Er jeg unormal

[Gjest ekkel]

Hei igjen

Lurer på om det er flere som har det slik som jeg, eller er jeg unormal. Etter at jeg ble deprimert og har flere overdoser bak meg, så tenker jeg hver eneste dag på å dø. Som i dag på veg til jobb, gikk tankene hele tiden på om jeg skulle kjøre ut eller møte en trailer. Fornuften sier nei, men hvorfor er tankene der. Har aldri tidligere i livet opplevd det slik. Eller jeg kan sitte på jobben og tenke at nå tar jeg en del tabletter, for så............

Er det flere som har det slik. Dette er kanskje skrevet vel rett frem men slik har jeg det om dagen. Har du noen råd? Er dette normalt, og vil jeg plutselig gjøre alvor, jeg vet ikke selv, og er redd........ Går på Seroxat og en del Sobril. Har ingen kontakt med fastlege eller hun jeg har gått til samtaler hos. Orker ikke ta kontakt.

[Gjest oppogned]

Du er ikke unormal, bare syk. Jeg ville gjøre det for å slippe smerten, fordi jeg var så sliten. Er det sånn for deg også? Du MÅ ta opp kontakten med terapeuten, og det vet du selv!

[Gjest ekkel]

Du er ikke unormal, bare syk. Jeg ville gjøre det for å slippe smerten, fordi jeg var så sliten. Er det sånn for deg også? Du MÅ ta opp kontakten med terapeuten, og det vet du selv!

Føler meg egentlig ikke sliten heller. Sover i grunnen bra, men prøvde fotsoneterapaut som sa jeg ikke fikk den rette tunge søvnen. Smerter, ja hva er det. Vet egentlig ikke om jeg føler noen ting. Tenker du også slik?????l

[Gjest oppogned]

Føler meg egentlig ikke sliten heller. Sover i grunnen bra, men prøvde fotsoneterapaut som sa jeg ikke fikk den rette tunge søvnen. Smerter, ja hva er det. Vet egentlig ikke om jeg føler noen ting. Tenker du også slik?????l

Har hatt! Følte ingen ting, ingen ting var vakkert, Ingen ting var morsomt, orket ikke sosial omgang (tok aldri telefonen), kunne ikke gråte, var ikke redd for å dø, sov bare et par timer på formiddagen (hvis jeg ikke tok sovemedisin) etc. Det er nok mange som har/har hatt det sånn.

[hu']

Jeg kjenner meg også igjen i det du skriver; hadde det slik i etpar år. Dødsønsket var der til stadighet og jeg hadde flere forsøk. (Men jeg lever jo fremdeles, så livskraften var nok sterkere...)

Det finnes hjelp - tro på det! Tving deg selv til å ta kontakt med lege eller terapeut igjen. Kanskje du trenger andre medisiner som kan dempe det psykiske presset. Det er faktisk livsfarlig å gå rundt på den måten du gjør nå - du kan faktisk en dag "lykkes" i dine tanker. Og innerst inne håper jeg du ikke ønsker det?

Det kommer lysere tider. En dag vil du kunne se tilbake på den perioden av ditt liv som et vondt og ufattelig minne. Og være glad for at du holdt ut og fremdeles lever!

[Gjest ekkel]

Jeg kjenner meg også igjen i det du skriver; hadde det slik i etpar år. Dødsønsket var der til stadighet og jeg hadde flere forsøk. (Men jeg lever jo fremdeles, så livskraften var nok sterkere...)

Det finnes hjelp - tro på det! Tving deg selv til å ta kontakt med lege eller terapeut igjen. Kanskje du trenger andre medisiner som kan dempe det psykiske presset. Det er faktisk livsfarlig å gå rundt på den måten du gjør nå - du kan faktisk en dag "lykkes" i dine tanker. Og innerst inne håper jeg du ikke ønsker det?

Det kommer lysere tider. En dag vil du kunne se tilbake på den perioden av ditt liv som et vondt og ufattelig minne. Og være glad for at du holdt ut og fremdeles lever!

Takk for fine ord. Dette innlegget traff meg..........

Føler meg nå helt gåen, og hva skal jeg gjøre nå. Skal snart hjem ifra jobb.

Jeg får tenke på det litt, kanskje det er bedre på mandag.

Tusen takk igjen for gode ord.