psykologtime!

[neb1365380403]

hei…lurer bare på hvordan en time hos psykolog fungerer generelt - håper på fort svar

[Kizza1365380506]

???

[carma]

???

*oversetter*

"hei…

lurer bare på hvordan en time hos psykolog fungerer generelt.

Håper på fort svar."

-neb

)

[Kizza1365380506]

*oversetter*

"hei…

lurer bare på hvordan en time hos psykolog fungerer generelt.

Håper på fort svar."

-neb

)

Wow, du er kjapp. Hvordan klarte du det?

)

[Kizza1365380506]

*oversetter*

"hei…

lurer bare på hvordan en time hos psykolog fungerer generelt.

Håper på fort svar."

-neb

)

OK tok den, jeg er treg av meg. Nå er det bevist. Pokker!!

(

[carma]

OK tok den, jeg er treg av meg. Nå er det bevist. Pokker!!

(

Akkurat her gjaldt det å IKKE lese mellom linjene... ;o)

[Kizza1365380506]

Akkurat her gjaldt det å IKKE lese mellom linjene... ;o)

Ja, eh, hmm, øhh...

*rødmer*

[Gjest bare en]

Det kommer vel veldig annpå hvilken psykolog du kommer til og hvor pratsom du selv er. De første timene går med til å bli kjent med hverandre. Bygge opp tillit osv.

[Kizza1365380506]

Skal svare deg og,ikke bare carma. Jeg går til psykiater men selve timene fungerer vel kanskje noenlunde likt. Han snakket med meg om hvordan jeg følte meg og hvorfor jeg kom til han. Siden han er psykiater lurte han på om medisinen min hjalp. Om jeg fikk sove hvordan allmenntilstanden min var osv.

Har ikke hatt så mange timer men vi snakker helst om hvordan det har gått siden sist og han spør videre om det jeg sa gangen før når jeg var der.

Skal bli spennende å se om han klarer å nøste opp hvorfor jeg har disse plagene som jeg har.

Lykke til hos psykologen din.

Mvh

[Mimmy]

Skal svare deg og,ikke bare carma. Jeg går til psykiater men selve timene fungerer vel kanskje noenlunde likt. Han snakket med meg om hvordan jeg følte meg og hvorfor jeg kom til han. Siden han er psykiater lurte han på om medisinen min hjalp. Om jeg fikk sove hvordan allmenntilstanden min var osv.

Har ikke hatt så mange timer men vi snakker helst om hvordan det har gått siden sist og han spør videre om det jeg sa gangen før når jeg var der.

Skal bli spennende å se om han klarer å nøste opp hvorfor jeg har disse plagene som jeg har.

Lykke til hos psykologen din.

Mvh

Forskjellen mellom psykiater og psykolog, er at en psykiater er lege, med tilleggsutdanning innen psykiatri (som jeg har forstått er kunnskap om hovedsakelig sykelige sinnstilstander) mens en psykolog har utdannelse innen psykologi, men der det også inngår kunnskap om sykelige tilstander (slik jeg forsto forklaringen).

En psykolog har altså bedre utdanning i forhold til normaltilstander enn det en psykiater har. Derav begrepet psykologi (læren om menneskesinnet).

*Dette var en forklaring som jeg fikk av psykolog da jeg begynte terapi for over 3 år siden.*

[Kizza1365380506]

Forskjellen mellom psykiater og psykolog, er at en psykiater er lege, med tilleggsutdanning innen psykiatri (som jeg har forstått er kunnskap om hovedsakelig sykelige sinnstilstander) mens en psykolog har utdannelse innen psykologi, men der det også inngår kunnskap om sykelige tilstander (slik jeg forsto forklaringen).

En psykolog har altså bedre utdanning i forhold til normaltilstander enn det en psykiater har. Derav begrepet psykologi (læren om menneskesinnet).

*Dette var en forklaring som jeg fikk av psykolog da jeg begynte terapi for over 3 år siden.*

Forvirrende synes jeg. Hva er det best å gå til da tror du. Det er jo betryggende at psykiateren har legeutdannelse. Men psykologen, forstår han bedre hva du går igjennom i hverdagen da eller.

Er helt blank her jeg altså.

[carma]

Forvirrende synes jeg. Hva er det best å gå til da tror du. Det er jo betryggende at psykiateren har legeutdannelse. Men psykologen, forstår han bedre hva du går igjennom i hverdagen da eller.

Er helt blank her jeg altså.

Jeg syns ikke du skal tenke så mye over det med utdanningen, jeg. Følg utviklingen der du er - det aller viktigste er jo at _du_ føler det hjelper deg, og at du er på bølgelengde med terapauten!

Om det funker fint for deg hos en psykiater, så er ingenting bedre enn det! )

[Kizza1365380506]

Jeg syns ikke du skal tenke så mye over det med utdanningen, jeg. Følg utviklingen der du er - det aller viktigste er jo at _du_ føler det hjelper deg, og at du er på bølgelengde med terapauten!

Om det funker fint for deg hos en psykiater, så er ingenting bedre enn det! )

Har tenkt det egentlig. Jeg følger alle gode råd jeg får jeg.

Takk skal dere ha!

)

[Mimmy]

Forvirrende synes jeg. Hva er det best å gå til da tror du. Det er jo betryggende at psykiateren har legeutdannelse. Men psykologen, forstår han bedre hva du går igjennom i hverdagen da eller.

Er helt blank her jeg altså.

Tror nok begge skal ha rimelig gode forutsetninger for å skjønne ting, jeg, men dette var bare for å forklare forskjellen. Mente ikke å forvirre deg. En psykiater har jo mulighet til å skrive ut medisin, da, det har IKKE en psykolog lov til.

En psykolog må derfor alltid samarbeide med en lege, når det gjelder både medisiner og henvisning til andre hjelpeinstanser. Selv så har jeg allikevel opplevd det som langt mere positivt å snakke med psykolog, men det er mine personlige erfaringer.

[Kizza1365380506]

Tror nok begge skal ha rimelig gode forutsetninger for å skjønne ting, jeg, men dette var bare for å forklare forskjellen. Mente ikke å forvirre deg. En psykiater har jo mulighet til å skrive ut medisin, da, det har IKKE en psykolog lov til.

En psykolog må derfor alltid samarbeide med en lege, når det gjelder både medisiner og henvisning til andre hjelpeinstanser. Selv så har jeg allikevel opplevd det som langt mere positivt å snakke med psykolog, men det er mine personlige erfaringer.

Greit det. Jeg fortsetter hos ham jeg har nå uansett. Så får vi se, om han ikke kan hjelpe meg så får jeg heller vurdere psykolog. De har helt sikkert det på senteret der jeg går. De har jo fysioterapeut så det går jeg ut i fra. Har bare aldri tenkt over det liksom.

)

[Gjest ikke undertegnet]

Forvirrende synes jeg. Hva er det best å gå til da tror du. Det er jo betryggende at psykiateren har legeutdannelse. Men psykologen, forstår han bedre hva du går igjennom i hverdagen da eller.

Er helt blank her jeg altså.

Min erfaring etter flere år i terapi,hos både psykiater og psykolog, er at en psykiater er mer fokusert på å finne ut hva det 'feiler' deg. Han er opplært i psykatri, læren om sykdommene du kan få på sinnet.

Psykologen har studert menneskesinnets mange funksjonsmønstre, de normale, ikke de syke. Derfor er de mer orientert om å finne ut HVORFOR du reagerer som du gjør. Og gi deg enforklaring på det.

For meg har det helt klart vært mer nyttig å få forståelsen av mitt reaksjonsmønster og så jobbe ut fra dette. Å få navn på et eller annet som 'feiler' meg har igrunnen bare gjrot min situasjon verre. Jeg grublet mer på det og hvorfor jeg var blitt slik, enn hva jeg kunne gjøre med det.

[Kizza1365380506]

Min erfaring etter flere år i terapi,hos både psykiater og psykolog, er at en psykiater er mer fokusert på å finne ut hva det 'feiler' deg. Han er opplært i psykatri, læren om sykdommene du kan få på sinnet.

Psykologen har studert menneskesinnets mange funksjonsmønstre, de normale, ikke de syke. Derfor er de mer orientert om å finne ut HVORFOR du reagerer som du gjør. Og gi deg enforklaring på det.

For meg har det helt klart vært mer nyttig å få forståelsen av mitt reaksjonsmønster og så jobbe ut fra dette. Å få navn på et eller annet som 'feiler' meg har igrunnen bare gjrot min situasjon verre. Jeg grublet mer på det og hvorfor jeg var blitt slik, enn hva jeg kunne gjøre med det.

Det er jo egentlig det jeg gjør og. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har de reaksjonene jeg har for jeg ser ikke at noe skal ha skjedd som skulle utløse sånn reaksjon.

En annen ting er at det helt sikker er riktig at kroppen min har vært under stress over lengre tid og at det kan gjøre at jeg har disse reaksjonene. Det hadde jo vært greit og forstått hvorfor selvfølgelig. Men jeg får ta en ting om gangen. Får se om medisinen virker først. Så kanskje, om jeg ikke merker forskjell, kan jeg be om å få gå til psykolog.

Kanskje...

[Mimmy]

Det er jo egentlig det jeg gjør og. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har de reaksjonene jeg har for jeg ser ikke at noe skal ha skjedd som skulle utløse sånn reaksjon.

En annen ting er at det helt sikker er riktig at kroppen min har vært under stress over lengre tid og at det kan gjøre at jeg har disse reaksjonene. Det hadde jo vært greit og forstått hvorfor selvfølgelig. Men jeg får ta en ting om gangen. Får se om medisinen virker først. Så kanskje, om jeg ikke merker forskjell, kan jeg be om å få gå til psykolog.

Kanskje...

Som jeg har skrevet tidligere, så er det ikke nødvendigvis noe veldig traumatisk som har skjedd, som har gjort at du har disse reaksjonene. Jeg tror det kan være nok, at man befinner seg i en langvarig stress-situasjon, en liten eller stor livskrise f.eks., til å fremkalle disse reaksjonene.

Det viktige er at disse reaksjonene i seg selv, ikke er farlige, men det å være i en stress situasjon over langvarig tid, er ikke bra hverken for kropp eller sinn. Så er det antakeligvis dette du må få gjort noe med, da, i livet ditt, for å få det bedre.

Så fint å kunne drive med hagearbeide, da, og riktig kose seg over det....Det kan ikke jeg, selv om jeg har diger hage (som ikke ser ut, fordi jeg ikke makter å være ute, innbiller meg at alle naboene ser meg, og situasjonen er fryktelig ubehagelig for meg). Men jeg liker ikke hagearbeid, heller, så det er kanskje i grunn like greit....så dumt, da, at vi har så diger hage, ikke sant. Utrolig så dumt man kan stille seg i livet.