Tilknytning hos barn i barnehage

[Gjest ikke barnehage]

Det snakkes om tilknytningsproblemer hos adoptivbarn. Hva med biologisk egne barn som til og med under ettårsalderen, blir satt i barnehage i så lange dager som er tillatt. Hva med tilknytningen da? Er ikke tilknytning like viktig for egenfødte barn? Blir ikke denne tilknytningen forstyrret hos barnehagebarna som er fulldag i barnehagen fra de er små?

[Atene]

La meg først si at mine har ikke begynt i barnehage før de har fylte ett, så jeg snakker ikke for min syke mor.

Men såvidt jeg forstår på min venninne, som er psykiater, så er det evnen til tilknytning man er bekymret for. Denne evnen utvikler barnet de første levemånedene, og når den evnen er på plass, kan barnet senere knytte seg til mange forskjellige.

Fremmedangst i 6-9 måneders alder skal være et tegn på trygg tilknytning. Altså er tilknytningen utviklet på det tidspunktet. Og så små barn er det vel ingen som sender i barnehage i Norge idag.

[bangkok]

Slik som jeg har forstått det gjennom min lesning ang. dette tema, så dannes evnen til tilknytning når barnet er mellom 1 og 3 - 4 mnd, altså lenge før barna er ett år.

Et bilogisk født barn , som har vært hos sine foreldre hele tiden, og som har fått den omsorg og kjærlighet som det har behov for, trenger dermed ikke få problemer med tilknytning selv om det begynner i barnehage fra ett års alder.

Noen adoptivbarn eller andre som har hatt ett, eller gjerne flere brudd fra omsorgspersoner i den fasen hvor evnen til tilknytning dannes, jobber nok i mange tilfeller mer med tilknytnigsprobematikk enn mange andre.

[Colombiamamma]

Det er riktig som de to andre sier. Det er den tilknyttningen som skjer det første leveåret som danner grunnlaget for barnets evne til senere å knytte tette bånd.

Så sant ikke mor og far til biologiske barn er syke eller barnet har opplevd alvorlig omsorgsvikt vil barnet ha opprettet tillitsbånd tidlig i det første leveåret. Dette går på sånne ting som å få mat når man er slulten, bli skiftet bleie på når man trenger det og ellers få respons på de signalene man sender. Altså de grunnleggende behovene vi mennesker har.

[Mamta]

Hvis barnet har en god tilknytning til mor/ far og får èn eller svært få faste omsorgspersoner som tar seg av ham/ henne, vil ikke tilknytningen forstyrres.

Det er ihvertfall hva jeg har lært i min utdanning på fagfeltet. Men jeg tror nok foreldrene kan gjøre klokt i å forsikre seg om at barnet får helst èn, fast voksen som møter barnet om morgenen og tar seg av de daglige rutingesitusjonene inntil barnet er trygg i den nye tilværelsen sin. Dette kan ta noen uker for så små barn, men ikke nødvendigvis.

Hilsen fra