Hva gjør man når.....

[Gjest Emosjonell Ustabil]

Hva gjør man når man ikke har noen å kontakte eller snakke? med når det er skikkelig ille. Når man sitter med tanker og lysst til å skade seg selv, eller ta sitt eget liv?

Jeg er nemlig veldig emosjonell ustabil, og det svinger veldig fort. På hverdager har jeg en del jeg kan kontakte, om jeg trenger det, bl.a. kan jeg ringe behandleren min på jobb. Men det som er med henne og de andre jeg kan ta kontakt med, er at de bare jobber fra 8 - 16. Etter det er jeg helt alene, og ofte skjer det at jeg blir deprimert og skader meg, og har skikkelig behov for å snakke med noen. Tørr ikke ringe legevakta, eller Mental Helsetelefon. Vennene mine føler jeg at jeg ikke kan snakke med om det som plager meg, og heller ikke familien (de vil jeg ikke snakke med). Så jeg føler meg veldig fastlåst.

Og når jeg føler meg desperat etter å få kontakt med noen, samtidig som jeg vet at det ikke er mulig (da ingen av de jeg kan kontakte er på jobb) så skjer det ofte at jeg takler det hele med selvskading.

Hva skal jeg gjøre i sånne situasjoner?

Noen ganger pleier jeg å sove, mens andre ganger kan jeg finne på et eller annet, men det er ikke bestandig jeg orker eller har lysst til å finne på noe. (Er ikke så veldig lett person, jeg veit.....).

Hvordan jobber man med selvskading, for å komme over det (eller hva jeg skal si)? Når det har blitt som en slags tvangstanke og -handlinger (får en slags rusfølelse av det).

Nils Håvard, hva ville du gjort om jeg var din pasient? Hvordan ville du jobba med meg liksom? (Du har sikkert mange pasienter som sliter med det samme, og har vel en eller annen måte du bruker å jobbe med dem???).

Håper noen kan hjelpe meg, og komme med tips....for jeg trenger det virkerlig.

PS! Sånn liste over hva annet man kan gjøre istedenfor å skjære seg, funker ikke på meg. Jeg MÅ skjære når jeg selvskader (det hørtes kanskje litt tåpelig ut men....)

[Gemini]

Forslag:

Ring Mental Helses hjelpetelefon.

Du finner nr. på http://www.mentalhelse.no

[PieLill]

Du må kanskje rett og slett manne deg opp til å ringe Mental Helse eller Kirkens SOS hvis den beste akutte "kuren" er å ha noen å snakke med.

Ville det hjulpet om du "prøveringte" en gang du ikke er desperat. Snakk for eksempel om behovet for å ha noen å ringe til. Kunne da terskelen bli lavere for å ringe når du virkelig trengte det?

Trenger du døgnkontinurerlig "barnevakt" kommer jeg ikke på så mye annet enn innleggelse.

Enkelte venner kan takle en viss mengde telefoner. Men som du selv antyder kan ikke venner brukes til alt i ubegrensede mengder. Men iblant kan venner "brukes" til mer enn man tror.

Håper du får god hjelp slik at du kan komme ut av disse vonde mønstrene.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Akkurat det du spør om her må ha førsteprioritet hva gjelder fokus i timene hos behandleren din.

Kan du ta med innlegget ditt til neste time?