Opptur etter diskusjon om uføretrygd

[Mimmy]

flere år, mange flere enn jeg liker å innrømme, så har jeg hatt en inngrodd følelse av aldri å være bra nok. Av blant annet å ikke fungere slik som andre gjør, i sosiale sammenhenger.

Jeg har aldri sett noen sammenheng, egentlig, mellom dette, og angst jeg har hatt, og depresjoner også....jeg har bare trodd det har vært noe galt med meg, men ikke visst hva det var, og siden jeg var såkalt skoleflink, og har endel talenter ellers også, så har jeg kunnet si til meg selv, at det bare er tull å tro sånt noe, og heller øve meg for å bli bedre til å takle de sosiale tingene, og motarbeide angsten og de tvangstankene mine (hvis det kan kalles det, det er mere repetisjoner av ting, historier osv. enn noe annet).

Men aldri lyktes med noe av det jeg hadde satt meg fore, og slitt omtrent livet av meg, for å få det til. Så det måtte gå galt, jeg gikk på en skikkelig smell, og søkte (etter mange år med angst og stadige depresjoner) hjelp i psykiatrien.

Så fikk jeg (etter lengre enn lang tid som poliklinisk pasient)diagnosen asperger syndrom, og ble veldig lettet over å få den diagnosen, innledningsvis. Men så leste jeg jo om den, da...og var ikke så happy lenger. Men nå har jeg hatt en lengre samtale med psykologen om det, og også om andre ting som har skjedd i det siste, som er diskriminerende mot sånne som meg, og hun sa blant annet at det er jo ikke alt som står skrevet om denne diagnosen, som er så veldig nyansert, men veldig generelt. Og at ingen derfor vil falle innenfor diagnosen 100%.

Og så søkte jeg uføretrygd, etter anbefaling fra psykolog og lege, med attest også fra attføringsopplegget jeg har vært innunder. Men dette ble visst vanskelig for dem på trygdekontoret å håndtere, og det ble rot med møteinnkallelse: jeg fikk ikke møteinnkallelse i tide til å møte på trygdekontoret, med saksbehandler og rådgivende lege.

Saksbehandler var irritert på meg over telefonen, fordi jeg ikke hadde møtt på det møtet. Og mente dessuten at jeg måtte trekke søknad om uføretrygd, og heller søke attføring, fordi det var attføring jeg helt opplagt trengte, og at jeg hadde hatt dårlige rådgivere som rådet meg til å søke uføretrygd (mao legen min og psykologen min var dårlige rådgivere).

Skal ikke gjengi alt her, men fortalte hele historien til psykologen min.

Og hun ville vite hva slags saksbehandler som hadde vært uforskammet mot meg, og skulle ringe henne personlig. Hun syntes ikke jeg skulle ta det inn over meg, jeg gjorde ikke noe galt med å søke uføretrygd, det var det jeg rettmessig skulle ha, siden jeg ikke kan ha et ordinært arbeide, men alltid må ha en spesielt tilrettelagt arbeidssituasjon.

Og sa hun trodde jo dette var en helt opplagt, kurant sak, og syntes det var mere enn rart, at trygdekontorets saksbehandler tydeligvis ikke så på det på samme måte. Det finnes en hel haug med diagnoser innen utviklingsforstyrrelser (F80-F89), sa hun, og at det er typisk slike som skal ha uføretrygd, og dette vet de om på trygdekontorene.

Men at de kanskje prøvde å sette meg på attføring allikevel, til tross for at det ikke var noen reell attføringssituasjon. Og det skulle jeg ikke godta. Så jeg følte meg atskillig bedre da jeg gikk derfra, enn da jeg kom. Endelig så føler jeg at jeg ihvertfall er på god vei til å akseptere diagnosen, og kanskje endelig kunne akseptere meg selv, også....Har vært en svært lang kamp, dette.

*retter ryggen forsiktig*

[Gjest Trinelisa]

Har selv blitt foreslått uføretrygd da jeg var på arbeidstreningssenteret og inne på et sykehus.Kom til og med ut på en nevropsykologisk test at jeg hadde så store kognitive svikt at jeg oppfylte kriteriene for uførepensjon.

Det jeg lurer på da er om det er normalt at folk som tidligere har fått diagnostisert asperger syndrom har store kognitive svikt, fordi det står der i mot i icd10 systemet f.84 asperger syndrom at man ikke har noen spesiell utfall av kognitive evner.

Er enig med hun saksbehandleren din og synes at det er virkelig rart i at din psykolog og din lege anbefalte uføretrygd for deg i og med at du selv beskriver at du er svært oppegående intelligentmeessig med noen problemer, og i og med at du er bare i midten av 30årene (hvis jeg har rett der i din alder)og fremdeles er ung.

Likevel så har hun ikke lov å "kjefte på deg" i og med at din psykolog og lege har kommet med sine forslag.Hun vil nok bare gi uttrykk for sine meninger angående den uføretrygdesaken din.

Jeg har blitt fortalt om å få/søke om uføretrygd er opp til deg.Hvis du ikke vil ha uføretrygd, så kan ingen tvinge deg til å få det.Hvis du vil ha uføretrygd, så kan du søke om det.

Om personen vil ha uføretrygd er noe som personen selv bestemmer,og det er verken ingen behandlere eller leger som bestemmer det, for dem kan bare komme med uttalelser. For det dreier seg om deg og livet ditt, og ikke andres sine liv.Det ble iallefall jeg fortalt av arbeidstreningssenteret i og med at jeg protesterte på forslaget om uføretrygd.

Selv så ble jeg frarådet av både min fastlege og min behandler å søke om uføretrygd, fordi dem mente på at det ikke var noen god løsning å gå hjemme og å få penger.Siden jeg var ung, så var det ikke noen mening i det og jeg hadde hele livet foran meg.Jeg burde da heller komme meg ut i en vanlig jobb ved hjelp av tiltaket yrkesrettet attføring.

Da var det bedre å bli prøvd ut i yrkesrettet attføring. Det tiltaket har jeg allerede vært i nesten 3år, og har også blitt skrevet ut på rehabiliteringspenger noen ganger.Av yrkesrettet attføring har jeg vært innom et arbeidstreningssenter og tiltaket arbeid med bistand.

Det har også tidligere vært mistanke til at jeg har ADD/ADHD, for det kom jeg ut med kriteriene på den nevropsykologiske testen som jeg hadde.

Hva er forskjellen på å tilrettelegge ting på jobb og skole for en med ADHD og en som har Asperger syndrom? Ut i fra det jeg har hørt så er det to helt forskjellige slags måter man går da fram på for å tilrettelegge ting for personen både i jobb og skolesammenheng.

[Mimmy]

Har selv blitt foreslått uføretrygd da jeg var på arbeidstreningssenteret og inne på et sykehus.Kom til og med ut på en nevropsykologisk test at jeg hadde så store kognitive svikt at jeg oppfylte kriteriene for uførepensjon.

Det jeg lurer på da er om det er normalt at folk som tidligere har fått diagnostisert asperger syndrom har store kognitive svikt, fordi det står der i mot i icd10 systemet f.84 asperger syndrom at man ikke har noen spesiell utfall av kognitive evner.

Er enig med hun saksbehandleren din og synes at det er virkelig rart i at din psykolog og din lege anbefalte uføretrygd for deg i og med at du selv beskriver at du er svært oppegående intelligentmeessig med noen problemer, og i og med at du er bare i midten av 30årene (hvis jeg har rett der i din alder)og fremdeles er ung.

Likevel så har hun ikke lov å "kjefte på deg" i og med at din psykolog og lege har kommet med sine forslag.Hun vil nok bare gi uttrykk for sine meninger angående den uføretrygdesaken din.

Jeg har blitt fortalt om å få/søke om uføretrygd er opp til deg.Hvis du ikke vil ha uføretrygd, så kan ingen tvinge deg til å få det.Hvis du vil ha uføretrygd, så kan du søke om det.

Om personen vil ha uføretrygd er noe som personen selv bestemmer,og det er verken ingen behandlere eller leger som bestemmer det, for dem kan bare komme med uttalelser. For det dreier seg om deg og livet ditt, og ikke andres sine liv.Det ble iallefall jeg fortalt av arbeidstreningssenteret i og med at jeg protesterte på forslaget om uføretrygd.

Selv så ble jeg frarådet av både min fastlege og min behandler å søke om uføretrygd, fordi dem mente på at det ikke var noen god løsning å gå hjemme og å få penger.Siden jeg var ung, så var det ikke noen mening i det og jeg hadde hele livet foran meg.Jeg burde da heller komme meg ut i en vanlig jobb ved hjelp av tiltaket yrkesrettet attføring.

Da var det bedre å bli prøvd ut i yrkesrettet attføring. Det tiltaket har jeg allerede vært i nesten 3år, og har også blitt skrevet ut på rehabiliteringspenger noen ganger.Av yrkesrettet attføring har jeg vært innom et arbeidstreningssenter og tiltaket arbeid med bistand.

Det har også tidligere vært mistanke til at jeg har ADD/ADHD, for det kom jeg ut med kriteriene på den nevropsykologiske testen som jeg hadde.

Hva er forskjellen på å tilrettelegge ting på jobb og skole for en med ADHD og en som har Asperger syndrom? Ut i fra det jeg har hørt så er det to helt forskjellige slags måter man går da fram på for å tilrettelegge ting for personen både i jobb og skolesammenheng.

Har tatt kopi av innlegget ditt, med egne kommentarer:

Har selv blitt foreslått uføretrygd da jeg var på arbeidstreningssenteret og inne på et sykehus.Kom til og med ut på en nevropsykologisk test at jeg hadde så store kognitive svikt at jeg oppfylte kriteriene for uførepensjon.

Min kommentar:

Jeg har forstått det slik, at alle som har fått diagnostisert en utviklingsforstyrrelse fra F80 - F89 har krav på uførepensjon, uansett kognitive svikt eller ikke.

I mitt tilfelle så er det godt dokumentert, den søknaden som foreligger til trygdekontoret.

Kommentar slutt!

Det jeg lurer på da er om det er normalt at folk som tidligere har fått diagnostisert asperger syndrom har store kognitive svikt, fordi det står der i mot i icd10 systemet f.84 asperger syndrom at man ikke har noen spesiell utfall av kognitive evner.

Min kommentar: nei, jeg har forstått det slik at det ikke er vanlig med store kognitive svikt, tvert imot at den siden av hjernen er meget godt utviklet. Det er utførelsesevnen som er dårlig utviklet hos en med asperger.

Kommentar slutt.

Er enig med hun saksbehandleren din og synes at det er virkelig rart i at din psykolog og din lege anbefalte uføretrygd for deg i og med at du selv beskriver at du er svært oppegående intelligentmeessig med noen problemer, og i og med at du er bare i midten av 30årene (hvis jeg har rett der i din alder)og fremdeles er ung.

Min kommentar: syns ikke saksbehandleren skal kunne spørmålsette en diagnose, som har blitt gitt meg av en lege, det har hun da heller ikke gjort.

Jeg er IKKE OPPEGÅENDE, hvis du har lest noen av innleggene mine her på DOL så ville du skjønne det.

Jeg kan BLI oppegående, dersom jeg får uføretrygd. Det er slik med uføretrygd, nå, at det slett ikke behøver å være en livslang tilstand. Og jeg skal arbeide, jeg har allerede skaffet meg et arbeide, der jeg kan arbeide for uføretrygd, og som er spesielt tilrettelagt med rom for masse hvile og mange pauser.

Kommentar slutt.

Likevel så har hun ikke lov å "kjefte på deg" i og med at din psykolog og lege har kommet med sine forslag.Hun vil nok bare gi uttrykk for sine meninger angående den uføretrygdesaken din.

Min kommentar: hun har ikke kjeftet på meg, vi hadde en diskusjon over telefonen. Det hun kjeftet på meg for, var at jeg ikke hadde kommet til et møte som jeg ikke hadde fått beskjed om, som ergo var hennes feil. Og vi vil alltid være uenige om den uføretrygden, fordi det er uføretrygd jeg vil og skal ha. Psykologen min mente at jeg skulle ikke behøve å rettferdigjøre uføretrygd med noe som helst annet enn diagnosen min, jeg behøvde ikke trekke inn hverken angst eller depresjon, som er mine tilleggslidelser.

Kommentar slutt.

Jeg har blitt fortalt om å få/søke om uføretrygd er opp til deg.Hvis du ikke vil ha uføretrygd, så kan ingen tvinge deg til å få det.Hvis du vil ha uføretrygd, så kan du søke om det.

Jeg har søkt uføretrygd, fordi det er det jeg vil ha. Og akter ikke å rettferdigjøre det for noen. Det finnes dom fra 2001 på at en person med asperger syndrom, ble tilkjent uføretrygd med utbetaling fra søketidspunkt, og pensjonsberegning fra 1987, da han fylte 18 år. Mao: ung ufør.

Kommentar slutt.

Om personen vil ha uføretrygd er noe som personen selv bestemmer,og det er verken ingen behandlere eller leger som bestemmer det, for dem kan bare komme med uttalelser. For det dreier seg om deg og livet ditt, og ikke andres sine liv.Det ble iallefall jeg fortalt av arbeidstreningssenteret i og med at jeg protesterte på forslaget om uføretrygd.

Min kommentar:

Dette er selvsagt ditt valg, og du er så ung, at jeg ville ikke råde deg til å ta uføretrygd, heller, det kan hende det skal kunne gå an å attføre deg til arbeidslivet, at du skal kunne ha en helt vanlig jobb.

Men vær oppmerksom på følgene av å overanstrenge seg, det er ikke noe godt å sitte i en jobb som man egentlig ikke behersker, selv om det tilsynelatende ser slik ut. Du kan få ganske sterke belastningslidelser på sikt av å være i en arbeidssituasjon som for deg er svært belastende, men som for andre mennesker ikke oppleves så belastende.

Kommentar slutt.

Selv så ble jeg frarådet av både min fastlege og min behandler å søke om uføretrygd, fordi dem mente på at det ikke var noen god løsning å gå hjemme og å få penger.Siden jeg var ung, så var det ikke noen mening i det og jeg hadde hele livet foran meg.Jeg burde da heller komme meg ut i en vanlig jobb ved hjelp av tiltaket yrkesrettet attføring.

Min kommentar:

Og det er vel og bra, det, at du synes dette, og behandlerne dine har funnet ut at dette er det beste for deg. Det skulle la seg gjøre, å kunne finne en arbeidsplass som fungerte for deg, vil jeg tro.

Kommentar slutt.

Da var det bedre å bli prøvd ut i yrkesrettet attføring. Det tiltaket har jeg allerede vært i nesten 3år, og har også blitt skrevet ut på rehabiliteringspenger noen ganger.Av yrkesrettet attføring har jeg vært innom et arbeidstreningssenter og tiltaket arbeid med bistand.

Min kommentar: Jeg har også vært under tiltak i 3 år.

Det har også tidligere vært mistanke til at jeg har ADD/ADHD, for det kom jeg ut med kriteriene på den nevropsykologiske testen som jeg hadde.

Min kommentar: Ja, jeg syns ikke du virker som en typisk asperger, det må jeg nesten få lov til å si. Så jeg undrer meg om du har tatt alle de testene som skal til, for å fastslå hva det er du egentlig har.

Hva er forskjellen på å tilrettelegge ting på jobb og skole for en med ADHD og en som har Asperger syndrom? Ut i fra det jeg har hørt så er det to helt forskjellige slags måter man går da fram på for å tilrettelegge ting for personen både i jobb og skolesammenheng

Min kommentar: ja, en som har asperger, har ofte behov for skjermede omgivelser, tåler ikke så godt omskiftninger i miljø, liker ofte å være sammen med mennesker, men blir sliten av det, så det er nødvendig med pauser. Og så finnes det ingen medikamentell behandling. Det gjør det for mennesker med ADHD, det er en tilstand som kan behandles med medikamenter.

ADHD og asperger syndrom, er egentlig to helt forskjellige lidelser, så det er egentlig litt rart, at de så ofte kan bli forvekslet med hverandre, syns jeg.

Og jeg har forstått at en med ADHD er svært sosial, i motsetning til en med asperger. Og at vedkommende ikke blir sliten av å være sammmen med andre mennesker.

[Gjest Trinelisa]

Har tatt kopi av innlegget ditt, med egne kommentarer:

Har selv blitt foreslått uføretrygd da jeg var på arbeidstreningssenteret og inne på et sykehus.Kom til og med ut på en nevropsykologisk test at jeg hadde så store kognitive svikt at jeg oppfylte kriteriene for uførepensjon.

Min kommentar:

Jeg har forstått det slik, at alle som har fått diagnostisert en utviklingsforstyrrelse fra F80 - F89 har krav på uførepensjon, uansett kognitive svikt eller ikke.

I mitt tilfelle så er det godt dokumentert, den søknaden som foreligger til trygdekontoret.

Kommentar slutt!

Det jeg lurer på da er om det er normalt at folk som tidligere har fått diagnostisert asperger syndrom har store kognitive svikt, fordi det står der i mot i icd10 systemet f.84 asperger syndrom at man ikke har noen spesiell utfall av kognitive evner.

Min kommentar: nei, jeg har forstått det slik at det ikke er vanlig med store kognitive svikt, tvert imot at den siden av hjernen er meget godt utviklet. Det er utførelsesevnen som er dårlig utviklet hos en med asperger.

Kommentar slutt.

Er enig med hun saksbehandleren din og synes at det er virkelig rart i at din psykolog og din lege anbefalte uføretrygd for deg i og med at du selv beskriver at du er svært oppegående intelligentmeessig med noen problemer, og i og med at du er bare i midten av 30årene (hvis jeg har rett der i din alder)og fremdeles er ung.

Min kommentar: syns ikke saksbehandleren skal kunne spørmålsette en diagnose, som har blitt gitt meg av en lege, det har hun da heller ikke gjort.

Jeg er IKKE OPPEGÅENDE, hvis du har lest noen av innleggene mine her på DOL så ville du skjønne det.

Jeg kan BLI oppegående, dersom jeg får uføretrygd. Det er slik med uføretrygd, nå, at det slett ikke behøver å være en livslang tilstand. Og jeg skal arbeide, jeg har allerede skaffet meg et arbeide, der jeg kan arbeide for uføretrygd, og som er spesielt tilrettelagt med rom for masse hvile og mange pauser.

Kommentar slutt.

Likevel så har hun ikke lov å "kjefte på deg" i og med at din psykolog og lege har kommet med sine forslag.Hun vil nok bare gi uttrykk for sine meninger angående den uføretrygdesaken din.

Min kommentar: hun har ikke kjeftet på meg, vi hadde en diskusjon over telefonen. Det hun kjeftet på meg for, var at jeg ikke hadde kommet til et møte som jeg ikke hadde fått beskjed om, som ergo var hennes feil. Og vi vil alltid være uenige om den uføretrygden, fordi det er uføretrygd jeg vil og skal ha. Psykologen min mente at jeg skulle ikke behøve å rettferdigjøre uføretrygd med noe som helst annet enn diagnosen min, jeg behøvde ikke trekke inn hverken angst eller depresjon, som er mine tilleggslidelser.

Kommentar slutt.

Jeg har blitt fortalt om å få/søke om uføretrygd er opp til deg.Hvis du ikke vil ha uføretrygd, så kan ingen tvinge deg til å få det.Hvis du vil ha uføretrygd, så kan du søke om det.

Jeg har søkt uføretrygd, fordi det er det jeg vil ha. Og akter ikke å rettferdigjøre det for noen. Det finnes dom fra 2001 på at en person med asperger syndrom, ble tilkjent uføretrygd med utbetaling fra søketidspunkt, og pensjonsberegning fra 1987, da han fylte 18 år. Mao: ung ufør.

Kommentar slutt.

Om personen vil ha uføretrygd er noe som personen selv bestemmer,og det er verken ingen behandlere eller leger som bestemmer det, for dem kan bare komme med uttalelser. For det dreier seg om deg og livet ditt, og ikke andres sine liv.Det ble iallefall jeg fortalt av arbeidstreningssenteret i og med at jeg protesterte på forslaget om uføretrygd.

Min kommentar:

Dette er selvsagt ditt valg, og du er så ung, at jeg ville ikke råde deg til å ta uføretrygd, heller, det kan hende det skal kunne gå an å attføre deg til arbeidslivet, at du skal kunne ha en helt vanlig jobb.

Men vær oppmerksom på følgene av å overanstrenge seg, det er ikke noe godt å sitte i en jobb som man egentlig ikke behersker, selv om det tilsynelatende ser slik ut. Du kan få ganske sterke belastningslidelser på sikt av å være i en arbeidssituasjon som for deg er svært belastende, men som for andre mennesker ikke oppleves så belastende.

Kommentar slutt.

Selv så ble jeg frarådet av både min fastlege og min behandler å søke om uføretrygd, fordi dem mente på at det ikke var noen god løsning å gå hjemme og å få penger.Siden jeg var ung, så var det ikke noen mening i det og jeg hadde hele livet foran meg.Jeg burde da heller komme meg ut i en vanlig jobb ved hjelp av tiltaket yrkesrettet attføring.

Min kommentar:

Og det er vel og bra, det, at du synes dette, og behandlerne dine har funnet ut at dette er det beste for deg. Det skulle la seg gjøre, å kunne finne en arbeidsplass som fungerte for deg, vil jeg tro.

Kommentar slutt.

Da var det bedre å bli prøvd ut i yrkesrettet attføring. Det tiltaket har jeg allerede vært i nesten 3år, og har også blitt skrevet ut på rehabiliteringspenger noen ganger.Av yrkesrettet attføring har jeg vært innom et arbeidstreningssenter og tiltaket arbeid med bistand.

Min kommentar: Jeg har også vært under tiltak i 3 år.

Det har også tidligere vært mistanke til at jeg har ADD/ADHD, for det kom jeg ut med kriteriene på den nevropsykologiske testen som jeg hadde.

Min kommentar: Ja, jeg syns ikke du virker som en typisk asperger, det må jeg nesten få lov til å si. Så jeg undrer meg om du har tatt alle de testene som skal til, for å fastslå hva det er du egentlig har.

Hva er forskjellen på å tilrettelegge ting på jobb og skole for en med ADHD og en som har Asperger syndrom? Ut i fra det jeg har hørt så er det to helt forskjellige slags måter man går da fram på for å tilrettelegge ting for personen både i jobb og skolesammenheng

Min kommentar: ja, en som har asperger, har ofte behov for skjermede omgivelser, tåler ikke så godt omskiftninger i miljø, liker ofte å være sammen med mennesker, men blir sliten av det, så det er nødvendig med pauser. Og så finnes det ingen medikamentell behandling. Det gjør det for mennesker med ADHD, det er en tilstand som kan behandles med medikamenter.

ADHD og asperger syndrom, er egentlig to helt forskjellige lidelser, så det er egentlig litt rart, at de så ofte kan bli forvekslet med hverandre, syns jeg.

Og jeg har forstått at en med ADHD er svært sosial, i motsetning til en med asperger. Og at vedkommende ikke blir sliten av å være sammmen med andre mennesker.

Hei igjen!

Tusen takk for at du svarte på mitt innlegg og takk for utfyllende svar når det gjaldt forskjell på tilrettelegging av folk med Asperger syndrom og folk med ADHD.

Selv har jeg opplevd da jeg var på attføringssenteret at når arbeidsoppgavene ble utdelt så satte de sjefene på avdelingen meg til å jobbe helt alene borte i en krok for meg selv,noe som jeg reagerte på og laget et stort opprør da.Det medførte da til at det stod i rapporten at jeg var irritabel, og forlot plassen min ofte på grunn av at jeg ble distrahert.

Grunnen til at jeg forlot plassen var fordi jeg ville ha omgang med folk, og slå av en prat.Ikke være asosial slik som dem ville at jeg skulle være for meg selv.

Et av hovedmålene i handlingsplanen min på attføringssenteret var sosial fungering og trening,men åssen i all verden kunne jeg trene på det når sjefene på avdelingen plasserte meg til stadighet helt for meg selv borte i en krok.

Ikke fikk jeg noen vanskelige oppgaver som å skru lamper heller, for den eneste oppgaven jeg fikk var å legge forskjellige ting i poser og stifte sammen posene, noe som var et repetivt arbeid som jeg holdt på med i 3måneder.

Jeg klaget på at det var kjedelig og laget også et såkalt leven av det.Kranglet da ofte med sjefen som påstod at jeg var utålmodig av meg,noe som også ble skrevet ned i avslutningsrapporten da jeg sluttet der på attføringssenteret.

Dem trodde antageligvis at jeg ikke kunne mer enn det, og måtte ha ensformig arbeid i og med at jeg tidligere hadde fått diagnosen Asperger syndrom.

Om jeg har Asperger syndrom er det noe som alle mine behandlere som har hatt meg opp gjennom årene er svært uenige om.Noen mener på at jeg har Asperger(bupp,aetat,vopp og kommunehelsetjenesten),mens andre mener at jeg har ADHD (familien,min nye behandler, sykehuset, habiliteringstjenesten for autismeseksjonen og asperger syndrom).

Kjæresten min måtte derimot jobbe sammen med andre folk og skru mange lamper, men etter som jeg forstod på kjæresten min så ville han mye heller å sitte alene borte i en krok å jobbe enn å sitte sammen med en haug folk.

Når det gjelder kognitive svikt, så fikk jeg beskjed av en av mine tidligere behandlere at det var vanlig og et kriteritum for folk som har Aspergerdiagnosen å ha kognitive svikt.Da slo jeg opp i icd10 systemet som jeg lastet ned fra nettet, og leste der at folk som har Asperger syndrom ikke har kognitive svikt eller utfall.Så nå begynner jeg å lure hvem av disse utsagnene som er riktige der.

Var på et møte med arbeid med bistand og forklarte litt om diverse ting.Da sa tilretteleggeren min at hvis det stemte at jeg hadde ADHD, så krevdes det en helt annen slags form for tilrettelegging av arbeidsplassen og sitasjonen enn det folk med Asperger fikk.Vet du om noen mer ting som er forskjellig tilrettelagt for disse to gruppene.

ADHD kunne behandles med medisiner,noe som ikke Asperger syndrom diagnosen kunne gjøres.

[Mimmy]

Hei igjen!

Tusen takk for at du svarte på mitt innlegg og takk for utfyllende svar når det gjaldt forskjell på tilrettelegging av folk med Asperger syndrom og folk med ADHD.

Selv har jeg opplevd da jeg var på attføringssenteret at når arbeidsoppgavene ble utdelt så satte de sjefene på avdelingen meg til å jobbe helt alene borte i en krok for meg selv,noe som jeg reagerte på og laget et stort opprør da.Det medførte da til at det stod i rapporten at jeg var irritabel, og forlot plassen min ofte på grunn av at jeg ble distrahert.

Grunnen til at jeg forlot plassen var fordi jeg ville ha omgang med folk, og slå av en prat.Ikke være asosial slik som dem ville at jeg skulle være for meg selv.

Et av hovedmålene i handlingsplanen min på attføringssenteret var sosial fungering og trening,men åssen i all verden kunne jeg trene på det når sjefene på avdelingen plasserte meg til stadighet helt for meg selv borte i en krok.

Ikke fikk jeg noen vanskelige oppgaver som å skru lamper heller, for den eneste oppgaven jeg fikk var å legge forskjellige ting i poser og stifte sammen posene, noe som var et repetivt arbeid som jeg holdt på med i 3måneder.

Jeg klaget på at det var kjedelig og laget også et såkalt leven av det.Kranglet da ofte med sjefen som påstod at jeg var utålmodig av meg,noe som også ble skrevet ned i avslutningsrapporten da jeg sluttet der på attføringssenteret.

Dem trodde antageligvis at jeg ikke kunne mer enn det, og måtte ha ensformig arbeid i og med at jeg tidligere hadde fått diagnosen Asperger syndrom.

Om jeg har Asperger syndrom er det noe som alle mine behandlere som har hatt meg opp gjennom årene er svært uenige om.Noen mener på at jeg har Asperger(bupp,aetat,vopp og kommunehelsetjenesten),mens andre mener at jeg har ADHD (familien,min nye behandler, sykehuset, habiliteringstjenesten for autismeseksjonen og asperger syndrom).

Kjæresten min måtte derimot jobbe sammen med andre folk og skru mange lamper, men etter som jeg forstod på kjæresten min så ville han mye heller å sitte alene borte i en krok å jobbe enn å sitte sammen med en haug folk.

Når det gjelder kognitive svikt, så fikk jeg beskjed av en av mine tidligere behandlere at det var vanlig og et kriteritum for folk som har Aspergerdiagnosen å ha kognitive svikt.Da slo jeg opp i icd10 systemet som jeg lastet ned fra nettet, og leste der at folk som har Asperger syndrom ikke har kognitive svikt eller utfall.Så nå begynner jeg å lure hvem av disse utsagnene som er riktige der.

Var på et møte med arbeid med bistand og forklarte litt om diverse ting.Da sa tilretteleggeren min at hvis det stemte at jeg hadde ADHD, så krevdes det en helt annen slags form for tilrettelegging av arbeidsplassen og sitasjonen enn det folk med Asperger fikk.Vet du om noen mer ting som er forskjellig tilrettelagt for disse to gruppene.

ADHD kunne behandles med medisiner,noe som ikke Asperger syndrom diagnosen kunne gjøres.

Hei!

Jeg gjør sånn som jeg gjorde sist gang: svarer med egne kommentarer innimellom det du skriver.

Tusen takk for at du svarte på mitt innlegg og takk for utfyllende svar når det gjaldt forskjell på tilrettelegging av folk med Asperger syndrom og folk med ADHD.

Selv har jeg opplevd da jeg var på attføringssenteret at når arbeidsoppgavene ble utdelt så satte de sjefene på avdelingen meg til å jobbe helt alene borte i en krok for meg selv,noe som jeg reagerte på og laget et stort opprør da.Det medførte da til at det stod i rapporten at jeg var irritabel, og forlot plassen min ofte på grunn av at jeg ble distrahert.

MIN KOMMENTAR: en med asperger, ville nok heller ikke trives med å sitte helt alene i en krok hele dagen, uten å ha kontakt med andre. Men ville sette pris på å kunne styre sin sosiale omgang selv, f.eks. med å kunne lukke døra, ikke ha gjennomgang på arbeidsstedet osv...med andre ord en delvis skjermet arbeidsplass, der man selv kan velge, hvor sosial man har lyst eller energi til å være. KOMMENTAR SLUTT

Grunnen til at jeg forlot plassen var fordi jeg ville ha omgang med folk, og slå av en prat.Ikke være asosial slik som dem ville at jeg skulle være for meg selv.

Et av hovedmålene i handlingsplanen min på attføringssenteret var sosial fungering og trening,men åssen i all verden kunne jeg trene på det når sjefene på avdelingen plasserte meg til stadighet helt for meg selv borte i en krok.

MIN KOMMENTAR: Nei, dette syntes jeg hørtes lite hensiktsmessig ut, uansett om du har asperger eller du har AD/HD. Det er flere ting som jeg reagerer på her. Dersom du har asperger syndrom, så finnes det ingen form for trening (sosial eller annen) eller terapi som avhjelper den lidelsen, tvert imot så må man tilpasse omgivelsene og holdningene i miljøet til den som har asperger, det er det som er nøkkelen i hele tilretteleggingsarbeidet. De fleste som har asperger syndrom, har tilbakelagt år etter år med intens sosial trening. Så det er ikke trening som mangler, snarere å kunne akseptere seg selv som den man er. Toleranse er et viktig nøkkelord her. KOMMENTAR SLUTT

Ikke fikk jeg noen vanskelige oppgaver som å skru lamper heller, for den eneste oppgaven jeg fikk var å legge forskjellige ting i poser og stifte sammen posene, noe som var et repetivt arbeid som jeg holdt på med i 3måneder.

MIN KOMMENTAR: mennesker med asperger syndrom skal da slett ikke ha repetive oppgaver, i større grad enn andre. Det eksisterer ikke mental retardasjon ved asperger syndrom, den kognitive funksjonen er vanligvis normal eller litt høyere enn normalt. Jeg har forstått, at for mennesker med AD/HD så har de også intelligens innenfor normalområdet.

Og skal derfor heller ikke ha repetive oppgaver. Ikke rart at du syntes dette var kjedelig. KOMMENTAR SLUTT

Jeg klaget på at det var kjedelig og laget også et såkalt leven av det.Kranglet da ofte med sjefen som påstod at jeg var utålmodig av meg,noe som også ble skrevet ned i avslutningsrapporten da jeg

sluttet der på attføringssenteret.

Dem trodde antageligvis at jeg ikke kunne mer enn det, og måtte ha ensformig arbeid i og med at jeg tidligere hadde fått diagnosen Asperger syndrom.

MIN KOMMENTAR: helt feilaktig oppfatning av diagnosen.

Om jeg har Asperger syndrom er det noe som alle mine behandlere som har hatt meg opp gjennom årene er svært uenige om.Noen mener på at jeg har Asperger(bupp,aetat,vopp og kommunehelsetjenesten),mens andre mener at jeg har ADHD (familien,min nye behandler, sykehuset, habiliteringstjenesten for autismeseksjonen og asperger syndrom).

MIN KOMMENTAR: Det er ingen fagpersoner som hittil har bestridt diagnosen min.

KOMMENTAR SLUTT

Kjæresten min måtte derimot jobbe sammen med andre folk og skru mange lamper, men etter som jeg forstod på kjæresten min så ville han mye heller å sitte alene borte i en krok å jobbe enn å sitte sammen med en haug folk.

Når det gjelder kognitive svikt, så fikk jeg beskjed av en av mine tidligere behandlere at det var vanlig og et kriteritum for folk som har Aspergerdiagnosen å ha kognitive svikt.Da slo jeg opp i icd10 systemet som jeg lastet ned fra nettet, og leste der at folk som har Asperger syndrom ikke har kognitive svikt eller utfall.Så nå begynner jeg å lure hvem av disse utsagnene som er riktige der.

MIN KOMMENTAR: alt det jeg har lest om asperger, så står det ikke noe om at det skal være noe kriterie å ha kognitive svikt. Jeg har ikke det, ihvertfall.

Og tror ikke at du har det heller.

Men jeg har svikt når det gjelder å oppfatte ikke-verbale signaler, blant annet. Har kopiert beskrivelse fra autismeforeningen sin side, om asperger syndrom, der står det at en person med asperger har: - begrenset evne til sosial omgang - spesielle og begrensede interesser - sterk uvilje mot endringer i omgivelser og rutiner

- tale-, språk- og kommunikasjonsproblemer

- svak bevegelsesmotorikk

Misforståtte personer

Personer med Aspergers syndrom skiller seg i alminnelighet ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det kan være vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd. De blir ofte misforstått og blir ofte oppfattet som uhøflige uoppdragne. Til tross for normal intelligens har de store avvik når det gjelder:

evne til innlevelse (empati)

evne til å organisere sin tilværelse

evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser

Link til denne siden:

http://ww2.autismeforeningen.no/side.php?mid=6

KOMMENTAR SLUTT.

Var på et møte med arbeid med bistand og forklarte litt om diverse ting.Da sa tilretteleggeren min at hvis det stemte at jeg hadde ADHD, så krevdes det en helt annen slags form for tilrettelegging av arbeidsplassen og sitasjonen enn det folk med Asperger fikk.Vet du om noen mer ting som er forskjellig tilrettelagt for disse to gruppene.

MIN KOMMENTAR: jeg har ingen tilrettelegger, egentlig, så jeg vet ikke så mye om det. Men jeg har jo et inntrykk av at de som har trodd du hadde asperger, ikke vet så mye om asperger diagnosen.

Konvensjonell intelligens er vanligvis høyere enn hos gjennomsnittet av befolkningen, hos mennesker med asperger syndrom.

ADHD kunne behandles med medisiner,noe som ikke Asperger syndrom diagnosen kunne gjøres.

MIN KOMMENTAR: det er helt riktig. AD/HD kan behandles medikamentelt. Det kan man ikke ved asperger syndrom.

[Gjest Trinelisa]

Hei!

Jeg gjør sånn som jeg gjorde sist gang: svarer med egne kommentarer innimellom det du skriver.

Tusen takk for at du svarte på mitt innlegg og takk for utfyllende svar når det gjaldt forskjell på tilrettelegging av folk med Asperger syndrom og folk med ADHD.

Selv har jeg opplevd da jeg var på attføringssenteret at når arbeidsoppgavene ble utdelt så satte de sjefene på avdelingen meg til å jobbe helt alene borte i en krok for meg selv,noe som jeg reagerte på og laget et stort opprør da.Det medførte da til at det stod i rapporten at jeg var irritabel, og forlot plassen min ofte på grunn av at jeg ble distrahert.

MIN KOMMENTAR: en med asperger, ville nok heller ikke trives med å sitte helt alene i en krok hele dagen, uten å ha kontakt med andre. Men ville sette pris på å kunne styre sin sosiale omgang selv, f.eks. med å kunne lukke døra, ikke ha gjennomgang på arbeidsstedet osv...med andre ord en delvis skjermet arbeidsplass, der man selv kan velge, hvor sosial man har lyst eller energi til å være. KOMMENTAR SLUTT

Grunnen til at jeg forlot plassen var fordi jeg ville ha omgang med folk, og slå av en prat.Ikke være asosial slik som dem ville at jeg skulle være for meg selv.

Et av hovedmålene i handlingsplanen min på attføringssenteret var sosial fungering og trening,men åssen i all verden kunne jeg trene på det når sjefene på avdelingen plasserte meg til stadighet helt for meg selv borte i en krok.

MIN KOMMENTAR: Nei, dette syntes jeg hørtes lite hensiktsmessig ut, uansett om du har asperger eller du har AD/HD. Det er flere ting som jeg reagerer på her. Dersom du har asperger syndrom, så finnes det ingen form for trening (sosial eller annen) eller terapi som avhjelper den lidelsen, tvert imot så må man tilpasse omgivelsene og holdningene i miljøet til den som har asperger, det er det som er nøkkelen i hele tilretteleggingsarbeidet. De fleste som har asperger syndrom, har tilbakelagt år etter år med intens sosial trening. Så det er ikke trening som mangler, snarere å kunne akseptere seg selv som den man er. Toleranse er et viktig nøkkelord her. KOMMENTAR SLUTT

Ikke fikk jeg noen vanskelige oppgaver som å skru lamper heller, for den eneste oppgaven jeg fikk var å legge forskjellige ting i poser og stifte sammen posene, noe som var et repetivt arbeid som jeg holdt på med i 3måneder.

MIN KOMMENTAR: mennesker med asperger syndrom skal da slett ikke ha repetive oppgaver, i større grad enn andre. Det eksisterer ikke mental retardasjon ved asperger syndrom, den kognitive funksjonen er vanligvis normal eller litt høyere enn normalt. Jeg har forstått, at for mennesker med AD/HD så har de også intelligens innenfor normalområdet.

Og skal derfor heller ikke ha repetive oppgaver. Ikke rart at du syntes dette var kjedelig. KOMMENTAR SLUTT

Jeg klaget på at det var kjedelig og laget også et såkalt leven av det.Kranglet da ofte med sjefen som påstod at jeg var utålmodig av meg,noe som også ble skrevet ned i avslutningsrapporten da jeg

sluttet der på attføringssenteret.

Dem trodde antageligvis at jeg ikke kunne mer enn det, og måtte ha ensformig arbeid i og med at jeg tidligere hadde fått diagnosen Asperger syndrom.

MIN KOMMENTAR: helt feilaktig oppfatning av diagnosen.

Om jeg har Asperger syndrom er det noe som alle mine behandlere som har hatt meg opp gjennom årene er svært uenige om.Noen mener på at jeg har Asperger(bupp,aetat,vopp og kommunehelsetjenesten),mens andre mener at jeg har ADHD (familien,min nye behandler, sykehuset, habiliteringstjenesten for autismeseksjonen og asperger syndrom).

MIN KOMMENTAR: Det er ingen fagpersoner som hittil har bestridt diagnosen min.

KOMMENTAR SLUTT

Kjæresten min måtte derimot jobbe sammen med andre folk og skru mange lamper, men etter som jeg forstod på kjæresten min så ville han mye heller å sitte alene borte i en krok å jobbe enn å sitte sammen med en haug folk.

Når det gjelder kognitive svikt, så fikk jeg beskjed av en av mine tidligere behandlere at det var vanlig og et kriteritum for folk som har Aspergerdiagnosen å ha kognitive svikt.Da slo jeg opp i icd10 systemet som jeg lastet ned fra nettet, og leste der at folk som har Asperger syndrom ikke har kognitive svikt eller utfall.Så nå begynner jeg å lure hvem av disse utsagnene som er riktige der.

MIN KOMMENTAR: alt det jeg har lest om asperger, så står det ikke noe om at det skal være noe kriterie å ha kognitive svikt. Jeg har ikke det, ihvertfall.

Og tror ikke at du har det heller.

Men jeg har svikt når det gjelder å oppfatte ikke-verbale signaler, blant annet. Har kopiert beskrivelse fra autismeforeningen sin side, om asperger syndrom, der står det at en person med asperger har: - begrenset evne til sosial omgang - spesielle og begrensede interesser - sterk uvilje mot endringer i omgivelser og rutiner

- tale-, språk- og kommunikasjonsproblemer

- svak bevegelsesmotorikk

Misforståtte personer

Personer med Aspergers syndrom skiller seg i alminnelighet ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det kan være vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd. De blir ofte misforstått og blir ofte oppfattet som uhøflige uoppdragne. Til tross for normal intelligens har de store avvik når det gjelder:

evne til innlevelse (empati)

evne til å organisere sin tilværelse

evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser

Link til denne siden:

http://ww2.autismeforeningen.no/side.php?mid=6

KOMMENTAR SLUTT.

Var på et møte med arbeid med bistand og forklarte litt om diverse ting.Da sa tilretteleggeren min at hvis det stemte at jeg hadde ADHD, så krevdes det en helt annen slags form for tilrettelegging av arbeidsplassen og sitasjonen enn det folk med Asperger fikk.Vet du om noen mer ting som er forskjellig tilrettelagt for disse to gruppene.

MIN KOMMENTAR: jeg har ingen tilrettelegger, egentlig, så jeg vet ikke så mye om det. Men jeg har jo et inntrykk av at de som har trodd du hadde asperger, ikke vet så mye om asperger diagnosen.

Konvensjonell intelligens er vanligvis høyere enn hos gjennomsnittet av befolkningen, hos mennesker med asperger syndrom.

ADHD kunne behandles med medisiner,noe som ikke Asperger syndrom diagnosen kunne gjøres.

MIN KOMMENTAR: det er helt riktig. AD/HD kan behandles medikamentelt. Det kan man ikke ved asperger syndrom.

Takker så mye igjen for svarene og linken som jeg fikk av deg!Hyggelig at du vil svare på mine innlegg.Setter forresten også pris på dine svar.

Når det gjelder kognitive svikt, så kom jeg ut på den nevropsykologiske testen at je hadde så alvorlige nedsatt kognitive svikt blant annet både i utførselsevne,verbale og teoretiske evner.

Hadde dessuten også alvorlig nedsatt evne til å løse og takle konflikter på en konstruktiv måte.Til og med intellektuelle lå litt under enn det som var normalt for min alder i og med at det viste seg på den testen at jeg hadde svært dårlig fremmedordforråd og ikke kunne tenke abstrakt.Altså ikke kunne tolke vanskelige tegninger og ordtak.

Er ikke det folk med Asperger syndrom, som kan en del fremmedord i norsken?Hvordan er det med deg når det gjaldt karakterer i norskfaget?Jeg holdt på å stryke i norskfaget på videregående skole.

Grunnen til at jeg får tilleggsytelse som ung ufør i tillegg til yrkesrettet attføring, var fordi resultatet av de kognitive sviktene som jeg kom ut med på den testen var så alvorlig nedsatt, at jeg oppfylte kravet til å få innvilget tilleggytelse til uførepensjon.

Stod også i rapporten at jeg kom ut med kriteriene til ADHD, og at kun min kognitive svikt hadde det samme mønsteret som en person som har Asperger syndrom

Var også på et møte med den gamle behandlern min og den nye behandleren min der hvor dem diskuterte litt av hvert.Hun nye behandleren min brakte temaet ADHD på banen.Den gamle behandleren min sa da at det var en uaktuell og uriktig problemstilling fordi jeg har Asperger syndrom. Da svarte min nye behandler at hun opplevde at hun fikk mye mer kontakt med meg enn det som var vanlig for en person som hadde Asperger diagnosen.

[Mimmy]

Takker så mye igjen for svarene og linken som jeg fikk av deg!Hyggelig at du vil svare på mine innlegg.Setter forresten også pris på dine svar.

Når det gjelder kognitive svikt, så kom jeg ut på den nevropsykologiske testen at je hadde så alvorlige nedsatt kognitive svikt blant annet både i utførselsevne,verbale og teoretiske evner.

Hadde dessuten også alvorlig nedsatt evne til å løse og takle konflikter på en konstruktiv måte.Til og med intellektuelle lå litt under enn det som var normalt for min alder i og med at det viste seg på den testen at jeg hadde svært dårlig fremmedordforråd og ikke kunne tenke abstrakt.Altså ikke kunne tolke vanskelige tegninger og ordtak.

Er ikke det folk med Asperger syndrom, som kan en del fremmedord i norsken?Hvordan er det med deg når det gjaldt karakterer i norskfaget?Jeg holdt på å stryke i norskfaget på videregående skole.

Grunnen til at jeg får tilleggsytelse som ung ufør i tillegg til yrkesrettet attføring, var fordi resultatet av de kognitive sviktene som jeg kom ut med på den testen var så alvorlig nedsatt, at jeg oppfylte kravet til å få innvilget tilleggytelse til uførepensjon.

Stod også i rapporten at jeg kom ut med kriteriene til ADHD, og at kun min kognitive svikt hadde det samme mønsteret som en person som har Asperger syndrom

Var også på et møte med den gamle behandlern min og den nye behandleren min der hvor dem diskuterte litt av hvert.Hun nye behandleren min brakte temaet ADHD på banen.Den gamle behandleren min sa da at det var en uaktuell og uriktig problemstilling fordi jeg har Asperger syndrom. Da svarte min nye behandler at hun opplevde at hun fikk mye mer kontakt med meg enn det som var vanlig for en person som hadde Asperger diagnosen.

På videregående hadde jeg best karakterer i språkfag. Ellers var jeg nok veldig gjennomsnittlig, hva karakterer angikk. Til tross for at mine kognitive evner (lære-evner) er såpass høye som de er.

De testene som har blitt utført på meg, viser at jeg har relativt dårlig utførelsesevne, og at jeg har vanskeligheter når det gjelder ikke verbale uttrykksformer, slik at jeg oppfatter ting litt tregt, og arbeider tregt.

[Gjest Trinelisa]

På videregående hadde jeg best karakterer i språkfag. Ellers var jeg nok veldig gjennomsnittlig, hva karakterer angikk. Til tross for at mine kognitive evner (lære-evner) er såpass høye som de er.

De testene som har blitt utført på meg, viser at jeg har relativt dårlig utførelsesevne, og at jeg har vanskeligheter når det gjelder ikke verbale uttrykksformer, slik at jeg oppfatter ting litt tregt, og arbeider tregt.

Fint å høre at du hadde best karakter i språk på videregående fag.Gikk selv allmennpåbygningsår, og fikk da karakteren 2 i norsk skriftlig.

Det var så flaut å få karakteren 2 i norsk i og med at det var bare jeg som var norsk som fikk denne karakteren + 2 jenter til fra Somalia.Det gjorde ikke bra på selvtilliten,men fikk derimot karakteren 3 i muntlig.

Fikk karakteren 2 på grunn av at jeg ikke svarte på det oppgavene spurte om,men der i mot på noe helt annet.Jeg leste vel antageligvis ikke oppgaven ordentlig eller kanskje jeg ikke forstod den.Skrev ikke mange sider nok heller til å få en bra karakter, sa min lærer til meg.

Er det sånn med folk som har Asperger syndrom at dem misforstår lett skriftlige norskoppgaver og svarer på helt noe annet enn det som blir spurt om i oppgaven?

Fortalte min gamle behandler at jeg holdt nesten på å stryke i norsk skriftlig,men det trodde han ikke på siden jeg skriver helt feilfritt og var flinkere til å formulere meg skriftlig enn muntlig.

Ellers så har jeg ikke så stort ordforråd, og sliter litt med å skrive kompliserte fremmedord, og vite hvordan man skrives det.Fikk da beskjed på testen at jeg ikke helt forstod betydningen av de fremmedordbegrepene.

Hvis han mener på det, så er det jammen meg merkelig at jeg fikk høyere karakter i muntlig enn i skriftlig norsk?

[Mimmy]

Fint å høre at du hadde best karakter i språk på videregående fag.Gikk selv allmennpåbygningsår, og fikk da karakteren 2 i norsk skriftlig.

Det var så flaut å få karakteren 2 i norsk i og med at det var bare jeg som var norsk som fikk denne karakteren + 2 jenter til fra Somalia.Det gjorde ikke bra på selvtilliten,men fikk derimot karakteren 3 i muntlig.

Fikk karakteren 2 på grunn av at jeg ikke svarte på det oppgavene spurte om,men der i mot på noe helt annet.Jeg leste vel antageligvis ikke oppgaven ordentlig eller kanskje jeg ikke forstod den.Skrev ikke mange sider nok heller til å få en bra karakter, sa min lærer til meg.

Er det sånn med folk som har Asperger syndrom at dem misforstår lett skriftlige norskoppgaver og svarer på helt noe annet enn det som blir spurt om i oppgaven?

Fortalte min gamle behandler at jeg holdt nesten på å stryke i norsk skriftlig,men det trodde han ikke på siden jeg skriver helt feilfritt og var flinkere til å formulere meg skriftlig enn muntlig.

Ellers så har jeg ikke så stort ordforråd, og sliter litt med å skrive kompliserte fremmedord, og vite hvordan man skrives det.Fikk da beskjed på testen at jeg ikke helt forstod betydningen av de fremmedordbegrepene.

Hvis han mener på det, så er det jammen meg merkelig at jeg fikk høyere karakter i muntlig enn i skriftlig norsk?

Jeg fikk ikke best karakter i norsk, det var det faget jeg fikk best karakter i! Jeg fikk 5 i skriftlig, 4 i muntlig (standpunkt), hvis jeg husker rett. Men jeg falt en karakter i både muntlig og skriftlig til eksamen, antakeligvis pga tidspresset.

Tror ikke jeg hadde så vanskelig for å skjønne hva oppgaven handlet om....jeg har alltid hatt et aldeles urmerket ordforråd, og kom da også best ut på de testene, hva gjaldt språkforståelse, tallhukommelse og tallforståelse.