføretrygd dersom du føler du ikke passer inn i ordinært arbeid. Åhh, en kunne bli så utrolig sint på disse forståsegpåerne. Når legen din sier det er det beste for deg og arbeidsplassen din bekrefter dette, er det gjort forresten, så må da trygdekontoret stole på det. Nei av og til ønsker man nesten ulykke på disse personene som sitter og bestemmer skjebnen vår.

Har du fått arrangert ett nytt møte med dem nå når du vet at du ikke fikk det brevet i tide? Du må ikke gi opp nå når du føler du er på rett vei! For all del, bli lei, bli sint men ikke gi opp. Du har retten på din side vet du.

*kjempeklem* fra

[Mimmy]

Å, jeg beklager så mye Mimmy. Det er klart du må få uføretrygd dersom du føler du ikke passer inn i ordinært arbeid. Åhh, en kunne bli så utrolig sint på disse forståsegpåerne. Når legen din sier det er det beste for deg og arbeidsplassen din bekrefter dette, er det gjort forresten, så må da trygdekontoret stole på det. Nei av og til ønsker man nesten ulykke på disse personene som sitter og bestemmer skjebnen vår.

Har du fått arrangert ett nytt møte med dem nå når du vet at du ikke fikk det brevet i tide? Du må ikke gi opp nå når du føler du er på rett vei! For all del, bli lei, bli sint men ikke gi opp. Du har retten på din side vet du.

*kjempeklem* fra

Ja, jeg har skriv både fra arb.giver, legeerklæring og psykologerklæring, men hun saksbehandleren visste ikke noe om dette, hun spurte meg faktisk hvem som var legen min og psykologen min, og hvem kontaktpersonen min var der jeg jobber.

Det hun mente, var at jeg skulle ha yrkesmessig attføring, jeg har først gått på spesiell attføringsmidler og deretter sysselsettingsmidler, og dette var ikke gjennom aetat og trygdekontoret, selv om utbetalingen kommer derfra.

Men likefullt så er det jo ett attføringsopplegg, som jeg har vært i, i over 3 år....så kravet deres skulle slik sett være oppfylt. Men legen min og arb. giveren min mente at dette var uvesentlig, siden jeg hadde en medfødt lidelse, og jeg ikke kunne ha et ordinært arbeide, uten spesiell tilrettelegging.

I tråd med det psykologen også mener. Så da må de i så tilfelle motstride de rapportene, da, kan ikke skjønne noe annet?

Det finnes dom fra 2001 på at en person med asperger syndrom, har fått tilkjent uføretrygd som ung ufør. Dette fant mannen min her på internett.

Vil uansett ikke motsette meg det, jeg, dersom de finner en godt tilrettelagt arbeidsplass til meg, som gjør at helsen min ikke blir skadelidende. Men dette vil ikke være noen ordinær arbeidsplass, så jeg skjønner ikke, jeg.

Hvis de prøver å sette meg på en ordinær arbeidsplass, og til og med påstår at jeg fungerer godt der (fordi det gjør jeg jo, tilsynelatende) så har mannen min varslet at han saksøker kommunen. Og jeg tror også autismeforeningen vil ha sitt å si om den saken.

[Kizza1365380506]

Ja, jeg har skriv både fra arb.giver, legeerklæring og psykologerklæring, men hun saksbehandleren visste ikke noe om dette, hun spurte meg faktisk hvem som var legen min og psykologen min, og hvem kontaktpersonen min var der jeg jobber.

Det hun mente, var at jeg skulle ha yrkesmessig attføring, jeg har først gått på spesiell attføringsmidler og deretter sysselsettingsmidler, og dette var ikke gjennom aetat og trygdekontoret, selv om utbetalingen kommer derfra.

Men likefullt så er det jo ett attføringsopplegg, som jeg har vært i, i over 3 år....så kravet deres skulle slik sett være oppfylt. Men legen min og arb. giveren min mente at dette var uvesentlig, siden jeg hadde en medfødt lidelse, og jeg ikke kunne ha et ordinært arbeide, uten spesiell tilrettelegging.

I tråd med det psykologen også mener. Så da må de i så tilfelle motstride de rapportene, da, kan ikke skjønne noe annet?

Det finnes dom fra 2001 på at en person med asperger syndrom, har fått tilkjent uføretrygd som ung ufør. Dette fant mannen min her på internett.

Vil uansett ikke motsette meg det, jeg, dersom de finner en godt tilrettelagt arbeidsplass til meg, som gjør at helsen min ikke blir skadelidende. Men dette vil ikke være noen ordinær arbeidsplass, så jeg skjønner ikke, jeg.

Hvis de prøver å sette meg på en ordinær arbeidsplass, og til og med påstår at jeg fungerer godt der (fordi det gjør jeg jo, tilsynelatende) så har mannen min varslet at han saksøker kommunen. Og jeg tror også autismeforeningen vil ha sitt å si om den saken.

Det er helt utrolig. Hvordan skulle de kunne sette deg på en ordinær arbeidsplass. Det har jo vist seg at du ikke fungerer helt om du ikke får tilrettelegging. Det er jo viktig at du får ett meningsfult arbeid og å kunne treffe andre men ikke om det blir en belastning for deg. Du må jo kunne trekke deg tilbake og ta deg 5-10 minutter når du trenger det. Og det i seg selv tilsier at du må ha en tilrettelagt arbeidsplass. Kanskje dere kan få til ett nytt møte og at du kan ta med deg de fagfolk du har behov for å ta med. Så kan de forklare denne saksbehandleren din at du trenger attføring evt. uføretrygd. Noen er så forbaska sta. Skal liksom vise alle at de er noe.

[Mimmy]

Det er helt utrolig. Hvordan skulle de kunne sette deg på en ordinær arbeidsplass. Det har jo vist seg at du ikke fungerer helt om du ikke får tilrettelegging. Det er jo viktig at du får ett meningsfult arbeid og å kunne treffe andre men ikke om det blir en belastning for deg. Du må jo kunne trekke deg tilbake og ta deg 5-10 minutter når du trenger det. Og det i seg selv tilsier at du må ha en tilrettelagt arbeidsplass. Kanskje dere kan få til ett nytt møte og at du kan ta med deg de fagfolk du har behov for å ta med. Så kan de forklare denne saksbehandleren din at du trenger attføring evt. uføretrygd. Noen er så forbaska sta. Skal liksom vise alle at de er noe.

Ja, det skal bli innkalt til et nytt møte, hun saksbehandleren fant nok ut at det var liten vits med det opprinnelige møtet, da jeg sa noe om at jeg måtte ha tilrettelagt arb. plass og bla bla bla....så hun sa det ble innkalt til basismøte i august en gang, fordi det nok ikke var mulig før pga ferieavvikling osv...men det var antakeligvis fordi hun var sur, fordi jeg ikke hadde møtt opp til det møtet som jeg som sagt ikke fikk innkalling til før den dagen møtet skulle være.

Problemet mitt, er da i et nøtteskall at jeg ikke har telepatiske evner.....har jo sett Rainman, jeg, der det kommer fram at han er savant, med dertil tilhørende savantevner, men slike evner har altså ikke jeg.

Forøvrig så er det fullstendig enighet i ei sånn gruppe som jeg tilhører (bestående av mennesker med autisme og/eller asperger syndrom) at Rainman er en usannsynlig dårlig film, dersom formålet med filmen var å opplyse om en sykdom eller lidelse. Det er svært få autister eller mennesker med asperger syndrom, som har savantevner, selv om det faktisk forekommer.

Jeg kan hverken si antall fyrstikker som havner på gulvet fra en fyrstikkask, eller telle kort i et kasino....men er heller ikke mentalt tilbakestående, slik som savanter er. Og også slik mange autister kan være.

Takk for svarene dine, og hjertevarmen. Kjempeklem fra