Hva nå?

[ulva]

...og der var jeg tilbake igjen. De vil ikke ha så mange pasienter i helgen, så jeg må bli dagpasient og komme tilbake på mandag. Greit nok, for jeg vil ikke være innlagt. Men hvor skal jeg gjøre av meg? Jeg orker ikke hverdagslivet, heller. Og jeg vil ikke ha Risperdal, som de nok en gang prakker på meg. Har tatt det fordi jeg ikke vet hva annet jeg kan gjøre, men orker ikke å stå på det. Livet er så vondt, og jeg orker ikke mer medisiner!

[forbrenner]

Hei ulva.

Det er ikke noen du kan kontakte f.eks ringe når ting blir for vansklig. Så du slipper ha alle tankene som sliter på deg alene.

Bruk forumet også,er mange her inne som bryr seg om deg.

Du er en flott person, med mye ressurser. Det skal ikke være slik det er nå.Husk det.

Håper du får en best mulig helg.

Klem fra Ano

[frosken]

Får du snakket ordentlig med dem ang. medisiner? Og hva sier de til deg ang bivirkningene?

Kanskje må du bare bestemme deg for at du skal tåle bivirkningene en periode - f.eks. tre måneder - før du igjen vurderer skifte... ?

[Gjest oppogned]

Å så fælt! Har du noen du kan være sammen med? Bare henge på liksom, uten at dere trenger å snakke så mye? Jeg har blitt tatt med på biltur etc. og det er så godt, for da er man engasjert, uten å måtte gjøre noe. Tiden bare går... Vet ikke om det er det du trenger nå, men det har hjulpet meg.

[hu']

Kjære deg; hold ut. Det går over og du vil oppleve bedre dager etterhvert. Kanskje må du også holde ut bivirkningene som du får av medisinene. Jeg vil tro at virkningen av dem vil oppveie for bivirkningen. Kanske er det prisen du må betale for et bedre liv. Ofte vil bivirkningene bli mildere etterhvert.

Jeg har selv vært innom mange forskjellige medisiner, med dårlig effekt og en haug av bivirkninger før vi endelig har funnet noe som nå virker. Men også de medisinene har bivirkninger som jeg bare må ta med på kjøpet. Men heldigvis har jeg kunnet redusere dosen ettrhvert.

Jeg har vært veldig langt nede i lang tid og trodde aldri jeg skulle kunne fumgere normalt igjen; at det fantes hjelp. Men nå er jeg på vei tilbake igjen - og jeg tror på at det skal du også oppleve en dag...

Men la noen ta godt vare på deg nå som du har det så tøft, ikke vær alene. Om du ikke orker mann og barn, så vær i samme hus eller oppsøk andre du har tillit til. Du skal ikke leve opp til andres forventninger nå, du skal ta imot omsorg.