Fortelle biologiske barn om adopsjon

[tango]

Hei!

Et lite spørsmål til dere som har gjort dette før: Hvordan fortalte dere biologisk barn om adopsjon av søsken? Jeg har ikke noe problem med det, men det kan være interessant å høre hva andre har sagt/hvordan barnet reagerte. Jenta vår er egenfødt, 2.5 år og i det siste svært opptatt av gravide mager og historier om når hun lå i magen min, ble født, fikk pupp osv.

Nå har vi snart lyst til å fortelle henne at hun skal få et søsken fra Kina - og jeg har plutselig begynt å lure på hva hun har forutsetninger for å forstå, om hun på noen måte kan bli redd for at vi gir henne bort når vi sier at søsteren eller broren ikke kan vokse opp hos foreldrene sine. Kanskje skal vi ikke si det, kanskje er det nok å si at hun får et søsken og ferdig med det. Synes dette er spennende og litt vanskelig - har noen råd og erfaringer?

[yogi]

Hei Tango

Ser at dere har fått sendt av gårde papirene til Kina nå. Selv er vi godt i gang vi også nå og kommunen sender snart papirene våre til BUFA. Det har gått utrolig bra til nå. Forhåpentligvis går det unna hos BUFA også. )

Vesla mi på 3 ½ er også opptatt av små babyer både inni og utenfor magen. Hun har spurt direkte om ikke hun også kan få en bror eller søster snart. (Mesteparten av venninnene hennes har småsøsken.) Vi har begynt å prate litt om at hun skal få en søster eller bror, men at det ikke skjer helt ennå. Det godtar hun. Vi har nevnt Kina flere ganger, men hun forstår ikke helt hva vi mener med det. En kveld jeg skulle på kino gikk det et lys opp for henne. “Eg ska gå på kino. Der ska eg henta ein storebror”, insisterte hun. (Det var i den perioden hun forlangte å få en storebror.) Vi fikk fortalt henne hva kino var, og da flettet hun glatt inn at hun både skulle se på film + få en storebror. )

Ikke så lett for de små. Jeg har i hvert fall funnet ut at spør hun meg direkte om når hun skal få småsøsken, så svarer jeg så ærlig og godt som jeg kan.

Hilsen

[tango]

Hei Tango

Ser at dere har fått sendt av gårde papirene til Kina nå. Selv er vi godt i gang vi også nå og kommunen sender snart papirene våre til BUFA. Det har gått utrolig bra til nå. Forhåpentligvis går det unna hos BUFA også. )

Vesla mi på 3 ½ er også opptatt av små babyer både inni og utenfor magen. Hun har spurt direkte om ikke hun også kan få en bror eller søster snart. (Mesteparten av venninnene hennes har småsøsken.) Vi har begynt å prate litt om at hun skal få en søster eller bror, men at det ikke skjer helt ennå. Det godtar hun. Vi har nevnt Kina flere ganger, men hun forstår ikke helt hva vi mener med det. En kveld jeg skulle på kino gikk det et lys opp for henne. “Eg ska gå på kino. Der ska eg henta ein storebror”, insisterte hun. (Det var i den perioden hun forlangte å få en storebror.) Vi fikk fortalt henne hva kino var, og da flettet hun glatt inn at hun både skulle se på film + få en storebror. )

Ikke så lett for de små. Jeg har i hvert fall funnet ut at spør hun meg direkte om når hun skal få småsøsken, så svarer jeg så ærlig og godt som jeg kan.

Hilsen

Hei yogi!

Så koselig å se nicket ditt igjen og flott å lese at dere kommer i rask fart etter oss!

Jeg vet at jeg er tidlig ute med å snakke med lilletuppa, har ikke tenkt å introdusere det ennåp heller, men har plutselig begynt å lure ltt på hva og hvordan vi skal si ting når hun er så liten. Hun har nettopp fått en gryende interesse for hvor hun kommer fra, og jeg har på et vis lyst til at hun skal få ha den historien i fred før vi introduserer en alternativ måte å få barn på. Kanskje er det jeg som tuller - kanskje er poenget et søsken og ikke måten - eller kanskje er hun hverken opptatt av søsken eller hvordan de nå måtte komme hit...

Men jeg har jo et hav av tid ennå til å forberede både meg selv og henne!