Oppgitt NHD el andre..

[Gjest angstnevrose]

Jeg har en kronisk angstlidelse med symtomer som forandrer seg litt. Det vil si jeg har angsten kronisk, men symtombilde endrer seg litt avogtil og glir inn i symtom på andre lidelser. Depp. Osv..

Jeg fikk denne sykdommen når jeg var 20 år og har hatt den hver dag siden.(13 år ca)

Mitt største ønske er å bli frisk eller iallefall bedre slik at jeg bla fungerer i arbeid.

I løpet av alle disse årene har jeg forsøkt medisiner, psykolog osv. Men ingenting har hjulpet meg.

Nå prøver jeg en ny medisin og min psykiater sier at dette er siste forsøk !

Selv om alt dette ikke har virket så har det hjulpet å holde meg oppe, med håpet..

Men hva nå om dette mislykkes..

Er det rett av min psykiater å gi meg opp før jeg gjør det ?

Det er tross alt jeg som har slitt med sykdommen og jeg kan ikke noe for at "hjelperne" ikke kan jobben sin godt nok. Eller sagt på en annen måte, at ingenting har virket for meg. Nb. Jeg er ikke hypokonder.

Hva mener du NHD og andre om dette ?

Takk for svar !

Mvh

[soleil]

Jeg syns det er en dårlig innstilling at man skal gi opp. At en behandler kan komme med noe slikt! FY!

I tillegg til den medisinen du får kan du kanskje prøve kosttilskudd eller en kost hvor du får i deg Omega3/fiskefett og b-vitaminer/folat.

Les om dette her:

http://www.psykiskhelse.no/artikkel.asp?id=1076

http://www.psykiskhelse.no/artikkel.asp?id=1077

Fysisk aktivitet er også bra.

Jeg ville satset på en behandler som kan motivere meg til endring og å jobbe for å få en bedre hverdag.

Resultatene kommer ikke gratis og ikke med en gang, men det er verdt å kjempe for.

Med den rette behandlinga kan du fungere mye bedre, så spør om å bli henvist videre til en med kompetanse på det du sliter med.

[frosken]

Det er lett å forstå at du synes det er skremmende å evt. bli "oppgitt" av din behandler.

På den annen side: Hvis du har fått mer eller mindre intensiv behandling i 13 år, mange behandlingsformer har vært prøvd av kompetente behandlere uten nevneverdig effekt, så er det kanskje på tide å prøve noen år uten behandling. Kanskje vil det gå bedre uten?

Jeg reagerer litt på flg. setning i ditt innlegg: "Det er tross alt jeg som har slitt med sykdommen og jeg kan ikke noe for at "hjelperne" ikke kan jobben sin godt nok. " Dette utsagnet får meg til lure på om du har litt urealistiske forventninger til hva en behandler kan gjøre - og tilsvarende lave krav til egeninnsats. Du fremstiller kanskje deg selv litt som "offer" uten påvirkningskraft i forhold til egen situasjon. Dette er ikke skrevet for å såre deg - men som et svar på din invitasjon om å komme med innspill til det du skrev.

Håper medisinen du prøver nå virker!

[Gjest Stjernemor]

Vi må hjelpe oss selv, behandleren bare støtter oss på veien!

Har du hatt samme behandler i disse tretten årene da? I så fall ville jeg bare prøve en annen. De forskjellige er gode og dårlige på hver sine ting. En må prøve seg fram der akkurat som med medisiner. Desssverre.

[Gjest angstnevrose]

Jeg syns det er en dårlig innstilling at man skal gi opp. At en behandler kan komme med noe slikt! FY!

I tillegg til den medisinen du får kan du kanskje prøve kosttilskudd eller en kost hvor du får i deg Omega3/fiskefett og b-vitaminer/folat.

Les om dette her:

http://www.psykiskhelse.no/artikkel.asp?id=1076

http://www.psykiskhelse.no/artikkel.asp?id=1077

Fysisk aktivitet er også bra.

Jeg ville satset på en behandler som kan motivere meg til endring og å jobbe for å få en bedre hverdag.

Resultatene kommer ikke gratis og ikke med en gang, men det er verdt å kjempe for.

Med den rette behandlinga kan du fungere mye bedre, så spør om å bli henvist videre til en med kompetanse på det du sliter med.

Takk soleil !!

[Gjest angstnevrose]

Det er lett å forstå at du synes det er skremmende å evt. bli "oppgitt" av din behandler.

På den annen side: Hvis du har fått mer eller mindre intensiv behandling i 13 år, mange behandlingsformer har vært prøvd av kompetente behandlere uten nevneverdig effekt, så er det kanskje på tide å prøve noen år uten behandling. Kanskje vil det gå bedre uten?

Jeg reagerer litt på flg. setning i ditt innlegg: "Det er tross alt jeg som har slitt med sykdommen og jeg kan ikke noe for at "hjelperne" ikke kan jobben sin godt nok. " Dette utsagnet får meg til lure på om du har litt urealistiske forventninger til hva en behandler kan gjøre - og tilsvarende lave krav til egeninnsats. Du fremstiller kanskje deg selv litt som "offer" uten påvirkningskraft i forhold til egen situasjon. Dette er ikke skrevet for å såre deg - men som et svar på din invitasjon om å komme med innspill til det du skrev.

Håper medisinen du prøver nå virker!

Takk for svaret ditt. Men jeg har gjort det meste. Blir litt for langt å komme inn på det her..

Men om du i tilfelle tror meg, så er det kun en ting som står igjen da, og det er det biologiske.

Offer..Ja delvis. Arv, gener,miljø.. Noen ganger tipper det mer ene veien eller andre. Tror (vet) jeg..

Men helt greit med innlegget ditt og hva du mener.

Takk.